Korgen skolemusikkorps trenger stadig tilsig av nye medlemmer, og nå er opplæringen av nye medlemmer i gang. Vi fikk være med på øving sammen med noen av de nye aspirantene.
Korgen skolemusikkkorps har for tiden noen splitter nye aspiranter. Elisabeth Ødegård forteller at det i utgangspunktet var sytten barn som startet, men at noen har falt fra og andre kommet til. De er femten stykker nå.
Ser artig ut
Første gruppe som møter til øving torsdag 17. februar er en flokk klarinettspillende jenter. Oppstart var 27. januar, så de er ferske blåsere. Jentene har rigget seg med hvert sitt notestativ, perm med noter i og klarinettene er satt sammen etter alle kunstens regler.
– Hvorfor ville dere spille klarinett?
– Fordi det ser artig ut, sier Julianne Hjerpbakk (8) og smiler.
– Jeg ville prøve det siden bestemor spiller det, svarer Leonora Kristoffersen (9).
– Var det lett å få til å lag lyd i klarinetten første gangen?
– Jeg syntes det var litt vanskelig å få til å lage lyd, meddeler Sara Finnbakk (8,5).
– Jeg syntes det var lett å få til å lage det. Jeg prøvde fløyte også da vi var her og prøvde instrumenter, men jeg ville spille klarinett fordi mamma har gjort det, kommer det fra Kaia Sofie Lifjell (9).
Pusteøvelser
Elisabeth Ødegård har regien på klarinettflokken. Jentene får tips om hvordan de skal sitte på stolen, helst med beina i gulvet, hvordan munnen skal holdes, og si «pu».
– Når vi bruker mye luft blir det sterkere øyd, forklarer hun.
– Nå skal vi spille en G!
Det blåses. Og en ganske unison G fyller storsalen i samfunnshuset.
– Husker dere hvordan en F er? Vær like snerpete i munnen så spiller vi en F sammen, fortsetter Ødegård vant.
Pusting er viktig når man skal spille blåseinstrument, så jentene får beskjed om å forestille seg at de lukter på en blomst når de trekker inn luft. Det øves.
– Nå er det tid for Elisabeths pusteterror!
Jentene må legge seg på gulvet, holde hendene på magen og kjenne på pusten sin.
Saken fortsetter under bildet.
– Lag magen stor når dere puster inn, lyder beskjeden.
Det pustes ut. Med kraft.
– Var det noe sus i de magemusklene? Nå skal vi prøve det samme mens vi sitter på stolen, sier den alltid like entusiastiske Ødegård.
Veiledning
Det er takt som skal holdes, telles, det skal læres inn helnoter, halvnoter og innimellom må flisa festes på nytt. Repetisjoner av små musikkstykker. Jentene spiller ilag. Spiller hver for seg. Her er det mye som foregår i de 45 minuttene øvingen pågår. Barna får veiledning ut fra sitt nivå, med læreren som støttende stillas.
– Nå er det noen juksemakere som puster mellom hver tone, da blir dere svimmel. Om jeg skulle synge en sang og den ble sånn her «Lisa- puster– gikk- puster – til –puster– skolen» da hadde det blitt en rar sang, ikke sant? Prøv å spill hele denne linja på en pust, formidler Elisabeth.
Nytt forsøk.
Lager egne sanger
Fra andre etasje høres det lyd av messingblåsere. Der sitter Mattis Bjørkmo (8) sammen med lærer Jon Ervik. Mamma Kine Bjerknesli er også med, og sitter ved siden av den ferske aspiranten som er på sin øving nummer tre.
Saken fortsetter under bildet.
– Hva er det du spiller på?
– Et althorn, svarer gutten.
– Vi har laget en sang! Det er faktisk nummer to, og den er så ny at den ikke har fått navn enda, avslører Ervik.
Mattis nikker og de to spiller gjennom melodien sammen. Det telles opp og trampes takt. Fingrene trykker ned riktig antall ventiler og toner flommer ut av messinginstrumentet.
– Var det vanskelig å få til å lage lyd i denne da du prøvde første gang?
– Nei, det var ikke så vanskelig. Jeg fikk prøve saksofon også, men valgte denne fordi det var lettest å få lyd i, deler Mattis.
Nye toner og noter
En ny tone skal innlæres. Ervik forteller om hvordan ulik mengde luft endrer lyden. Han tegner en trapp på ei tavle for å illustrere.
– Når vi strammer leppene og bruker mye luft blir det annen lyd. Lyden er helt annerledes i andreetasjen. Strammer vi ikke leppene havner vi helt nede i kjelleren, poengterer han. Mattis nikker.
Ny gjennomgang av visa uten navn.
– Hva gjorde du nå, Mattis? Spør Jon.
– Jeg strammet munnen og hadde masse luft, svarer han fornøyd.
– Ja, så bra! Sier Ervik.
En tur ned til klarinettgjengen blir det også, og sammen spiller de ett av stykkene som de alle har lært. Lekse deles ut til neste gang, og så er det er tid for å pusse, demontere og pakke ned instrumentet. Ute i foajeen er det pepperkaker og saft å få.
Ble inspirert
– Hva er artigst med å være aspirant?
– Aspirant? Hva er det, mamma? Spør Julianne og ser på mamma Carmen Brendmo.
Mamma forklarer og da sitter svaret som et skudd:
– Jeg ble ganske inspirert av Renate, kjæresten til onkel, så da ville jeg prøve. Og det blir artig på 17.mai, kommer det kjapt før hun svinser avgårde til de andre.
– Mamma!? Kan Sara bli med meg hjem en dag og spille klarinettleksen sammen med meg? Spør Julianne. Med et positivt svar jubles det fra to fornøyde klarinettister. Det avtales ettermiddagsbesøk med klarinettspilling og lek, helt til man blir lei av hverandre. Korpset er uten tvil en sosial arena som strekker seg inn i livet til barna også utenfor samfunnshuset.
Trommer og saksofon
Neste aspirantgruppe er på plass. Heike Øverleir Oldernes er saksofonist, mens Felix Reinåmo (9) og Nils Werner Hansen (10) spiller trommer. Guttene får prøve seg på å spille hver sin tur alene, og også sammen. Repetisjon av det de har lært, med noter og pausetegn må til, og også andre beskjeder innimellom.
Saken fortsetter under bildet.
– Ikke spill når jeg snakker, minner Elisabeth om.
Det er mye lærdom på mange nivå når man skal spille instrumenter sammen med andre.
Trommelærer Jan Arild Hjerpbakk sitter mellom de to trommende guttene. Han teller slag, tramper takt og viser guttene, han støtter og roser.
– Det var easy, kommer det fra en smilende Felix, etter at han har spilt et stykke.
Samfunnshuset er fylt av trivsel under aspirantøvelsene, både for store og små.
