De fleste av dagens jakttider videreføres de neste seks årene. Jakt på rødvingetrost og heilo stanses og bestemmelsene for noen arter av sjøfugl justeres.
Det er Miljødirektoratet som i ei pressemelding forteller at de har fastsatt forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun som skal gjelde for jaktsesongene fra og med 1. april 2022 til og med 31. mars 2028. Forskriften angir hvilke arter det er lov å jakte på og gir ytre rammer for når de forskjellige artene kan jaktes.
– Høsting tillates bare for arter som produserer et høstingsverdig overskudd. For flere av artene er jakt et viktig forvaltningsverktøy, og jakt og fangst er viktige friluftsaktiviteter for mange, sier Ellen Hambro, direktør for Miljødirektoratet.
Stor interesse
Miljødirektoratet mottok over 130 innspill til utkastet til nye jakttider som ble sendt på høring i mai i fjor.
– Vi har fått mange gode innspill i høringen, og har prøvd å finne en god balanse for å ivareta de ulike hensynene som regelverket krever. Vi skal blant annet ivareta artene samtidig som vi legger til rette for jakt som næring, rekreasjon og høstingstradisjon, sier Hambro.
Innspillene er i stor grad rettet mot forslagene om å oppheve jakt på storskarv, svartand, ærfugl og trost, samt endringer i jakttid på kråke. Mange hadde også kommentarer relatert til utfordringer med grågås.
Noen høringsinstanser er opptatt av jakt som tradisjon og rekreasjon, andre vektlegger i større grad elementer som artens funksjon i økosystemet eller dyrenes egenverdi.
Endringer fra dagens bestemmelser:
- Justert tid for sanking av måkeegg
- Opphevet jakt på rødvingetrost, heilo og beverrotte
- Forskjøvet jakttid på storskarv
- Innføring av kvoter for jakt på ærfugl
- Økt mulighet for å utvide grågåsjakta
- Felles jaktstart i hele landet for kanadagås
- Forlenget jakttid på fasan
Den frie jakt på hav og fjord
Mange høringsinstanser uttrykte bekymring for at den frie jakta på hav og fjord skulle begrenses vesentlig, da Miljødirektoratet foreslo å oppheve jakt på storskarv, svartand og ærfugl.
Sjøfugljakta er viktig som jakttradisjon, men også fordi den er et rimelig lavterskeltilbud for allmennheten, spesielt i områder med ellers liten tilgang til jakt. Miljødirektoratet vurderte derfor om og hvordan jakta på storskarv, svartand og ærfugl kunne videreføres.
– Flere sjøfuglbestander har hatt nedgang, og vi luftet i høringsforslaget muligheten for å stanse jakt på en del av disse. På bakgrunn av innspillene som har kommet inn mener vi at vi kan oppnå mye av den ønskede effekten ved å justere på jakttidsbestemmelsene, slik at det fortsatt vil være god tilgang på jaktmuligheter på disse artene, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
Miljødirektoratet har kommet fram til at dagens jakttid på svartand i tidligere Østfold fylke kan videreføres, da det er sannsynlig at vi hovedsakelig høster fra den Russisk-Baltiske bestanden, og ikke den norske hekkebestanden. Den Russisk-Baltiske bestanden består av flere hundre tusen svartender, og deler av denne overvintrer blant annet langs kysten av Østfold i perioden det er jakttid på arten. Våre svartender overvintrer langs norskekysten, men mange trekker også sørover til danske farvann.
Vil skjerme underart av storskarv
For storskarv forskyver vi jakttiden for å prøve å beskatte underarten mellomskarv som øker i antall, og samtidig redusere uttaket av underarten carbo som er i nedgang. Underarten carbo finner vi normalt langs kysten, mens mellomskarven er vanligere å finne i ferskvann. Vi ser behov for økt kunnskap om både svartand, storskarv og jaktuttakene av disse artene i årene fremover.
– Det er ikke slik at all jakt er en trussel for en art som er rødlistet eller i nedgang. Det avhenger blant annet av hvilke delbestander av arten det jaktes på. Ofte kan tilpasning av jakttiden eller kvoter for jakta være en god løsning, sier Hambro.
Kvoter for ærfugl
Virkemiddelet kvoter innføres for arten ærfugl, som er i bestandsnedgang. Det jaktes ikke ærfugl fra de delbestandene hvor nedgangen er størst, og mange høringsinstanser påpeker også at nedgangen skyldes andre forhold enn jakt. Miljødirektoratet viderefører jakt på ærfugl i Vestfold og Telemark fylke, og de tidligere fylkene Østfold, Buskerud og Aust-Agder, og det kan kun felles hannfugler.
Hensikten med å innføre kvoter, er å redusere totaluttaket av bestanden og samtidig opprettholde muligheten til å drive ærfugljakt som tradisjon.
– For de aller fleste jegere vil ikke innføring av kvote føre til en reell begrensning, men den vil hindre at noen enkeltjegere feller svært mange ærfugl, sier Hambro.
Det jobbes med en internasjonal avtale for ærfugl. Når denne avtalen trer i kraft, vil det fastsettes en kvote for jakt på ærfugl som skal fordeles mellom de nordiske landene. Dette kan skje i løpet av den seksårsperioden den nye jakttidsforskriften gjelder for, og kan derfor medføre endringer i ærfugljakta før 2028.
Kan vi jakte på rødlista arter?
Flere høringsinstanser har spurt om koblingen mellom Norsk rødliste og jakt.
Ved fastsetting av jakt- og fangsttider vurderes blant annet bestandens utvikling og utbredelse, og forhold knyttet til høsting, friluftsliv, næring, naturmangfold og dyrevelferd. Rødlistas ekspertvurderinger gir nyttig informasjon i forbindelse med vurdering av jaktreguleringer, men det er ingen direkte sammenheng mellom artens rødlistestatus og jakttid i Norge.
Et eksempel er villrein som er vurdert som nær truet (NT) på Rødlista 2021 grunnet bestandsnedgang.
– Villrein er imidlertid godt overvåket, og delbestandene reguleres gjennom kvoter i hvert enkelt villreinområde. Det er derfor ikke vedtatt noen endring av jakttiden for villrein basert på artens rødlistestatus, sier Hambro.
