Debatten om hvorvidt Hemnes Kommune skal gi et spleisebidrag til flyplassen i Rana eller ikke har i etterkant versert blant annet på Facebook, der engasjementet er stort på begge sider.
Formannskapet i Hemnes kommune behandlet saken om økonomisk støtte til Polarsirkelen Lufthavnutvikling AS i sitt møte 1. februar. Ordfører Paul Asphaug satte i møtet frem følgende forslag: «Hemnes formannskap er positiv til søknad fra PLU om støtte til flyplass, og vil komme tilbake til beløp i KST 24/2 2022.» Ordførers forslag ble enstemmig vedtatt.
Et sentralt spørsmål for mange av de engasjerte debattantene er om Hemnes kommune faktisk har råd til å prioritere en slik bruk av midler eller ei.
Provosert
En av debattdeltagerne som har ytret seg negativt om kommunal støtte til flyplassprosjektet er Hemnes Arbeiderpartis Otto Jonny Derås.
– Du skriver i en post på Facebook at du blir provosert av ordførers «løfter» om bidrag fra Hemnes kommune. Hva er det som provoserer deg?
– Grunnen til at det er provoserende er nettopp det at han lover å stille med kommunal finansiering, uten at det er tatt opp i kommunestyret, svarer Derås.
– Dette er en sak som mange har en mening om, og da er det særdeles viktig at det håndteres deretter. Uttalelsen fra ordfører ignorerer totalt dette faktum, og antyder at det slett ikke betyr noe om noen er imot denne typen pengegaver, fortsetter han.
– Ordfører sier til og med at størrelsen på gaven skal stå i forhold til kommunalt overskudd fra fjoråret. Jeg visste ikke at en kommune kan gå med overskudd? I mine øyne eksisterer ikke noe slikt som overskudd i kommunen, så lenge vi har ugjorte ting, og det har vi mer en nok av, legger han til.
– Ikke en kommunal oppgave
– Er du prinsipielt imot at kommunen skal bidra i spleiselaget, eller vil det være beløpets størrelse som er viktig for deg?
– Ja, jeg er prinsipielt imot å bruke kommunale penger på noe som ikke direkte gir gevinst for innbyggerne i kommunen. Størrelse på beløp er derfor uten betydning for meg. Jeg mener kommunen skal avstå fra å bevilge penger til dette, sier Derås.
– Vi som politikere har et ansvar for å sørge for at midlene vi rår over blir brukt på investeringer i kommunen, og som gagner innbyggerne, sier han videre.
– Hvilke økonomiske prioriteringer ønsker du skal gjøres fra kommunens side i den nærmeste fremtid?
– Vi har mange uløste oppgaver. Kommunen trenger å vedlikeholde skolene, vi trenger å gi ungene uteområder og skoleplasser de kan trives i, sier Derås.
– I Korgen har man kjempet for en idrettshall i mange tiår. Jeg tror det blir uforståelig for mange dersom kommunen deler ut «overskudd» til et flyplassprosjekt som uansett blir bygd, med eller uten vårt bidrag, avslutter han.
Et engangstilfelle
En som er positiv til et kommunalt bidrag i denne spleisen er Jon-Erik Graven.
– Hva synes du om premissene for flyplass-byggingen? Burde ikke dette fullt ut være en offentlig finansiert oppgave?
– Visst burde det være en offentlig finansiert oppgave. Det prinsippet er jeg helt enig i. Så er det også gjerne forskjell på hvordan virkeligheten er, kontra slik vi mener den bør være. Jeg er selv sterk motstander av for eksempel bompenger, som flere har tatt til orde for å sidestille med spleiselaget til den nye storflyplassen, sier Graven.
– Denne analogien er gyldig på visse områder og relativt mangelfull på andre. Bompengeordningen kan og bør reforhandles på bakgrunn av at den stadig setter presedens, all den tid det stadig bygges bompengefinansiert vei. Hvor ofte etableres et luftfartsknutepunkt av den størrelsen som Fagerlia vil bli? Jeg vil påstå: En gang i vår levetid, fortsetter han.
– Å bidra til å løfte regionen gjennom realiseringen av en større flyplass, ser jeg dermed på som et engangstilfelle, og dersom inngangsvilkåret for å få det til er at lokale bidragsytere trør til, ser jeg stort på det og tenker realpolitisk: Hvis valget står mellom å få realisert en større flyplass på Helgeland nå ved hjelp av lokal kapital, versus «å muligens få realisert en større flyplass på Helgeland en gang i fremtiden, der staten burde ta sitt hele og fulle ansvar», vet jeg hva jeg velger. Det er nå jeg lever. Ikke i 2120. Mange velstående og næringsdrivende får i dag kritikk for manglende bidrag i velferdskassen vår, som i utgangspunktet er et spleiselag. I dette tilfellet vil private bidrag redusere den offentlige byrden, noe som flytter deler av kostnaden over på de som faktisk ser nytten av etableringen, legger han til.
Bør gi millionbeløp
– Hvor stort mener du at beløpet fra Hemnes kommune bør være? Hvor langt bør de strekke seg?
– Hemnes kommune bør stå ved sine tidligere lovnader ved både ordførere og andre. 15 millioner kroner er et seriøst bidrag, sier Graven.
– Når man ser at alt fra ordinære lønnsmottagere til mer bemidlede virksomheter og personer gir alt fra 5.000 kroner til flere millioner, legger det en viss føring for hvor Hemnes kommune bør legge seg. Vi er tross alt den største innpendlerkommunen til Rana og vil med all sannsynlighet også fortsette å være det, understreker han.
– Hvilke økonomiske prioriteringer mener du i så fall skal gjøres fra kommunens side i den nærmeste fremtid?
– Bygg gjerne en skikkelig idrettshall i Korgen, i størrelsesorden lik den vi har på Hemnesberget. Det vil dekke behovet kommunens yngste innbyggere har, som dermed også sokner inn under kommunens kjernevirksomhet, samtidig som det ikke knekker nakken på et allerede stramt driftsbudsjett, sier Graven.
– Jeg har selv vært med og stemt for at bevilgningen og byggingen skulle få bedre fremdrift og hurtigere realisering. Det var i 2016. Det er seks år siden. Som en fotnote kan jeg nevne at Hemneshallen i stor grad er bygd på dugnad. Hemnesværingene bidro med over 20.000 dugnadstimer for å få reist storstua vår. Det er ingen grunn for at ikke dugnadsånden skal kunne være like stor i Korgen, fortsetter han.
– Et større bidrag fra Hemnes kommune vil sannsynligvis medføre at andre ting må vike. Hvilke kommunale tilbud/tjenester/investeringer mener du eventuelt må «vike plassen i budsjett-køen» dersom det vil være nødvendig for at Hemnes kommune skal kunne gi et større bidrag i denne spleisen?
– Beløpet bør tas fra disposisjonsfond. Da forhindrer vi at det går ut over drift og andre investeringer, sier Graven.
– Vi har en øvre grense på bruk av disposisjonsfond på 15 millioner. Den fulle oversikten over økonomien foreligger ikke før den 22. februar i år, legger han til.
Styrker fremtidens næringer
– Hvilke verdier mener du den nye flyplassen i Rana vil generere for Hemnes kommune?
– Tallmaterialet som ligger til grunn for beregningene av effektene den nye flyplassen vil gi, er nettopp det: beregninger. Det betyr ikke at de baserer seg på politisert synsing eller ønsketenkning, men at man tar utgangpunkt i seriøs, dokumenterbar og etterprøvbar informasjon, som blant annet sammenstiller de geografiske og demografiske forholdene i området med forhold som ligner, sier Graven.
– Det er i den sammenheng ikke særlig tvilsomt at de mest fremtredende gevinstene av den kommende etableringen vil avstedkomme nærmest der etableringen fysisk manifesterer seg. Helgeland som helhet vil uansett profitere på etableringen. Hemnes vil, som nabokommune til Rana, kunne skilte med en helt annen tilgjengelighet for både folk, tjenester og varer enn hva tilfellet er i dag. Det snakkes stadig oftere og med høyere volum om hva vi skal leve av etter oljen? Svaret på det tror jeg er mangefasettert, men noe av løsningen kan ligge i en satsning på reiselivsnæringen. Skal man først velge en slik vei, må rammebetingelsene i form av god infrastruktur være på plass. Bygger man ikke flyplassen, har man ikke engang muligheten for å velge å benytte seg av den. Strekningen Bodø-Trondheim er den eneste i sitt slag som i dag ikke kan ta ned fly større enn hva Widerøe har i flyparken sin, sier han videre.
– Det er allerede per i dag en merkbar optimisme å spore i hele distriktet. Folk flytter hjem. Yngre generasjoner finner seg til rette og vil bidra. Bedrifter opprettes. Hus selges unna for unna og dersom du jobber i sentrum av Mo i Rana, er det slett ikke sikkert at du bruker lengre tid på å pendle til Hemnes kommune, enn hva tilfellet er dersom du bor på Yttern og må hjem i rushtidstrafikken. Den store forskjellen ligger kanskje i at husprisene i Hemnes er det halve av hva de er på Båsmo eller Ytteren. Foreløpig. Stadig flere får nå opp øynene for hvilke fantastiske fortrinn kommunen vår har å by på, fortsetter han.
– I tillegg kan det, i reiselivs- og turistnæringsøyemed vise seg å være et salgbart fortrinn å ikke nødvendigvis ligge kloss inntil den flyplassen som skal frakte folk inn og ut av regionen. Stillhet er allerede en mangelvare i dagens samfunn. Det samme gjelder for uberørt natur, frisk luft og autentiske matopplevelser. Alle disse opplevelsene har det til felles at eksisterer i rikt monn i de kommunene vi har både nord og sør for oss på Helgeland. Jeg venter bare spent på at seriøse aktører i bransjen skal oppdage dette. Helgeland er faktisk «Det nye Lofoten» og Hemnes kommune ligger plassert midt i smørøyet av denne naturperlen. Jeg skal være litt ærbødig med hensyn til å komme med konkrete anbefalinger hva angår utmeislingen av den fremtidige næringsprofilen til Hemnes kommune, men slik jeg ser det gir flyplassen en gylden mulighet for å smi nye næringer mens jernet er varmt. Campingplass, rorbuer og hotell er alle nevnt i kjølvannet av at flyplassen ser dagens lys. Jeg tror reiseliv er noe underkommunisert som potensiell næringsvei i en så fargerik og mangfoldig kommune som vår, avslutter han.
Debatten om Hemnes kommunes eventuelle bidrag til flyplassen vil nok fortsette. I det minste til saken er oppe til behandling i kommunestyrets ekstraordinære møte torsdag 24. februar. Sannsynligvis lengre enn det også…
