Bleikvassli IL har på dugnad satt opp nytt heishus i alpinbakken, og er klare for ny sesong.
Alpinbakken i Bleikvasslia har fått nytt heishus. Det nye, mer funksjonelle bygget er reist på dugnad, både arbeidsmessig og mye av materialene er donert til idrettslaget. Dugnadsånden står nærmest som byggherre.
Hundre prosent
Inne i heishuset satt to av dem som har stått på for det nye heishuset da avisa kom innom, i ly fra den litt sure vintervinden utenfor.
– Dette huset er hundre prosent dugnadsbasert, forteller Bård Fagerbakk, en av primus motorene, og ser på Geir Oksfjellelv.
De har hatt en hard kjerne bestående av ham, Raymond Syversen, Geir Ove Nilsen og Arnleif Finnes, som har stått for mesteparten av byggingen, mens noen til har bidratt innimellom, og Geir Oksfjellelv har bistått med materialer og tilrettelegging. Han har stått for felling av trær, og hans far, Kolbjørn Oksfjellelv, har skåret materialene som heishuset er satt opp med. Idrettslaget har mange ildsjeler som donerer både tid og penger til prosjektene som gjennomføres i Bleikvasslia.
Mer hensiktsmessig
– Hvorfor ble det bygd nytt?
– Årsaken til det var at grunnen under det fundamentet som heismaskinen står på hadde seget, og dermed sto heisen litt på skakke. Det måtte rives for å bygges opp på nytt, og det gamle huset var bygd sammen med det, og ble derfor også revet, opplyser Fagerbakk.
– Det gamle huset var i tillegg upraktisk, fortsetter han.
– Ja, vi har jo nå mer forstand på plassbehovet man har, og dermed hva som er hensiktsmessig, kommer det fra sidemannen, Geir.
– Vi hadde jo ikke peiling på den tiden det gamle ble laget, på hva vi trengte av areal, eller hva som ville fungere, men nå har vi gjort oss endel erfaringer som var greie å ha med seg når vi skulle bygge nytt, legger Bård til.
Av forbedringer i det nye heishuset kan de fortelle at de har lagt varmekabler, huset er godt isolert og er lunt og godt å sitte i. Vinduer opp mot akebakken gir full oversikt over aktiviteten ute. Det er en stor fordel når man er heisansvarlig.
– Det var dårlig oversikt sett innenfra i det gamle, så dette er flott, sier de to.
Gjennomtenkt
Veggene innvendig er kledd med billigmaterial fra Arbor, og noen vinduslister er gjenbruk fra den gamle skolen i Bleikvasslia.
I tillegg til rommet hvor heisen styres har det nye heishuset et rom med styreskap hvor både heis og strøm betjenes. Her har de også plass til å lagre noen ting, som sykebåre og det de har av utleieski, sko og hjelmer. Med hjelmpåbud er det greit å ha noen på lur. Mer av førstehjelpsutstyr er planlagt kjøpt inn, og et personaltoalett skal også ferdigstilles etter hvert.
– Er dere mange som rullerer på å være heiskjørere?
– Det er fire enkeltpersoner og to par som bytter på å ha ansvar for å kjøre heisen, svarer de.
Tråkkes jevnlig
Akebakken tråkkes også utenom de planlagte tidene heisen kjøres tirsdag og lørdag. De er fem tråkkemaskinkjørere som har ansvar hver sine uker, både for akebakken og lysløpa. Bakken brukes flittig av lokalbefolkningen både helger og ettermiddager. Det finnes en lysbryter ute på veggen på heishuset, der man kan slå på lyset om man kommer på kveldstid. Da holder lyset seg på til klokka 21.00. Det samme gjelder for lysløypa. To gapahuker er satt opp ved siden av bakken, og der er det muligheter for å sette seg og grille en pølse, hvile seg litt eller søke ly ei stund.
– De brukes masse de to, spesielt den her nede, der er det nesten alltid folk, oppgir Geir.
– Og så har vi avtale med skolen her i Bleikvasslia, at de kan bruke bakken på sine utedager. Da er det Karin Berg, som har fått opplæring i heiskjøring, som styrer den, meddeler Oksfjellelv.
– Det er montert fem nødstopp oppgjennom her, i tilfelle uhellet er ute, forklarer Bård, og peker opp langs bakken for å forklare.
Det er nå mulig å kjøre helt frem til heishuset i alpinbakken i Bleikvasslia, noe som gjør det mer tilgjengelig både med tanke på å frakte utstyr dit, men også dersom noen skulle trenge å bli fraktet derifra med eksempelvis skade.
Heisfolket forteller at Korgen sentralskole og Finneide skole også har leid bakken, med heisfører tidligere år.
– Ja da er det livat her, med 60- 80 elever i bakken. Det er veldig trivelig, smiler Fagerbakk.
Fjorårets sesong ble preget av koronarestriksjoner, så de to dugnadsbaronene ønsker seg en bedre sesong i år.
– I fjor hadde vi bare oppe to dager, så nå håper vi på at det skal bli annerledes fremover slik at vi får benyttet anlegget mer, uttrykker de to forhåpningsfullt og ønsker alle velkommen i bakken.
