Minst hver åttende innbygger i Norge er på flyttefot i løpet av et år. Ekspertrådet er å eie heller enn å leie, og å finne en bolig du kan ha en god stund.
Da vil engangsutgiftene koste deg mindre og mindre for hvert år som går, sier direktør i Eiendom Norge, Henning Lauridsen.
Engangskostnader inkluderer dokumentavgift, utgifter til megler og flytting av eiendeler – penger man ikke får tilbake ved salg.
– Tre år, det er en fin tommelfingerregel. Det bør være minstetiden man planlegger å ha boligen ved kjøp. Skal du bo der kortere, er det svært sannsynlig at det vil lønne seg å leie i stedet, sier Lauridsen.
I likhet med forbrukerøkonomer og meglere anbefale at han generelt at man kommer seg inn på boligmarkedet framfor å leie.
Å eie bolig er investering og sparing og gir fordeler i skattesystemet, blant annet med fradragsrett for gjeldsrenter, moderat formuesbeskatning og fravær av gevinstbeskatning for primærbolig.
Europamestere i flytting
Rundt åtte av ti bor i en bolig som er eid helt eller delvis av husholdningen. Til tross for at flytting koster både tid og penger, bytter vi nordmenn bolig i snitt åtte-ni ganger i livet. Rundt 11,5 prosent av befolkningen – drøyt 620.000 personer – registrerte minst én flytting innad i Norge i 2020, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I tillegg flyttet mange uten å registrere det, som studenter og folk som flyttet til Norge fra utlandet.
Den siste levekårsundersøkelsen fra SSB viser at 98 prosent av befolkningen er fornøyd med boligen sin, så det er kanskje litt pussig at vi flytter til stadighet.
Forskere i Fafo har skissert tre årsaker. Man flytter til noe bedre, man flytter fra noe som ikke fungerer, eller man flytter fordi man er nødt til det. Skal vi flytte sjeldnere, må risikoen for disse årsakene minimeres. Lauridsen råder boligkjøpere til å vektlegge tre hovedmomenter:
– Kjøp den boligen du ønsker og har behov for, som vil være riktig for deg lenge, og som du har råd til.
Nye boligbehov
Det er grunn til å tenke litt ekstra på hva man faktisk vil ha. Det er også verdt å merke seg at pandemien har påvirket boligmarkedet. Lauridsen sier folk etterspør mer bruksareal i boligen, og at veldig mange vil ha hage eller tilgang til andre uteområder. Teorien hans er at koronaen førte til at man nå stiller høyere krav til boligen, basert på erfaringene med å være mye hjemme.
Christine Bjørnerud, daglig leder i DNB Eiendom Storo og Grefsen, merker det samme. Hun tror folk ser for seg å være mye hjemme også i framtiden.
– I Oslo-området er de som flytter, veldig opptatt av mer plass. De vil ha rekkehus, enebolig eller et ekstra rom. Folk ønsker ikke å gå oppå hverandre. De ønsker også mer komfort. Badebasseng og utekjøkken er blitt populært om økonomien tillater det, sier hun.
Mange har opplevd å bli litt lei av å sitte i åpne stue-/kjøkkenløsninger med andre på hjemmekontor og hjemmeskole, og savner et eget kontor. Det syns også på boliger som selges.
– Tidligere var det slik at selgere ryddet bort arbeidsplasser før visning. Nå styler de med pulter og viser fram mulighetene.
Det ekstra rommet
Ifølge Eiendom Norge følger særlig folk i byene en «boligkarriere» der de flytter ved behov og mulighet. Først til noe smått, deretter til noe større når man får jobb, så til noe stort hvis man får familie, og så til noe mindre etter hvert som man er eldre.
Utenfor byene flytter man raskere til boligen man potensielt skal ha hele livet.
Bjørnerud i DNB sier de generelt anbefaler boligkjøpere å kjøpe så stort de kan, fordi det øker muligheten for å bli boende lenge.
– Med tanke på renteøkning vil man med et ekstra rom, kanskje til og med en hybel, ha mulighet for å leie ut dersom det skulle være behov for å plusse på inntektene, sier hun.
Ikke betal for mye
Forbrukerøkonom Thea Olsen i Danske Bank er enig i at ekstra rom og muligheter kan være en stor fordel, men påpeker at dette sjelden er aktuelt for den typiske førstegangskjøperen, spesielt i de store byene.
– Her er det mer relevant om leiligheten i det hele tatt har et soverom, sier hun og advarer mot å bruke alt man har av midler ved et kjøp.
– Lever du på randen av hva du klarer å håndtere økonomisk, med såpass mye lån at høye strømpriser, økt rente og stigende matvarepriser truer lommeboken din? Da ville jeg tenkt meg om to ganger før jeg makset finansieringsbeviset mitt. Det er viktig å være bevisst på hvilken økonomisk fleksibilitet du ønsker å leve med, sier hun.
Lauridsen sier det er en avveining:
– Det handler mye om ikke å kjøpe for liten bolig. Da kan du komme til å trenge et soverom til ved familieforøkelse. Men man må heller ikke kjøpe for stor og dyr bolig. Da risikerer du å ikke ha råd til å bo der lenger, sier Lauridsen.
Bo flere sammen
Et annet tips når man vurderer en bolig, er å tenke muligheter på enda lengre sikt. Kommer man til å bo flere sammen i boligen, og kan den i så fall tilpasses nye behov? Kanskje vil barn eller foreldre en gang ønske eller trenge å ha en egen boenhet nær deg.
– Vi ser et nytt mønster. Folk ønsker å bo sammen, å kunne være sosiale, men samtidig ha mulighet til å sitte alene og lukke en dør, sier Bjørnerud.
Hun anbefaler en bolig som kan optimaliseres.
– Se om den vil kunne gjøres om ved nye behov, så du slipper å måtte flytte, sier Bjørnerud, som opplever at kjøpere nå i større grad enn før interesserer seg for utvidings- og ombyggingsmuligheter, for eksempel hvordan man kan gjøre om en toromsleilighet til en treroms.
Ikke spekuler!
Lauridsen advarer mot å kjøpe en bolig kun for å tjene penger på å selge med gevinst etter prisøkning eller oppussing.
– Å forsøke å «time kjøpet» er ikke lurt. Noen vil treffe, men minst like mange vil bomme. Det er fryktelig vanskelig å spå om fremtiden. Det er fordi man spår på grunnlag av fortiden. Men fortiden inkluderer ikke nye, ukjente faktorer, og de kommer. Tenk på koronaen – hvem forutså den og følgene den fikk? spør han retorisk.
Olsen i Danske Bank sier noen typer oppussing av en bolig kan være en svært god investering, men det er heller ingen selvfølge at du får igjen oppussingsutgiftene ved et salg.
– Tenk derfor nøye gjennom om du vil kjøpe bolig med behov for kostbare oppgraderinger, som totalrenovering av bad eller utskifting av alle vinduer.
