Å ha arbeidstakere fra flere land er i dag ikke så uvanlig i seg selv, men hos Natre Hemnes har de tatt integrering til et høyere nivå enn de fleste.
Fabrikksjef Hans-Petter Skjæran sier at dette er det moderne arbeidsmarkedet, og at Natre er avhengige av å tilpasse seg det for rett og slett å ha nok arbeidskraft. I Hemnes var det kun 17 helt arbeidsledige i desember måned, og det utgjør kun 0,8 prosent av arbeidsstyrken. I Rana var tallet 233 arbeidsledige (1,7 %), og arbeidsledigheten er historisk lav i hele Nordland for tiden.
Innvandring er nødvendig
Denne lave arbeidsledigheten og mangelen på hender, kombinert med at en del nordmenn ikke vil jobbe med lavstatus-yrker, gjør at innvandring er en nødvendighet for å få kabalen til å gå opp.
Skal man sikre vekst og velferd i kommunen, er det viktig å ha folk til å utføre jobbene.
Nikolai Gowda fra Argentina, Mohamed Omer fra Eritrea og teamleder Kenneth Roghell fra Norge jobber alle på samme linje i glassingsavdelingen hos Natre Hemnes. De representerer tre land, tre verdensdeler og tre kulturer, men forteller at de har det veldig bra sammen på jobb.
– Vi var oppe i 22 nasjoner totalt, og er vel nede på 20 akkurat nå, forteller Skjæran.
En argentinsk «hemnesværing»
Nikolai avslører at han har et slektskapsforhold til Hemnesberget.
– Ja, min oldemor, Ingrid Hansen Juvik bodde her, og min morfar Lars Jakob vokste opp her. Det var faktisk han som så en stillingsannonse i avisen, og som tipset meg om jobben her, forteller han.
– Jeg bodde i Argentina da, men hadde vært her flere ganger tidligere. Jeg hjalp en venn med å bygge hus da han ringte meg og fortalte at jeg kunne få jobb her på Natre. Da måtte jeg plutselig jobbe fort for å komme meg hit, smiler han.
– Trives du i jobben og på stedet?
– Ja det gjør jeg. Det er fint her, og så kan vi tulle litt på flere språk på jobb, ler han videre.
– Hvor lenge har du bodd i Norge?
– Totalt sett er det vel cirka fire og et halvt år, litt frem og tilbake. Og nå har jeg også fått kona mi med til Norge, og det er fint, sier han.
Sparer «til gitar»
– Da jeg først kom til Natre var det for å spare opp penger. Jeg har en drøm om å bygge gitarer, og sammen med en venn i Argentina hadde jeg tanker om å bygge opp et gitarverksted. Men jeg må nok spare enda ei stund, smiler han.
– Så ditt langsiktige mål er å flytte tilbake til Argentina?
– Ja. Planen nå er å bo her sammen med kona i litt over et år, og så reiser vi sammen tilbake, forteller Nikolai.
– Det er artig å bo her, for ellers blir det lenge mellom hver gang jeg får se mine besteforeldre. Det blir også mer og mer spennende å være her jo lengre man bor. Man blir kjent med flere, og da blir det også mer å gjøre på fritida, fortsetter han.
– Når jeg går på butikken og ellers i gatene nå, så treffer jeg stadig folk jeg kjenner og som stopper og slår av en prat. Det er ikke så vanlig i byen der jeg kommer fra, som er omkring ti ganger større enn Mo i Rana, sier han og smiler.
– Ja, det er andre forhold enn det vi er vant med. Jeg får nærmest angst bare jeg drar til Trondheim, enda jeg har bodd der i syv år, ler Kenneth.
En arbeidsom Eritreer
Mohamed kom til Norge som flyktning for syv år siden. Til Stjørdal. Han bor i Mo i Rana, og er en av mange fra Rana som daglig pendler til Hemnesberget.
– Jeg startet i jobben her på Natre i juni i fjor, så nå har jeg vært her i snart åtte måneder, forteller han.
– Har du planer om å bli her?
– Ja, det tror jeg. Jeg er egentlig helsefagarbeider. Jeg tok tre år studier da jeg bodde i Stjørdal, sier han.
– Da koronaen kom startet jeg hos fiskeribedriften SalMar, før jeg søkte og fikk jobb her på Natre, fortsetter han.
– Det var ikke egentlig vanskelig å få jobb i helsesektoren, men jeg trives bedre i denne jobben. I hjemlandet jobbet jeg som snekker, legger han til.
– Hva med vinteren? Er den en utfordring for deg?
– Ja, vi har jo ikke snø i Eritrea, og gjennom sommeren der nede blir det ofte mellom 45 og 50 grader, sier Mohamed.
– Sommeren her er nok det jeg synes er best, men det går helt fint med vinter og kulde også. Men sommeren går veldig fort, legger han til og ler.
– Lengter du tilbake til Eritrea?
– Nei, ikke slik forholdene er der nå. Det er for ustabilt, og jeg tenker ikke på å dra tilbake akkurat nå. Kanskje en gang i fremtiden, men jeg trives godt i Norge, smiler han.
Heltidsjobber
Teamleder Kenneth Roghell er, i likhet med kollega Mohamed, utdannet helsefagarbeider. For ham ble utsikten til en fast fulltidsjobb et vendepunkt.
– Jeg jobbet i geriatrien i nesten ti år, og var på St. Olav sykehus i Trondheim i to år. Da jeg kom tilbake til kommunen, var det ikke annet enn deltidsarbeid å få, forteller han.
– Jeg kjente at jeg ikke orket deltidsarbeidet, med usikker økonomi og krevende turnuser, og da ble det industri for min del. Hverdagen på utsiden av jobben er blitt mye enklere å planlegge nå, fortsetter han.
– Det var veldig rart å gå fra helsevesenet, etter så lang tid der, og rett til industrien som jeg aldri tidligere har interessert meg for. Så viste det seg å bli ganske interessant. Nå har jeg vært her i fire år, er blitt teamleder og verneombud. Ting skjer, og det synes jeg er artig. I tillegg merker jeg svært liten forskjell rent økonomisk, bortsett fra at økonomien er blitt mer stabil og forutsigbar, sier han.
– Her kan man også ta fagbrev gjennom bedriften, og det synes jeg er et supert tilbud, legger han til.
– Da jeg jobbet i helsevesenet var jeg ofte fryktelig sliten i hodet etter jobb. Her blir man mer sliten i kroppen, men det er mye lettere å «riste av seg». Jeg angrer ikke på valget mitt, og tror, slik det kjennes i dag, at jeg blir værende her ei god tid fremover, runder han av.
Utfordringer
Å ha så mange nasjoner samlet under ett tak, gir også noen utfordringer.
– Ja, her er mange, og til dels store kulturelle forskjeller. Også med tanke på religion, sier teamleder Kenneth.
– Hvordan håndterer man disse?
– Den eneste måten å gjøre det på, er å bli kjent med personen som kommer hit. På godt og vondt, nærmest, fremholder teamlederen.
– Litt uenigheter opplever vi innimellom, men det går stort sett veldig fint, sier han videre.
– Her er folk fra Skottland, Polen, Eritrea, Romania, Litauen, Island og så videre. Vi har en serber her, og en fra Bosnia. Nasjoner med en tøff historie. Det første de to gjorde var å ta en prat med hverandre, og de er gode venner. Så med prat og åpenhet får vi det til, fortsetter han.
– Det hender selvsagt også at det oppstår misforståelser på grunn av språk, men jeg synes vi alle er flinke til å finne ut av slikt. Det handler om å være åpen begge veier,
– Mange blir etter hvert flinke til å omgås også utenom arbeidstiden, så det er ingen tvil om at en arbeidsgiver som Natre er en viktig del av integreringen av folk på stedet,
– Jeg synes det er artig å ta folk med på ting her i traktene, for det er ikke alle som vet hvor fint vi har det, og hvor mye man kan finne på. Så får de oppleve litt mer enn kun veggene på Natre også, smiler han.
Ansetter fast
Natre Hemnes ønsker å ha en stabil og forutsigbar arbeidsstokk, og tilbyr derfor fast stilling til som ønsker å være her.
– Vi leier noe arbeidskraft fra Momek, men vi har en avtale med dem om at vi ansetter dem som ønsker å være her og etablere seg, sier fabrikksjefen.
– Jeg hadde senest i går en samtale med en som ønsker å være hos oss, og en av de som har vært her ei stund blir nå teamleder for det fjerde glassings-teamet som vi skal etablere, sier han.
– Mange av dem slår rot, bare vi integrerer dem godt i bedriften og lokalsamfunnet, legger han til.
– I en periode der det har vært utfordrende å få tak i arbeidskraft, så har innleie vært en del av løsningen for oss. Men over tid, og når vi ser på de store kjedeavtalene vi har, så vil ikke lengre sesongvariasjonene være slik de engang var. Derfor er vi nå ute med ønsket om å ha flere fast ansatte, som både bor og etablerer seg i distriktet. De vil jo også være med på å utvikle både kommunen og Helgeland, fortsetter han.
– Vi skal i februar på ei jobbmesse, der man markedsfører seg på tvers av landegrensen. Vi har blant annet fått godt fotfeste i Bolenget-området i Sverige, der fire av våre fast ansatte kommer fra. De har også vært gode på å markedsføre oss, sier Skjæran.
– Det er høy arbeidsledighet i Sverige, og ei gjennomsnittlig inntekt for industriarbeidere er om lag 40 prosent lavere der enn hos oss i Norge. Det gjør at strømmen av ungdommer som dro fra Norge til Sverige på slutten av 80- og begynnelsen av 90-tallet for å få seg jobb, nå er snudd på hodet, avslutter han.
