Strømstøtten til bøndene er klar

Bønder og veksthusnæringen skal få samme strømstøtte som husholdningene, foreslår regjeringen. Bondeorganisasjonene er godt fornøyd med å ha fått gjennomslag.

Pakken innebærer at staten vil ta 55 prosent av regningen når strømprisen overstiger 70 øre per kilowattime i desember og 80 prosent for tidsrommet januar til mars.

For jordbruket settes det et tak på forbruk på 20.000 kilowattimer i måneden, mens for veksthusnæringen blir det ingen øvre grense.

– Dette er i tråd med kravene vi hadde. Det er veldig bra, sier Norges Bondelags leder Bjørn Gimming til NTB.

Tidligere mandag var Bondelaget og Norsk Bonde- og Småbrukarlag i møte med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp). Budskapet deres var at det hastet veldig med å få strømstøtte på plass.

Landbruksminister Sandra Borch (Sp) kunne få timer etterpå presentere forslaget til strømpakke. Hun viser til at høye strømregninger kommer på toppen av store kostnadsøkninger som sektoren sliter med, og at det har vært viktig å finne gode løsninger.

– Penger på konto i februar

– Jeg er opptatt av at pengene til bøndene skal utbetales så raskt som mulig, og Landbruksdirektoratet tar sikte på å starte med utbetalinger mot slutten av februar, sier Borch.

Forslaget til kompensasjonsordning for strøm for jordbruk og veksthus vil bli lagt fram for Stortinget i en proposisjon så raskt som mulig.

Bøndene skal ikke søke om støtte, men kompensasjon blir utbetalt basert på forbruksdata.

Det har vært bekymring for at strømstøtte kunne ende i konflikt med konkurransereglene i EØS-avtalen hvis ordningen traff skjevt. Men det skal det nå ha blitt en løsning på.

– Ja, de skal ha løst det ved at Landbruksdirektoratet «vasker» listene opp mot produksjonstilskudd, sier Gimming.

Løftet taket

Forslaget til strømpakke kommer ikke et øyeblikk for tidlig, mener Gimming, som har fått mange henvendelser fra fortvilte medlemmer som opplever en mangedobling av strømregningen.

– Denne kompensasjonen vil lette noe av trykket for mange bønder. Jeg er veldig fornøyd med at ordningen endelig kom på plass, sier han.

Bondelagslederen er også glad for at taket på kompensasjonsordningen ble løftet til 20.000 kilowattimer i måneden, som var i tråd med det organisasjonene ønsket. Opprinnelig ble taket satt til 5.000 kilowattimer per måned, samme nivå som husholdningene.

– Det er fortsatt produsenter som vil ligge vesentlig over det. Men dette vil treffe det store flertallet, sier han.

Vil ha forhandling om ny krisepakke

Strømpakken kommer i tillegg til 754 millioner kroner som det ble enighet om i tilleggsforhandlingene i slutten av oktober, og som utbetales i februar.

– Jeg har nå svart på den akutte situasjonen jordbruket står midt oppe i. Samtidig arbeides det nå med omfattende grunnlagsmateriale foran de viktige jordbruksforhandlingene i april. Der vil det totale kostnads- og inntektsbildet for næringen være et sentralt tema, sier Borch.

Men det vil bli altfor sent å vente helt til april med nye forhandlinger, mener Norsk Bonde- og Småbrukarlag. Leder Kjersti Hoff er glad for at forslag til strømstøtte er på plass, men sier det er nødvendig å jobbe videre med kostnadsøkninger på mange områder, og at det må skje raskt.

– Mange bønder teller på knappene om hva de skal gjøre framover. Jeg er redd for hva som skjer med korn- og matkornproduksjon i årets sesong, sier Hoff til NTB.

Også Gimming varsler en krevende vår, i en situasjon der stort sett alle kostnadsposter stiger.

– Det er gjødsel, plantevernmidler, plast og kraftfôr. Stort sett alt blir presset opp på grunn av høye internasjonale kraftpriser og den internasjonale råvaresituasjonen. Kostnadsutviklingen internasjonalt gir utfordringer som må løses i Norge, sier han.

(©NTB)