Finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) håper en strømløsning for bøndene kan være på plass om kort tid.
Mandag deltok både Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag på et møte med finansministeren om strømkrisen.
Bondelagets leder Bjørn Gimming sier i etterkant av møtet at han er utålmodig.
– Det haster veldig med å få på plass en kompensasjonsordning med reell avlastning for norsk matproduksjon, sier Gimming til NTB.
Men svarene er på vei, forsikrer Vedum. Han vil nå lande saken «så fort som mulig».
– Landbruket skal være med i strømstøtten, fastslår han.
Jobber med løsninger
Bakteppet er frykt for at bønder skal falle utenfor strømstøtten.
Kompensasjonsordningen for høye strømpriser gjelder fra desember til mars og innebærer at staten tar 55 prosent av regningen for det overskytende når strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime i snitt.
Regjeringen har nå foreslått å øke satsen til 80 prosent.
Olje- og energidepartementet har samtidig vært tydelig på at landbruk skal inkluderes i kompensasjonsordningen. Men i første omgang gis det kun støtte til bønder som har registrert strømmåleren som husholdningsforbruk.
Departementet jobber fortsatt med en løsning for gårdsbruk med strømmålere som er registrert som næringsvirksomhet.
Må avgrenses
Vedum forklarer nå at noe av utfordringen har vært å avgrense ordningen riktig.
Bekymringen har vært at ordningen kan komme i konflikt med konkurransereglene i EØS hvis den treffer upresist. Landbruk ligger utenfor EØS-avtalen og kan derfor motta statsstøtte, men reglene er strengere for andre næringer. Derfor må regjeringen være sikker på at støtten ikke kommer på avveie.
– Men det skal vi få til. Og vi skal få det til raskt, sier Vedum til NTB.
Et tilleggsproblem har vært å få på plass gode ordninger for gartnerier, som har opplevd svært store stømkostnader, tilføyer han.
Brev til regjeringen
I et brev til regjeringen skriver Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag at situasjonen er kritisk.
«Det er vesentlig viktig at bonden får kostnadskompensasjoner så raskt som mulig i 2022. Uten tilførsel av ekstra likviditet i løpet av 2022 frykter vi at mange norske matprodusenter vil måtte innstille eller kraftig nedjustere sin produksjon», advarer de to organisasjonene.
– Det er prekært, sier Gimming.
Han minner samtidig om at fakturaene for desember – regninger som for noen bønder kan være mangedoblet fra normalt nivå – ligger til betaling i disse dager.
Ifølge Gimming bør en avklaring derfor komme på plass i løpet av få dager.
Hovedkrav
Bondeorganisasjonenes hovedkrav i samtalene har vært en økning av taket for strømstøtte.
I dag er det satt et støttetak på 5.000 kilowattimer i måneden, men dette er et tak som er tilpasset husholdninger, påpeker Gimming.
– Det er ikke tilstrekkelig for norsk matproduksjon. Så det er viktig at dette taket blir satt høyere, sier han.
– Uten et høyere tak vil vi ikke ha en reell avlastning for norske gårdsbruk.
I brevet til regjeringen forklarer bondeorganisasjonene at det i melkeproduksjon er vanlig med et forbruk på rundt 7.000 kilowattimer i måneden, mens det er vanlig med 12.000 kilowattimer i måneden i kyllingproduksjon og 15.000 kilowattimer i måneden i svineproduksjon. I tillegg er det ikke uvanlig med flere bolighus på gårdsbrukene.
Organisasjonene krever derfor at taket må økes til minimum 20.000 kilowattimer i måneden for landbruket.
(©NTB)
