Etter at Norge avsluttet 2021 og startet 2022 med flere uker med strenge koronarestriksjoner, og både helt og delvis stengte bransjer og aktivitetstilbud, er vi nå i ferd med å slippe opp på tiltakene både nasjonalt og lokalt.
Samtidig forventes det at koronasmitten, og da særlig omikronvarianten, vil kunne bre seg raskt i samfunnet. Konsekvensene av et stort smitteutbrudd kan i verste fall bli dramatiske, og i Hemnes kommune jobbes det med for å forberede seg på situasjoner som kan oppstå.
Det starter med barna
Heidi Lien, enhetsleder barnehage sier at de kjenner på ei viss bekymring nå som smitten ser ut til å være på full fart oppover også i Hemnes kommune. Hva skjer for eksempel dersom mange av de ansatte i barnehagene blir syke samtidig?
– Vi har fra før av en ganske prekær situasjon slik det er i dag. Dette skyldes både at vi har høyt fravær i sektoren, og i tillegg har vi få vikarer, forteller hun.
– Vi har med jevne mellomrom utlyste stillinger på hjemmesiden vår, der vi hver fjortende dag søker etter tilkallingsvikarer. Dette gjør vi for å forsøke å bygge opp ei vikarliste som gjør oss bedre rustet til å håndtere blant annet «smitteboomen» som vi føler oss ganske sikre på at kommer, sier Lien.
– Vi har hatt barnehager som har måttet sende ut melding til foreldrene med spørsmål om henting av barn for å få redusert antall barn i den aktuelle barnehagen, slik at det blir tilpasset personalet som er på jobb, fortsetter hun.
– Er den lave arbeidsledigheten i regionen med på å «skape problemer»?
– Det er nok slik ja. Vi har et samarbeid med NAV og saksbehandlere der som er flinke til å dele våre stillingsannonser. Heldigvis har vi fått et par nye navn på vikarlistene våre, og det bidrar til å bedre bildet noe. Men situasjonen vi står i er uansett prekær, og dersom vi må begynne å redusere åpningstider eller til og med stenge noen av barnehagene, vil jo dette selvsagt få konsekvenser for samfunnet, sier Lien.
– Samtidig må vi strekke oss langt for å håndtere rettigheten som sårbare og utsatte barn har om å få et tilbud i barnehagen. Den andre gruppen som skal prioriteres er barn som har foreldre med samfunnskritiske funksjoner. Så langt det lar seg gjøre må vi sørge for et tilbud til disse to gruppene, legger hun til.
– Har dere planer for slike eventuelle situasjoner? Vil det for eksempel være aktuelt å stenge enkeltbarnehager i perioder, for å ha bemanning nok til å ha andre åpne?
– Skulle vi komme i en slik situasjon må vi ta dialogen med foreldrene det gjelder for å se på slike løsninger. Slike disponeringer av personalet bruker vi fra før av i de to barnehagene i Korgen. Vi har også hatt behov for å disponere personalet på tvers av de andre barnehagene også, men dette har vi hittil gjort i en vesentlig mindre utstrekning, forteller Lien.
– Er dere allerede begynt å se konsekvensene av at restriksjonene i samfunnet er vesentlig lettet på?
– I barnehagene er vi begynt å merke dette, og vi er nok bare i startfasen. Vi har nylig gått ut med ei ny kartlegging av foreldre som har samfunnskritiske funksjoner, for å kunne være i forkant, når den tid kommer at vi må redusere åpningstidene eller stenge noen av barnehagene, sier enhetslederen.
– Som følge av personalmangel vil en av konsekvensene være at det kan bli utfordrende å gi disse tilbudene til de to nevnte gruppene som har en rett på å få det. Og dersom vi kommer dit at vi må redusere åpningstider eller stenge, så vil det få konsekvenser for foreldre og deres jobb, som igjen kan påvirke både andre enheter i kommunen samt andre viktige samfunnsfunksjoner, legger hun til.
Hva med skolene?
– I skolene er vi nå, i henhold til den nasjonale trafikklysordninga på gult nivå, sier Rolf Arne Westgaard, enhetsleder skole.
– Men også vi vil fort bli berørt dersom barnehager må stenge. Synergieffekten vil da være at også vi blir satt i vanskeligheter, for barnehagene er veldig sentrale for at andre skal kunne utøve yrkene sine. I denne runden er det det vi ser som kan bli den store utfordringen, legger han til.
– Selv om det er lettet på restriksjoner, er det fortsatt viktig at vi alle er flinke til å ikke «slippe alt løst», men fortsetter med avstand, hygiene og slikt. På den måten kan vi kanskje bidra til at kurven flater ut, sier han.
– Når det gjelder ungdomsklubbene så ønsker vi å få disse i gang igjen, men de er også begrenset av antallet på cirka 20 personer innendørs. Vi jobber med løsninger, men de fire klubbene i kommunen er veldig ulike, og vi må se nærmere på dette. På Hemnesberget og i Korgen må de løse dette med ei klasseinndeling, mens klubben i Bleikvasslia begrenses av at de ikke kan ha elever fra videregående som gjester. Men vi er opptatt av å få aktiviteten i gang, sier Westgaard.
– Sliter dere på samme måte som barnehagene på vikarfronten?
– Vi var mer utsatt for det den siste måneden før jul, men den lave arbeidsledigheten merkes også for oss, forteller han.
Forventer smitteøkning
Som hos barnehageenheten har også omsorgstjenesten, uavhengig av en smittebølge, en prekær rekrutteringsutfordring. Det forteller enhetsleder i omsorgstjenesten, Kari Brendås Lillebjerka.
– Slik har situasjonen hos oss vært i i alle fall ett år, og det er slik at det ikke er veldig mye vi kan gjøre med det, for dette er en nasjonal krise og en felles utfordring for hele helse-Norge. På landsbasis er det rett og slett for få å ta av, sier hun.
– Denne situasjonen gjør at når vi eventuelt får ei ekstra utfordring med bemanningen, så går det fort over til uforsvarlig drift, fortsetter hun.
– Vi har heller ingen avdelinger vi kan stenge, men vi har enkelttjenester der vi kan redusere tilbudet noe i korte perioder. Det får gjerne følgeproblematikk, enten for pårørende eller for tjenestene i ettertid, og er noe vi ønsker å unngå så langt som mulig, sier hun videre.
– Per i dag har vi ingen reduksjon i for dem som bor på omsorgssentrene, legger hun til.
– Vi har så langt vært heldige og ikke hatt smitte blant pasienten, men nå merker vi smitteøkningen. Vi har ansatte som er i karantene, og også ansatte som er smittet og som er i isolasjon, så det er nok liten tvil om at det bare et spørsmål om tid før dette går fra vondt til verre. Det er nifst, men vi gjør så godt vi kan. Dette er daglig tema hos oss, hvordan vi skal tenke klokest mulig i dette mylderet av regler og endringer og føringer som kommer, og likevel opprettholde drifta, fortsetter hun.
– For oss blir de viktige prioriteringene å klare å ha personell nok på jobb til å ha ei forsvarlig drift, samt å beskytte pasientene våre i lengst mulig utstrekning. Og så er det viktig også for oss at barnehagene klarer å ha åpent, for selv om alle i vår sektor har samfunnskritiske jobber, så hjelper det ikke dersom barnehagene faktisk må stenge, sier Lillebjerka.
– Det kan fort bli alvorlig, men vi håper at vi klarer å holde hjulene i gang. Får vi et stort smitteutbrudd må også vi se på hva som er hensiktsmessige tiltak å treffe for vår del i omsorgssektoren, avslutter hun.
Hemnes kommune er forberedt
– Selv om situasjonen fremover kan bli utfordrende, er det viktig å presisere at vi i Hemnes kommune har fokus på utfordringene, og at vi skal være forberedt på et stort smitteutbrudd, sier Randi Erlandsen, som er prosessleder omstilling.
– Infrastrukturen i hele kommunen vil bli rammet av et større utbrudd, men samtidig er det slik at det er laget kontinuitetsplaner for de ulike sektorene, slik at vi har en plan å forholde oss til dersom situasjonen spisser seg ytterligere til, sier hun videre.
– Det at vi er spredt fordelt på funksjoner kan jo være til hjelp, dersom den ene plassen må «lene seg mot» en god nabo, legger hun til.
– For de på Tek er den store skrekken også å bli rammet på personell som bruker utstyr som brøytebiler, traktorer og slikt. Blir det ille blir vi nødt til å tenke interkommunalt for å få til samarbeid og hjelpeordninger, fortsetter hun.
– Og så er det slik at alt henger sammen. Dersom brøytesjåførene sitter i isolat, så blir ikke veiene brøytet. Og da kommer ikke brannbil, ambulanse og hjemmetjeneste seg frem. Det samme med vareleveranser, skyter Lillebjerka inn.
– Det som blir den virkelige utfordringen nå er at vi skal håndtere et såpass stort utbrudd som vi venter, med så frie tøyler. Det er fint at samfunnet åpnes mer opp, men det betyr også at vi ikke har riktig den samme kontrollen som vi hadde tidligere, sier Erlandsen.
– Nå skal smitten i større grad få lov til å bre seg, og så skal vi bli ferdige med pandemien på den måten. Det fine i det er at vi med de nye testreglene er at de som ikke har symptomer, og som er nærkontakter eller husstandsmedlemmer, kan teste seg ut av karantene og gå på jobb dersom de er negative. Det må vi stole på at vi får til på en smidig måte, og da vil det være til stor hjelp, avslutter hun.
