Høyre har signalisert støtte til regjeringen for å bygge ut ny vannkraft i Norge. Dermed er det flertall på Stortinget for dette. Vi har pekt på Vefsnavassdraget i hjemfylket Nordland som eksempel på en moderne kraftutbygging som kan være akseptabel ut fra naturhensyn, og samtidig gi enorme ringvirkninger for utviklingen lokalt i hele Helgelandsregionen.
Bakgrunnen for en mer positiv holdning i Høyre til mer vannkraft, er følgende situasjon: Vi trenger opp mot 40 TWh mer fornybar kraft frem til 2030. Det er enorme mengder, men det må til for at vi ikke skal oppleve en vedvarende strømkrise med uakseptabelt høye strømpriser. Årsaken til økt kraftbehov kan du se rundt deg i lokalsamfunnet. Stadig flere ferger, busser, biler og anleggsmaskiner går på strøm. De store industrietableringene gir mange nye arbeidsplasser lokalt og er et gode. Men de spiser også opp kraftoverskuddet, det er i stor grad på grunn av dette overskuddet de etablerer seg.
Havvind kan gi enorm kraftproduksjon, men vil tidligst kunne stå ferdig i 2030. Frem til den tid er det kun mer vindkraft og vannkraft vi har å spille på.
386 vassdrag har de siste tiårene vært vernet mot ny kraftutbygging. Det er ikke snakk om å gå løs på en stor andel av disse. Men det finnes eksempler på vassdrag hvor en kraftutbygging med ny teknologi ikke innebærer et stort naturinngrep slik det ville gjort for 20, 30 eller 40 år siden. Vi snakket den gang om å «temme fossene». Nå finnes teknologi hvor kraftverk kan bygges inne i fjellet, og eksempler på elvekraftverk hvor vannet ikke legges i rør. I tillegg vet vi godt, en av oss som laksefisker selv, at mange av elvene som det tas vannkraft fra også er blant de beste lakseelvene i landet, for eksempel Namsen.
Vefsna er et godt eksempel på et vassdrag hvor en kraftutbygging kan gjøres på en måte som knapt er synlig i den vakre naturen den omgis. Her vil vannet kunne renne fritt og det kan gjøres uten demning. Samtidig vil man kunne få enorme mengder kraft på hele 1,5 TWh noe som vil gjøre Mosjøen og Helgeland enda mer attraktivt for norsk industri.
En slik utbygging løser mange utfordringer:
- Bidrar til å opprettholde kraftoverskuddet og lave strømpriser for folk og industri
- Tiltrekke seg mer industri, arbeidsplasser og inntekter lokalt
- Raskere utbygging av laksetrapper og god forvaltning av villaksbestanden
- Gir bedre flomberedskap
Planene for utbygging av vannkraft fra Vefsnavassdraget ble skrinlagt da Stoltenberg var statsminister. Den gangen var det bred politisk støtte for planene både lokalt og nasjonalt, men det var også naturvernere som var sterkt kritiske. Utbyggingen ble stoppet som en konsekvens av at SV krevde politisk gjennomslag i Soria Moria-erklæringen.
Vi skal ta miljøhensynene på dypeste alvor. I Vefsna handler det om at rehabiliteringen av villaksen må ha høyeste prioritet ved en eventuell utbygging, som uansett ikke vil kunne skje de første årene (men innen 2030 er mulig). En like viktig prioritet for oss er at eventuell ny kraftutbygging må komme lokalsamfunnene hvor kraften tas til gode, hvor Vefsn kommune peker seg ut som et allerede strategisk viktig industrisatsningsområde. Dette må være en ufravikelig forutsetning, og er noe av bakgrunnen for at vi i Nordland Høyre har stilt oss svært kritiske til nye kraftkabler mellom nord og sør i dagens situasjon med de konsekvenser det vil ha med at vi mister nordnorske industriarbeidsplasser til utlandet. Ringvirkningene skal merkes lokalt i form av at kraften også nyttiggjøres lokalt.
Debatten om hensyn til laks, natur, men også mulighetene, er viktig. Dette er store veivalg og folk må få si sitt. Jeg tror de fleste av oss kjenner på den krevende balansegangen mellom vekst og vern. Vi står midt i et grønt skifte for å nå klimamålene og samtidig en ny bølge med industrialisering. Valgene vi gjør er viktige både for natur, lokalsamfunn, nasjonen og det internasjonale samarbeidet.
Bård Ludvig Thorheim,
stortingsrepresentant for Nordland (H)
Odd Langvatn,
Vefsn Høyre