– Når vi hogger ned gammelskogen, blir det færre muligheter for reirhull til hullrugere. Da bør vi bidra med boliger til fuglene, konstaterer Kjell Sæther. Hobbyornitologen er i full gang.
Fuglekasser kan henges opp når som helst, men vinterstid er spesielt gunstig om man ønsker seg leieboere som hekker i huset allerede til våren. Såkalte hullrugere liker nemlig at boligen har fått kjørt seg litt i vær og vind før de slår seg til og starter familielivet.
– De siste årene har jeg nok laget og plassert ut et sted mellom 500 og 1000 fuglekasser, men totalt har jeg ikke oversikten. Jeg har laget fuglekasser siden jeg gikk på ungdomsskolen, nå er jeg snart pensjonist, sier Kjell Sæther.
Hobbyornitologen, som opprinnelig er fra Valsøyfjord på Nordmøre, bor i Heim kommune i Trøndelag. Interessen for fugler har han hatt så lenge han kan huske.
Han lager ikke bare vanlige fuglekasser, men også typen som kalles holker, som er sylinderformede hjem for fugler. Fugleholker kan få et utseende som minner om stammer eller tjukke greiner. Hvis de er dekket med never eller bark, ligner de enda mer på de uthulte trestammene fuglene ellers ville vært ute etter.
Nå på vinteren er han full gang med å sette ut fuglekasser, inkludert holker, med håp om å få mange nye leieboere. Han bruker gjerne never som kledning på begge typer.
De trenger litt hjelp
Fuglearter som foretrekker å bygge reir og ruge i hulrom, kalles hullrugere. Vi skiller mellom primære og sekundære hullrugere. De primære lager hullene sine selv, men da trenger de tørre, gamle stammer – eller dertil egnet jordsmonn til jordhuler. De sekundære hullrugerne, derimot, flytter inn i fraflyttede hulrom og reir. Egnede steder finner de blant annet i steingjerder og innunder steinbroer som krysser bekker og fosser.
Urbanisering og modernisering har ført til vanskeligere forhold for disse artene. Sæther har for eksempel hengt ut hundrevis av fuglekasser til ugler, ender og fossekall.
– Snekringen av fuglekasser har tatt av de siste årene, når jeg ser at det er blitt gradvis mindre fugl og større behov for kasser. Det er for eksempel liten mulighet å finne hekkehull for en fossekall i moderne betongbruer. Men jeg lager aller mest kasser til meiser og småfugl, sier han.
Hvilken fugl han får i kassene, bestemmes først og fremst av diameteren på hullåpningen. Men det hender at en annen art enn den som var planlagt, slår seg til.
Fuglekassedugnad
Naturvernrådgiver Martin Eggen i BirdLife Norge roser innsatsen til Sæther og andre fugleentusiaster rundt om i landet.
– Det er mange som gjør en fantastisk innsats, men det er likevel mitt inntrykk at å snekre og henge ut fuglekasser var vanligere før i tiden. Det har nok nærmest vært på vei ut enkelte steder, men det har tatt seg opp. Vi er kjempeglad for at folk får øynene opp for fuglekasser igjen, sier Eggen.
I 2018 startet BirdLife opp Oppdrag Fuglekasse, et samarbeidsprosjekt med Miljøagentene og Naturvernforbundet, finansiert av Sparebankstiftelsen DNB og Naturogfritid.no.
– Det er en nasjonal dugnad der lokallag i organisasjonene kan søke om midler til å ha fuglekasseverksted som er åpne for alle. På tre år har vi hatt 10.000 deltakere og registrert 6000 utplasserte fuglekasser, sier Eggen.
I tillegg er det nesten daglig aktivitet på Facebook-gruppa Oppdrag Fuglekasse, som har nærmere 4.500 medlemmer.
Givende og nyttig
Hvis du er usikker på om det å sette opp en fuglekasse eller fem er noe for deg, har Eggen gode grunner:
– Å ha fugler og fuglesang rundt seg er både trivelig, stemningsskapende og spennende.
– Fugler bidrar til å regulere andre og til dels plagsomme arter, alt fra fluer og knott til mygg og mus. En fuglesnapperfamilie alene kan ta knekken på 7000 mygg på ett døgn. Meiseartene er glad i larver.
– Fuglebestanden går ned fordi færre dyr på innmarksbeite, mindre fuktmark og tettere bebyggelse har gjort det utfordrende å finne mat og steder å hekke. Noen arter, som stær, er litt ekstra utsatt. På tide at vi mennesker gjør opp for oss?
– Ved å følge opp fuglekassene lærer man veldig mye om økologi og hvordan arter har tilpasset seg ulike livsmiljøer. Aktiviteten gir dermed mye læring om hvordan alle de små brikkene i naturen henger sammen. Man får en økologisk forståelse som inspirerer mange, ikke minst de yngste, til å fortsette å interessere seg for å ta vare på naturen, sier Eggen.
Han vil heller ikke undervurdere mestringsfølelsen man kjenner ved det praktiske arbeidet med fuglekassa, fra planlegging av hvilken fugl man skal lage hjem for og hvor den vil trives, til selve snekkerjobben og utplasseringen.
– Hvis du monterer kamera inni kassen, kan du følge fuglenes familieliv uten å forstyrre dem i utide.
Trivelig for alle
Oppdrag Fuglekasse har fått støtte til å fortsette i år. Arrangørene sier at voksne og barn syns det er både gøy og meningsfullt å gjøre dette sammen.
– Det å bygge fuglekasser en veldig fin aktivitet for at barn skal bli glad i natur og dyreliv, sier Marit Halvardsdotter Stafsnes, organisasjonsrådgiver i Miljøagentene.
Men mange gjør det også alene, som Kjell Sæther, og deler erfaringene på Facebook-gruppen.
På nettsidene til Oppdrag Fuglekasse finner man enkle instrukser, slik at man kan finne ut hvilken fugl man vil bygge kasse til, og hvordan det kan gjøres.
Alt du trenger er noen planker, 10–15 skruer og litt utstyr til å henge opp kassa. Mange steder kan du også melde deg på fuglekasseverksteder – de arrangeres året rundt.
