For å skape rekruttering til miljøet rundt båthistorie og sjøaktiviteter lanserte Kystlaget Ranfjord tidligere i år et sjøaspirant-program med base på Hemnesberget. Nå er de godt i gang.
Det er sjøen og alt som har med sjøen å gjøre som gjelder i prosjekt Sjøaspirantene, og nå er Kystlaget Ranfjord kommet i gang med den praktiske gjennomføringen av «undervisningen» av de kommende generasjonene
Denne torsdagen var det 13 elever i klasse 8b ved Hemnes sentralskole som var på besøk i Arthur-skøtet. Tidligere har 8a og de eldste barna i Hemnes barnehage vært på besøk, og så skal elevene i femte klasse samt barna i Frikultbarnehagen også innom for sine første leksjoner, tilpasset hvert alderstrinn.
Etter en kjapp velkomst ble elevene delt inn i tre grupper, og de fikk et lite kvarter hver på tre ulike «stasjoner».
Litt historie, litt praktisk
Stein Dahlberg tok seg av «historietimen» ute i det gamle båtlageret, og fortalte både om de gamle båttypene, bruksområder og litt om byggeteknikker.
– Til disse båtene har du to typer seil. Råseil ble mest brukt tidligere, men så gikk de over til noe som kalles sneseil, og det er den typen som er i bruk på dagens seilbåter. Det er mye lettere å manøvrere med, forteller Dahlberg.
– De store råseilene fanger mye vind, og da vil båten fort tippe. For å motvirke dette fylte de båtene med runde steiner i midten som ballast, for å få motvekt til seilkrafta, forklarer han.
– Hvorfor tror dere steinene måtte være runde? Jo, da ville de trille ut om båten kantret, slik at det ble lettere å få den på rett kjøl igjen, legger han til.
Egil Jensen fortalte både om fremgangsmåten for bygging av trebåter i gamle dager, samt en del om vedlikehold og reparasjoner.
– Her synes det godt at vi har skiftet flere sprukne bord, og om dere ser nøye etter ser dere at bordene må produseres ulikt til babord og styrbord side. Ellers vil ikke båten gå rett i vannet, og da blir det fryktelig tungt å ro, forteller Jensen.
Det er liten tvil om at det er lettere å både skjønne og forstå slike praktiske ting når man kommer så tett på kunnskapen.
Knute på tråden
Jostein Kvernmo var for anledningen «knute-guru» og lærte elevene flere klassiske knuter, deriblant båtmannsknop, flaggstikk og dobbelt halvstikk.
– Dobbelt halvstikk er kanskje den knuten som er mest i bruk i båtsammenheng, så den kan det være veldig kjekt å lære seg. Det er i mange tilfeller nok for å holde båten inntil kai, forteller Kvernmo.
Elevene får i tur og orden kyndig veiledning, og om de ikke rekker å bli fullbefarne knutemestre på tida de har til rådighet, så rekker de fint å lære et par.
– Grunnen til at vi trener på dette er at det til slutt blir noe du gjør helt automatisk. Når du da kommer i land med båten, så får du festet den uten at du trenger å tenke deg om. Og det er fint, for enkelte ganger må det gå fort, sier Kvernmo.
– Hva med kjerringknuten?
– Jeg ble spurt om den også på selveste kvinnedagen, ler Kvernmo.
– Jeg vet ikke om historien er riktig, men det sies at det er en knute som er så lett at selv ei kjerring kan lære den. Det var nok slik de tenkte før i tida, smiler han.
Elevene ser ut til å få utbytte av timene i Arthur-skøtet.
– Synes dere det er gjevt med en slik form for skoledag?
– Det er artig å ikke bare sitte med nesen i ei bok, og være med på noe litt annet, sier Frida Marie Lauvbakk.
– Vi skal snart bort på knutestasjonen, og da får vi gjøre noe praktisk også. Det blir som en IQ-test, smiler Angelika Kråkstad.
– Senere i prosjektet skal dere jo prøve dere på klinkbygging av båter. Tror dere at dere får det til?
– Nei, kommer det unisont fra de to jentene.
Tida vil vise om de får rett, eller om «gubbene» i kystlaget klarer å formidle gamle byggekunster til nye generasjoner.
Nybrottsarbeid
Torbjørn Skjæran er prosjektleder for prosjekt Sjøaspirantene. Han forteller at de så langt har fått veldig gode tilbakemeldinger fra de som allerede har vært på besøk.
– Åttendeklassingene som var her på tirsdag var veldig fornøyde, og vi i Kystlaget Ranfjord synes det er skikkelig artig å være i gang med prosjektet, smiler en fornøyd Skjæran.
– Det ligger nokså mye forarbeid bak det vi nå gjør, og jeg føler at vi er kommet fint i gang. Målet er at alle skal lære mye nyttig for å kunne glede seg over friluftsliv i fjæra og på fjorden, sier han.
– Vi merker på ungene at de er engasjerte, kanskje spesielt når de får gjort noe praktisk, legger han til.
– En del av planen for prosjektet er å etablere en camp i Kvalvika, der vi kan ta ungene med på tur, fiske og lære seg å tilberede. Rett og slett kose seg med fjordlivet, fortsetter han.
– Men dette er nybrottsarbeid for alle oss «gubbene» som står bak. Og alt dette foregår på ren dugnad, smiler han.
Lærer Alf-Erik Olufsen fortalte at enkelte av mennene i forkant av undervisningsopplegget var en smule reserverte og skeptiske, på bakgrunn av manglende pedagogisk bakgrunn.
– I slike «fag» er det langt viktigere med erfaringer og direkte kunnskap om det de forteller om, og der har de alt som trengs. Den formelle pedagogikken blir nærmest uvesentlig da, påpeker han.
Dagen ble avsluttet med bilder og film på lerret, og elevene fikk servert hjemmebakt kake og kakao mens de samtidig fikk lære mer om båtbyggerlivet på Hemnesberget.
