Det planlegges fabrikker tilpasset det grønne skiftet både i Rana og Vefsn, nå har turen kommet til Hemnes. Nå kjempes det om Røssågakraften, en stor industrietablering i Hemnes starter nå planfasen.
Ryktene har gått i månedsvis, og politiske møter har gang på gang blitt lukket for allmenheten. Politikerne har fått orienteringer om ulike henvendelser kommunen har fått, det har vært datasenter, hydrogenfabrikker, gruvedrift, avfallsmottak og sikkert litt til.
Det nyeste tilskuddet er Fuella as, en bedrift som er lokalisert i Bergen, og som enda ikke har rukket å fylle ett år. I mandagens formannskapsmøte ble politikerne orientert om at selskapet nå starter den offentlige planprosessen for å bygge en hydrogen-/ammoniakkfabrikk.
Fuella holder foreløpig kortene forholdsvis tett til brystet, men Karl-Johan Lenningsvik hos Hemnes kommune forteller at Fuella i løpet av få dager vil gå offentlig med planene.
Konsekvensutredning
– Det som skjer nå er at oppstarten av planprosessen blir offentliggjort. Det blir da en høringsperiode på seks uker før de kan gå videre, og saken kan behandles politisk. Deretter må det utarbeides en plan som også må ut på høring, dette er så omfattende at det må konsekvensutredes, forklarer Lenningsvik.
Det er blant annet forholdet til reindrift, naturmangfold, vannmiljø og friluftsliv som skal konsekvensutredes.
– Hvilken tidshorisont er det snakk om før en slik planprosess er gjennomført?
– De har nok et litt lengre tidsperspektiv. Vi pleier å si at en slik prosess tar ett år. Det kan gå kjappere om ting går greit, og det kan ta lengre tid. Når prosessen er tilbakelagt må så utbygger avgjøre om og når de skal gå videre til oppstart.
Kamp om energien
Tomta de har sett seg ut er sør for Nedre Røssåga kraftstasjon, og nabotomta til datasenterprosjektet Nordkraft har forsøkt å selge inn de siste årene. Om begge disse prosjektene blir realisert betyr det at de vil benytte store kraftmengder i produksjonen.
– Har dere vært i kontakt med denne bedriften lenge?
– Vi har hatt kontakt en tid, men etter at de kom med et privat planinitiativ har det gått kjapt. Vi forstår det slik at Helgeland Kraft og Statkraft blir kontaktet av mange som er ute etter overskuddskraften i området, sier Lenningsvik.
– Vi har ikke fått noe estimat på hvor mange arbeidsplasser et ferdig anlegg vil skape, men det dreier seg sannsynligvis om noen titalls, og for Hemnes blir dette en betydelig tilvekst i næringslivet, sier Lenningsvik.
Ingen umiddelbar kommunal gevinst
– Hva betyr dette økonomisk for Hemnes kommune, vil dette øke den kommunale andelen av konsesjonskraften som nå tilfaller fylkeskommunen?
– Nei, dette regnes som industri, og kraftforbruket her tas dessverre ikke med i regnestykket.
Bedrifter skatter heller ikke til kommunene, men en eventuell eiendomsskatt kan gi kommunen økte inntekter, i tillegg til skatteinngang fra ansatte som er bosatt i Hemnes.
Fuella skal produsere hydrogen som så skal benyttes til å produsere ammoniakk. Dette krever store energimengder. I dag produseres dette primært av fossile råvarer, slik som gass. Hydrogen og ammoniakk er en såkalt energibærer, der du putter inn energi som så kan tas ut senere, ikke ulikt et batteri. Dette betyr at det er mulig å produsere hydrogen og ammoniakk av så vel fossile energikilder som vannkraft, solkraft eller vindkraft. Fordelen med å omdanne hydrogen til ammoniakk er at det tar mindre plass, og har ingen eksplosjonsfare. Ammoniakk er imidlertid en giftig gass, men lukten avslører raskt utslipp. Hydrogen på sin side er luktfri.
Ammoniakk er også en viktig bestanddel i produksjonen av kunstgjødsel, men i dag benyttes ikke fornybar energi i produksjonen ved Yaras fabrikker. Ammoniakk fra et anlegg i Korgen vil kunne benyttes både til drivstoff i skipsfarten og til produksjon av kunstgjødsel.
Årsaken til at flere ser på produksjon av ammoniakk i det grønne skiftet er at det passer godt som drivstoff for skip ettersom det er mindre plasskrevende enn hydrogen.
Har god tro
Cornel Russi står som initiativtaker bak Fuella, og deres prosjekt i Korgen.
– Hvor sannsynlig er det at dette prosjektet blir gjennomført?
– Det er vanskelig å si, men vi har god tro. De fundamentale betingelsene er gode i Korgen, men det er fortsatt mange brikker som må på plass. Vi har fått gode tilbakemeldinger fra så vel de som bygger slike anlegg som kundene.
Han forklarer hvorfor de først skal produsere hydrogen, for så å omdanne dette til ammoniakk.
– Ammoniakk er en kjent substans, og det er langt enklere å frakte og oppbevare. Den gir mer energi pr volum, og vi får eliminert eksplosjonsfaren hydrogen har. Hydrogen må kjøles ned til 252 minusgrader for å bli flytende, mens ammoniakk blir flytende på 33 minusgrader.
Aksjekapitalen var ved stiftelsen i mai i fjor var lovens minimumsbeløp, 30.000 kroner, men har senere blitt økt til 1 million. De vil nok trenger en større kapitaltilførsel før de kan realisere sine planer, både i Hemnes og andre steder i landet.
