Det nærmer seg to år siden de første koronarestriksjoner ble innført. Det kom tidlig signaler om at de unge skulle skjermes, når det var mulig. De unge skulle om mulig holdes skadesløse.
Dette er en svært logisk rettesnor, for de godt voksne betyr ikke et unntaksår eller to så ekstremt mye som for de som vokser opp. En person over 30 husker detaljene fra da han eller hun var i tenårene, men knapt hvor gammel man er selv i dag, eller hva man gjorde i april for to år siden.
Disse to årene i pandemiens tegn har for mange unge stjålet to år av deres oppvekst med opplevelser, fortvilelser og forelskelser – kort sagt – å vokse opp. Det er derfor veldig enkelt å stille seg på de unges side når de blir kritiserte for ikke å ta nok smittevernansvar.
På landsbygda blir dette kanskje spesielt synlig, ettersom de voksne i mindre grad har fått sin hverdag preget og endret. Det begrenser seg stort sett til å huske å sprite hendene, 1-meteren hadde de fleste i ryggmargen fra før, og både jobb og fritid har for de fleste vært nokså upåvirket. De unge har derimot fått hverdag og helg, skole og fritid, snudd på hodet. De som skulle skjermes har tatt de største stormkastene.
Mange har med rette vært kritiske til lokale restriksjoner som har rammet de unge. De kan møtes på skole, men ikke på fritid. Dermed ender de enten opp ensom på «gutterommet», eller uorganisert og smittefarlig i og utenfor butikklokaler. Smitten er ikke mindre farlig, selv om den skjer utenfor offentlig administrasjon.
Tålmodigheten er nok strukket til bristepunktet hos mange, og når det nå igjen åpnes opp bør prioriteringene være klare. Det bør ikke være aktiviteter og bekvemmeligheten til de godt voksne som bør stå i fremste linje, det bør være de unge. Fritidsklubber, fotball- og håndballtrening, skolemusikk – slipp dem løs!
I et godt og velfungerende velferdssamfunn har psykisk helse blitt et forholdsvis stuerent tema. Foreløpig har konsekvensene av nedstengingen av Hemnes, Norge og verden fått lite fokus. Konsekvensene påvirkes selvsagt hver dag, og det er dagens og morgendagens restriksjoner vi kan gjøre noe med. Mennesket, og spesielt de unge, er tilpasningsdyktige, men det betyr ikke at vi og de tåler det uten å få en ekstra ballast gjennom resten av livet.
Nå snakkes det stadig varmere om å la smitte løpe fritt, vi burde prioritert de unge litt høyere enn smitten.
