Nordland Teater setter opp forestillingen Ronja Røverdatter og er i gang med forberedelser og øvelser. Vi fikk lov å være med på innsiden av den første leseprøven denne uka.
Nordland Teater skal ha premiere på forestillingen Ronja Røverdatter 31.mars. Mandag var skuespillerne samlet for første gang, og gjennomførte sin første leseprøve på teateret i Mo i Rana, og Avisa Hemnes fikk være flue på veggen.
Innlevelse og stemning
Skuespillerne sitter på stoler rundt et langbord i hovedsalen, med regiansvarlig Kristin Jørgensen på topp. Det er lite som minner om denne kjente historien om Røverdatteren før hørselssansen slås på.
– Vil du ha skogen for deg selv er du dummere enn jeg trodde, sier en bestemt Kevin Berro, alias Birk, til Ronja, som spilles av Maja Oksfjellelv.
Maja parerer kjapt og presist.
Replikkene kommer som perler på snor, de leveres med innlevelse og en unison «bla-om-til-neste-side-lyd» er innimellom det eneste som fyller salen og scenen. Konsentrasjon preger rommet, avisas utsendte lister seg rundt i hjemmestrikkede ullsokker for å ikke forstyrre når øyeblikk skal fanges i kameraet. Kristin Jørgensen forteller om sceneskifter, skifter i årstider og hvor det skal komme musikk inn. Nye replikker. Det bankes i bord, og hyttes med never. Voksne menn og kvinner har gått i rolle, og byr på lekenhet og humor.
Saken fortsetter under bildet.
– Din skitstøvvel!
Latter.
Tidløs tematikk
Historien som handler Røverdatteren som med sine elleve år blir klar over hva røverlivet innebærer. Ronja som har levd sitt utforskerliv i Mattisskogen, øvd seg på å passe seg for juvet nettopp ved juvet, klatret i trær og fulgt med på reveungenes liv rømmer etterhvert hjemmefra og erklærer seg som «ikke Mattis barn lengre». Hun og Birk, sønnen til Mattis røverrival Borka, redder hverandres liv, og knytter sterke, ulovlige vennskapsbånd. De er opprørske og vil ikke være en del av røverlivet.
Teaterstykket berører tematikk som er aktuell den dag i dag. Astrid Lindgren anno 1981 treffer også i 2022 både med opprørske barn, kjønnsrolletematikk, rivalisering mellom ulike grupper og det å være til stede i naturen og nuet.
«Barn er barn og dem nytter det ikke å snakke til nå til dags…» Denne replikken kunne vært hentet ut fra et hjem i dag, eller et kommentarfelt på Facebook for den del.
Stykket lar oss også møte underjordiske, villvetter, rumpenisser og grådverger, og livets syklus med årstider og menneskeliv som tar slutt.
Latter og alvor
Lukker man øynene selv i de nøkterne omgivelsene som den avkledde hovedscenen er, kan man kjenne at man befinner seg midt i Lindgrens univers, omgitt av røvere, og livet i Mattisskogen med alt det innebærer av stemning, farer, sorger og gleder. Skalle-Per sovner inn, og Mattis sørger.
– Nå er han så død som noe levende menneske kan bli, kommer det tørt fra røveren Knotas, som Sven Henriksen spiller.
Stemningen og innlevelsen som skuespillerne fikk frem i all sin enkelhet rundt et bord både fenget, og fremkalte klump i halsen. Og latter i det neste øyeblikket. Nordland teater har en hovedscene full av flinke og rutinerte skuespillere.
Saken fortsetter under bildet.
Jesper Malm skal spille Borka, og gir Mattis, aka Kristian Krokslett autentisk inn på verbalt røvervis under leseprøven. Krokslett knytter neven og slår i bordet. Røverstemning med rivalisering fyller rommet.
– Alle skal avluses, nå blir det snøbad! roper Lovis, alias Linda Mathisen, og latter brer i salen seg når Jørgensen da humrer om nakenscener som alle gleder seg til.
Ble elleve år igjen
Beinstrekk erklæres, og kaffekopper skal fylles. Kevin Berro og Maja Oksfjellelv sitter igjen ved bordet med manus i hendene. De deler tanker om rollene sine med hverandre, og om replikkene som får dem til å føle seg 11 år igjen.
– Det var fint å si «Ronja, søster mi», da var det som jeg var tilbake til den alderen, sier Kevin og ser på Maja.
Maja er så enig, det er mange fine replikker og scener de skal spille ut. Litt nervøs innrømmer hun at hun er. De to unge skuespillerne møtte hverandre for første gang i desember, og skal nå jobbe sammen i to uker før det blir ti dagers opphold under Vinterlysfestivalen. Så blir det full gass frem mot premieren 31. mars. Etter leseprøver skal det jobbes på gulvet, med de ulike scenene, forteller de.
– Hvordan har du forberedt deg til rollen som Birk?
– Jeg har lest på manus, øvd replikker og sett litt på filmen. Men ikke sett så mye, fordi jeg vil gjerne bli min egen versjon av Birk, svarer Berro med en dialekt som avslører at han ikke er Helgelending.
– Hvor kommer du fra ?
– Tromsø, smiler han.
Saken fortsetter under bildet.
Skyggeteater og lekne skuespillere
Det er mange involverte som sammen skal sørge for at teaterstykket blir best mulig. Det er egne ansvarlige for kostyme, scenografi, lyd, musikk i tillegg til regi, hvorpå de fleste er til stede denne dagen. Kristin Jørgensen forteller litt om planene for forestillingene og den kommende turneen. De skal by på spennende elementer som skyggeteater og mye fokus på lys og musikk.
– Både Ronja og Birk er ferdig på videregående skole, men de er ikke ferdig skuespillere, så jeg ber dere alle om å være gode mentorer for de unge, oppfordrer Jørgensen, før hun og scenograf Magne Jøsevold viser frem en modell av planlagt scenografi og bygde elementer som skal bli juvet mellom de to røverborgene, det såkalte «Helvetesgapet».
Jørgensen forteller at det var viktig for henne å finne lekne folk til rollene i stykket.
– Jeg måtte ha skuespillere som kunne spille stort, være mye, og ha med humor. De fleste kjente jeg fra før, men noen har jeg akkurat blitt kjent med, redegjør hun.
Det er tid for lunsj, og Jørgensen gir beskjed om at etter lunsj skal det nynnes!
Avisas utsendte kler på seg sko, tasser ut i snøkovet, og gleder seg til forestilling med Lindgrensk magi spilt av Nordland Teater i slutten av mars.
