Den gamle og sjeldne arresten fra 1800-tallet på Staulen Gård på Sund skal nå settes i stand med midler fra Kulturminnefondet. Gårdens eier, Anne Bjørnaali Thomassen er svært glad for å kunne bringe det historiske bygget videre.
Det er Kulturminnefondet som forteller om dette i ei pressemelding, der det også kommer frem at de har bevilget 29.000 kroner til sikringstiltak for å hindre ei nær forestående sammenrasing.
Sjeldent bygg
En arrest fra 1800-tallet er ganske sjelden vare i vår tid, spesielt når den står på en gård som Staulen utenfor Hemnesberget. Arresten var tidligere en del av en embetsmannsgård hvor både lensmann og fogd har tatt bolig opp igjennom årene. Bygget ble reist som ett stort bygg, men ble på 70-tallet delt i to. Siden da har begge byggene forfalt, og nå er det prekært å få gjort noe, før bygget sklir helt ut.
– Årsakene er nok dårlige knuter i hjørnet mellom de tilstøtende veggene og ellers svikt i demlingene, eller trepluggene, mellom tømmerstokkene og manglende vertikalbinding ved inngangsdøren. Dette kombinert med mye våt og tung snø i vinter og at veggen over flere tiår har vært utsatt for mye vær og vind, sier entreprenør Steinar Jørgensen som har lang erfaring med å ta vare på kulturminner på Hemnesberget.
Tiltakene som skal utføres er å sette grimer på bygget som hindrer sammenrasing, inntil mer varig istandsetting kan finne sted.
Mange årsaker til fengsling
Det er Anne Bjørnaali Thommassen som eier Staulen, hvor hovedbygningen på gården ble oppført rundt 1865 og består i dag av flere verneverdige bygninger fra omtrent samme periode.
– I tillegg til denne arresten på Staulen fantes det en i Brennesvika og en i Geitvika, forteller Jørgensen.
– Historiene om hvem som tilbrakte tid i disse arrestene ligger nok i det skjulte, og det hadde vært artig å finne dem, sier han.
– De havnet nok her av ulike årsaker. Noen stjal, kanskje fordi det var nødvendig for å i det hele tatt overleve. Og så kunne det være de som hadde leiermål, at de lå sammen med noen de ikke var gift med, legger han til.
– Og skoghogst var også en hyppig årsak til fengsling, skyter gårdeier Bjørnaali Thommassen inn.
– Fra Rana finnes det flere slike historier, og et eller annet sted må det vel finnes rettsprotokoller fra distriktet her også, undrer Jørgensen.
– Jeg ser jo i bygdebøkene fra eldgamle dager at det var knyttet mye myndighet til storgårdene. De kunne nærmest ilegge bøter og fengselsstraff, og det var en annen kultur i den tida. Dersom der ikke var andre oppsynsmenn, så var det storgårdene som hadde et slags overordnet ansvar. Da regjerte de nærmest som væreierne på kysten, og hadde bukta og begge endene, sier Bjørnaali Thommassen.
Spor etter innsatte?
– På veggene inne i arresten er det en del inskripsjoner, men ingen som vi har klart å tyde meningen med, eller hvem som har risset det inn, forteller Bjørnaali Thommassen.
Jørgensen viser frem noen hull i vinduskarmen, som viser hvor gitteret tidligere var montert.
– Jeg har snakket med Anne om dette. Hun har ikke sagt helt ja enda, men vi har lyst til å prøve å reetablere de gitterne, smiler Jørgensen.
– Det blir kjekt å få noen hus «på stell her», ler gårdeieren.
– Og så tenker jeg at det gjør noe med bygda også, at man tar rede på husene som er her. Det har en verdi utover egenverdien for oss som eier dem, legger hun til.
– Det er forresten et nokså stort rom denne arresten. Jeg undrer på om flere kunne bli sittende her samtidig, smiler Jørgensen.
– Hullet i taket her indikerer vel også at det har vært ovn og vedfyring her. Jeg vil tro det ville blitt vel kaldt vinterstid uten noen varmekilde, fortsetter gårdeieren.
– Man kan jo bare forestille seg hvordan det var å bli plassert i en slik arrest, legger hun til.
– I nyere tid ble dette bygget rett og slett brukt som bakstehus og stabbur, så da ble det andre boller enn i tida da det var arrest her, ler hun.
Kulturhistorie
– Vi har lagt vekt på at den kulturhistoriske verdien som ligger i at Staulen representerer embetsmannsstaten i store deler av 1800-tallet. Legg til at arresten er ganske sjelden som bygg i Hemnes i dag, vurderte vi det som viktig å være med på tiltaket, sier direktør i Kulturminnefondet, Simen Bjørgen.
Arresten har fine og tidstypiske detaljer som er sjeldent bra utført, og det samme kan sies om laften. De store nedbørsmengdene det siste året har tæret på et bygg som har opplevd år med forfall. Dette gjør at sikringstiltak må iverksettes snarlig, slik at arresten kan restaureres på ordentlig vis senere. Under krigen var gården åsted for et større slag, hvor kuler bokstavelig talt fløy veggimellom. Den dag i dag er det mange kulekull i bygget, og noen steder sitter kulene fortsatt i.
Mange søkere
Arresten på Staulen er et av mange prosjekt som har får støtte av Kulturminnefondet, og søknadsmengden har vært enorm det siste året.
– Vi mottok et rekordantall søknader i fjor, og det ser like bra ut så langt i år, sier direktør Bjørgen.
– Søknadsveksten er et godt tegn på at folk vil ta vare på kulturmiljøet, og at det blir stadig viktigere å holde på tradisjonshåndverket knyttet til kulturmiljøet og utvikle nye teknikker som er like holdbare som tidligere tiders. Vi gleder oss til å ta imot enda flere søknader i år, avslutter han.
