Over hele landet åpnes nå ungdomsklubbene igjen, etter at regjeringen lettet vesentlig på koronarestriksjonene 14. januar. I Hemnes kommune jobbes det med løsninger, men klubbene er foreløpig fortsatt stengte.
Ada Eidshagen Menne er samfunnskontakt og internasjonalt ansvarlig i Ungdom og Fritid – Landsforeningen for fritidsklubber og ungdomshus.
Hun sier at de i foreningen, med de nye retningslinjene som trådte i kraft 14. januar, leser det slik at fritidsklubber i sin hverdagslige drift er anbefalt at gruppestørrelsen er på omtrent 20 personer eller etter klasse/kohort innendørs, mens det utendørs er ingen begrensning på antall.
En motkraft til utenforskap
– Hvordan kan ungdomsklubber være med på å utjevne sosiale forskjeller, og hvorfor er dette viktig?
– Fritidsklubben er den fritidsarenaen der ungdom møter færrest barrierer for deltakelse; tilbudet er gratis og påmelding kreves ikke, sier Menne.
– I Norge lever 115.000 barn og unge i lavinntektsfamilier med stor risiko for utenforskap og psykiske vansker. De har i mindre grad enn andre en nær venn og er mindre populære blant jevnaldrende. Deltakelsen i fritidsaktiviteter blant dem med lav sosioøkonomisk status er halvparten så høy som blant dem med høy sosioøkonomisk status, fortsetter hun.
– I fritidsklubbene er det motsatt. Klubbene når alle typer ungdom, men skiller seg fra andre fritidsaktiviteter fordi de når ut til en høyere prosentandel med lav sosioøkonomisk status, flere med minoritetsbakgrunn og flere med sosialt svake relasjoner til skole og foreldre. Samtidig viser forskning at ungdom som bruker klubb har sterkere vennerelasjoner enn andre, og på denne måten kan fritidsklubber være en motkraft til utenforskap, legger hun til.
Ungdatarapporten
– Hva kan du si om Ungdatarapportene? Viser de at ungdomsklubber er med på å redusere utenforskap blant barn og unge?
– De nasjonale ungdatarapportene samler data fra ungdomsundersøkelser som gjennomføres på ungdomsskoler og videregående skoler over hele landet. Her stilles ungdommer spørsmål om ulike temaer, inkludert organisert fritid. Fordi mange av spørsmålene har blitt stilt siden 2010, kan funn over tid også si noe om trender, forklarer Menne.
– Forskningen til disse nasjonale rapportene undersøker ikke sammenheng mellom fritidsklubb og utenforskap, men annen forskning fra samme institutt, NOVA, gjør det. Spesielt vil jeg da trekke fram rapporten «Fritidsklubber i et folkehelseperspektiv» (2019) som viser at fritidsklubb når all ungdom, men samtidig skiller seg fra andre fritidsaktiviteter på særlig tre områder; i klubbene er det flere med lav sosioøkonomisk status, flere ungdom med minoritetsbakgrunn og flere med sosialt svake relasjoner til skole og foreldre, forteller hun.
– Samtidig peker rapporten på at ungdom som bruker klubb har noe sterkere vennerelasjoner enn andre ungdommer, og at dette skyldes klubbens arbeidsform og innretning. Når man ser dette i sammenheng med at NOVA-forskning som også viser at barn og unge i lavinntektsfamilier i mindre grad enn andre har en nær venn og de er mindre populære blant jevnaldrende, blir fritidsklubbenes viktighet i å motvirke utenforskap enda tydeligere, sier hun videre.
– I Hemnes er det primært elever fra mellomtrinn og ungdomsskole som går på ungdomsklubben. Er barn/unge på mellomtrinn og i ungdomsskole regnet som mer sårbare enn f.eks. dem som er kommet i videregående skole?
– Det har jeg dessverre ikke forutsetninger for å si noe om, altså om barn i barneskole- og ungdomsskolealder er mer sårbare enn ungdom på videregående skole, sier Menne.
– Det vi faktisk vet er, som nevnt, at det er en høyere prosentandel med sårbare barn og unge som bruker fritidsklubb versus andre fritidstilbud fordi de er lavterskel, altså gratis og uten påmelding, poengterer hun.
– Vi vet også at fritidsklubbene er en slags førstelinjetjeneste, der ungdomsarbeidere kan fange opp unge som sliter på et tidlig tidspunkt og sette dem i kontakt med et hjelpeapparat. Helt fra oppstarten av fritidsklubber på 1950-tallet har det vært et mål at fritidsklubber skal ha en forebyggende rolle og gi unge et annet tilbud enn å henge på gatehjørnet. Det er fremdeles viktig, sier hun.
Skjerme de unge
– Regjeringen har hele tiden fremholdt det som svært viktig å skjerme barn og unge mot tiltak, og at kommunene må strekke seg langt for å få dette til. Hemnes kommune skriver selv at det må finnes løsninger som ivaretar sentrale føringer før ungdomsklubbene kan åpnes, og at disse løsningene vil basere seg på å ivareta tilbud til barn og unge i størst mulig grad. Hva tenker dere om «konflikten» mellom det å skjerme mot tiltak og å skjerme mot smitte?
– Det vil alltid være en avveining i kost-nytte mellom skjerming mot smitte versus skjerming mot tiltak. Ungdommer er den aldersgruppen som det står selvrapportert dårligst til med under pandemien i følge Psykt Ensom, en ny rapport fra Røde Kors, forteller Menne.
– Hele 82 prosent av jenter og 63 prosent av gutter fra 16 til 19 år er ensomme. Fra et folkehelseperspektiv mener vi at barn og unge bør prioriteres først når samfunnet skal åpnes opp igjen, understreker hun.
– Kan du si noe om frafall med tanke på fritidsklubber?
– Ved å sammenlikne tall fra Ungdatas nasjonale resultater før og under pandemien, finner man at fritidsklubb er den fritidsaktøren som har hatt størst prosentvis fall i aktivitet, hvilket betyr at 30.000 barn og unge har mistet sitt fritidstilbud. Det er en betydelig reduksjon på over 30 prosent, sier Menne.
– I denne sammenhengen er vi spesielt bekymret for sårbare ungdommer; de med lav sosioøkonomisk status, minoritetsbakgrunn og sosialt svake relasjoner til skole, foreldre og venner, som møter flest barrierer for deltakelse på fritidsaktiviteter, og derfor har størst behov for tilgjengelige lavterskeltilbud, avslutter hun.
