Søndag er det morsdag, tradisjonen tro. Vi har snakket med ei som har vært mor siden i 1954, Ester Martinsen.
I Norge feires morsdagen den andre helgen i februar, og faller dermed på søndag 13.februar i år. I resten av verden hylles også mødre en spesiell dag, men datoen varierer fra land til land.
I følge Wikipedia ble morsdagen til å begynne med arrangert av religiøse organisasjoner, før Oslo-kvinnene Dorothea Schojoldager og Karen Platau i smarbeid med ideelle organisasjoner i 1918 etablerte det som en årlig begivenhet i Norge. Med seg hadde de også forretningsfolk og massemedia. Dagen har senere gått over til å være en familiedag hvor mødrene oppvartes med eksempelvis kaffe på sengen, blomster, gaver og kort.
Firebarnsmor
Vi har snakket med en firebarnsmor i Korgen, Ester Martinsen, i anledning morsdagen. Hun er mor til en uvitende redaktør Knut. Knut er yngstemann i flokken, mens Mona Lisa er Esters førstefødte, Kjell nummer to, og Bård Arne nummer tre.
Redaktørens mor aner fred og ingen fare en onsdag formiddag, mens en snikende journalist fra Avisa Hemnes lusker i nabolaget. At Ester er utpekt som ukas Hemnesfolk, for å gjøre litt stas på henne som mor, er hun uvitende om før det bankes på, og ærendet legges frem. Kun en «anonym alliert» i nabolaget, som viser vei og er i nær familie med både redaktør og mor er underrettet. Kledelig beskjeden ler Ester litt og rister på hodet.
– Hva er det dere finner på? Sier hun lattermild, mens barnebarnet Camilla Martinsen, som er på besøk hos bestemor, jubler og synes dette blir stor stas.
– Hva synes du om morsdagsfeiring, Ester?
– Nei, det er nå koselig det, smiler den fortsatt noe overraskede mor Martinsen.
– Hvordan bruker morsdag å være for deg?
– Da kommer de hit, alle mann og har med kake og blomster og gaver, svarer hun.
Favorittkaken er ostekake, avslører hun, og forteller at det er nå de minste i flokken som helst dukker opp, blant de ni barnebarna og tretten oldebarna.
– Har dine barn brukt å gjøre stas på deg på morsdag? Hvordan?
– Ja, det har de. De brukte å komme med kaffe på senga da de var små, jeg likte egentlig ikke kaffe, men det kunne jeg jo ikke si, ler hun, og forteller at hun nå er glad i kaffe.
– Så fikk jeg hjemmelagede kort av dem. Jeg har mange som er gjemt, og har ikke kastet noen av dem, smiler Ester fornøyd.
– Er det forskjell på morsdagsfeiring nå og før i tiden?
– Ja, før vart det ikke så mye feiring, det var nå en enkel kake på bordet. Det var jo en helt annen økonomi da. Nå kommer de med både blomster og gaver, ja de kjøper alt for dyre gaver.
– Hva er det beste med morsdag?
– Det er at jeg får se ungene mine og barnebarn og oldebarn.
– Blir det feiring på søndag?
– Ja, det regner jeg med, svarer hun før hun og de to andre rundt bordet byr på kaffe og litt mimring om tiden da de fire barna hennes var små, og fulle av barnlige påfunn som kanskje ikke ble oppdaget før i ettertiden.
Ester om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Nei, det er vanskelig å svare på, for jeg synes ikke noe om all den kranglingen som er mellom tettstedene.
– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Den deler jeg på familien.
– Hva greier du deg ikke uten i Hemnes?
– Det må være utsikten her i Bjørnstien.
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– Det må bli den kranglinga, det må vi få slutt på.
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Min favorittplass er ei gammel hytte på fjellet, i Stabburslia. Der finner jeg roen.
