Margrethe Møllevik vokste opp på Bjerka på 80-tallet. Da var det ikke et alternativ å ha ei anna legning. Hennes møte med det skeive miljøet i Trondheim og Oslo gav henne følelsen av å komme heim. Nå er hun bosatt på Mo og er en av pådriverne for Mo i Rana Pride.
Margrethe Møllevik (45) vokste opp på Bjerka, har bodd i Trondheim og Oslo, er nå bosatt i Mo i Rana og er kjæreste med ei dame.
Ikke et alternativ
– Hvordan var det å vokse opp som skeiv på Bjerka?
– Å ha en annen legning var ikke et tema da jeg vokste opp, jeg visste ikke at det var et alternativ, men følte meg ikke helt som de andre jentene. Når man så finner ut av det og får plassert følelser som man ikke engang visste var mulig er det veldig spesielt, forteller en åpenhjertig Møllevik.
– Jeg var veldig guttete av meg som lita, klipte Barbiedukkene kort, likte å smi og var den første på Bjerka som fikk meg hoppski. Jeg gikk liksom mine egne veier, men da jeg kom i puberteten prøvde jeg å tilpasse meg de andre jentene og gjøre det som ble forventet. Kle meg som dem og hadde langt krøllete hår, forteller Margrethe.
– Hadde jeg visst det jeg vet i dag hadde jeg nok hatt en helt annen oppvekst, legger hun til.
Margrethe forteller at hun var 21 år da hun fortalte omverden at hun var skeiv. Da hadde hun holdt det inni seg et par år, og hadde forhold med gutter bak seg.
Det var som å komme hjem
– Jeg husker den første forelskelsen godt, jeg trodde jeg hadde vært det før også, på videregående, men det stemte nok ikke. En hemmelig forelskelse i ei jente hadde jeg hatt tidligere, men det føltes forbudt. Det var ulovlig, og gav meg klump i magen. Da jeg flyttet til Trondheim ble det annerledes. En bartender viste meg vei til en bar for lesbiske og homofile etter at han var ferdig med skiftet sitt, og jeg sto utenfor og så inn vinduet. Det var mitt første møte med dette miljøet, og første gang jeg så lesbiske og homofile sammen. Jeg sto på gata da baren stengte, og ble bedt med på nach. Jeg takket ja, oppgir Margrete og smiler ettertenksomt.
– Det var som å komme hjem, og jeg tenkte: finnes dette her virkelig?
Den ærlige og kloke dama foran meg forteller at hun fikk sin første jentekjæreste, og at det stort sett ble mottatt positivt.
– Farmor, som jeg kanskje hadde gruet meg mest til å si det til, tok det helt fint. «Det er jo helt vanlig», svarte hun. Det var fint.
Margrete deler tanker rundt mange foreldres reaksjoner på slike beskjeder, og sier at de nok kan reagere litt negativt, men at det handler om at man som foreldre er bekymrede og bare vil det beste for sine barn.
– Så er det jo noen som tenker på neste generasjon også, og frykter at de ikke kan få barnebarn, nevner hun.
Fra Oslo til Mo i Rana
Møllevik meddeler at hun mistet noen venner i det hun kom ut som lesbisk, men at det handlet mest om at hun fikk andre interesser enn det venninnene hadde, og fant seg et annet miljø.
– Jeg var jo ikke interessert i å dra ut på byen for å sjekke opp menn, lenger, ler hun.
Hun flyttet til Oslo og var en del av det skeive miljøet der i tre år før hun flyttet tilbake til Mo i Rana for å ta over Remabutikken i Langneset.
– Jeg fikk først tilbud om å ta over en butikk i Oslo, men jeg var alene med min sønn og svarte at om de kunne gi meg en butikk her nord, takket jeg ja. Her ville det være lettere å være alenemor med familien i nærheten. Så da flyttet vi hit og jeg hatt jobben i ni år nå, klargjør hun.
Å flytte fra det åpne skeive miljøet i Oslo og opp hit var en stor overgang for henne. Det var ikke et slikt miljø på Mo på den tiden, og det var vanskeligere å finne tilhørighet. Margrethe var derfor en av pådriverne for å starte opp Mo i Rana Pride. Hun er ei handlingens dame, og har samarbeidet med Skeiv Ungdom og Fri i Oslo som nå årlig arrangerer Rosa kompetansekurs og Restartkurs for barn og unge i Rana.
Spre kompetanse
– Formålet med dette er først og fremst å spre kompetanse rundt seksualitet og kjønn. Hvis vi får hjelpe én i året er det verdt det! Ungdomsmiljøet har vokst veldig her, og kompetansen som deles i Restartkurset er bred. Man trenger ikke å definere seg som et kjønn, men man kan definere seg om det er det man føler er rett. Vi har kommet langt her på Mo, homofili er ganske akseptert, mens transungdommen har det tøffest, og homo er jo fortsatt et skjellsord, sukker hun.
– Det er skremmende tall i selvmordsstatistikken blant de unge i disse kategoriene.
Margrethe formidler at hun har tro på at det er kunnskapsformidling som skal til for å slå ned mobbing og fremme aksept.
Saken fortsetter under bildet.
– Så må vi få endret strukturen i for eksempel lekebutikker og klesbutikker, på bursdagskort og så videre. Det trenger ikke være ei rosa avdeling som er tiltenkt jenter, og ei anna til guttene. Barna må få velge det de selv vil leke med og kle seg i, og vi må bli mer bevisst ordvalgene våre.
– Noen ønsker å bli kalt hun, andre han eller hen, den ønskede formen for bruk av pronomen må vi ta på alvor, og ikke ta som selvfølge at de unge forelsker seg i noen av motsatt kjønn. Vi kan hjelpe mange med måten vi ordlegger oss på, oppklarer hun.
Vær normkritisk
Møllevik deler tanker om normkritikk, en tanke om at man må gå inn i seg selv og se på hvorfor man reagerer som man gjør når man møter folk som kanskje er ulike oss selv. Tankene våre er et produkt av våre egne forventninger til andre, de normer man er tillært gjennom samfunnet vi omgir oss i, språkbruk og kultur som får oss til å reagere, og her bør man være litt kritisk til seg selv, mener hun.
– Vi har nok en lang vei å gå her enda, før vi slutter å ta ting som en selvfølge ut fra det man ser. Vi jobber med å få ungdomsmiljøet mer aktivt, og ønsker å ha jevnlige møter slik at de som trenger noen kan finne noen å prate med i et trygt miljø. Slik det er nå vet de ikke nødvendigvis om hverandre.
Pride Mo i Rana arrangerer ei hel Prideuke i september, det har de gjort siden 2017.
– Det vi gjør er så viktig. Og det er ikke for å stikke seg ut, eller få oppmerksomhet, men det er en jobb for neste generasjon, for at de skal oppleve mangfold og aksept, fastholder den engasjerte dama.
Prideuke
– Ungdommen er utrolig åpne og de har kommet langt, det er god hjelp i sosiale media hvor man kan treffe folk med de samme tankene som en selv, men det er fortsatt en lang vei igjen til vi har fått bort all kategorisering. Jeg er sikker på at den neste generasjonen vil gjøre en stor forskjell. Så er det også stor forskjell på by og bygd enda, og derfor har jeg et ønske om at vi skal komme oss til skolene i Hemnes kommune også med kursene vi nå har i Rana, poengterer hun.
Møllevik forteller at både Mo i Rana Pride og Pride Rana ungdom er å finne på Facebook.
Når Prideuka skal arrangeres i september i år har de ulike arrangementer som det går an å bestille billetter til allerede nå. Det blir et gratis foredrag for ungdom med håndballdamene Gro og Anja Hammerseng Edin, samt muligheter for voksne å kjøpe seg billett til foredraget.
