Det er endelig tid for å sparke i gang lagidrett for barn igjen, og vi har fått noen tanker fra Bjerka IL og en av dem som er trener for de yngste fotballentusiastene.
Chris Erik Haugli er en engasjert fyr. Nå gleder han seg over å kunne sveive i gang fotballtreninger i Bjerkahallen, som trener for de minste barna, de som går i første og andre klasse.
– Hva er det som gjør at du engasjerer deg som fotballtrener for barn?
– Den viktigste grunnen er at jeg har barn i den alderen som trenger at noen engasjerer seg som trener for dem. Men det er også veldig givende å bruke et par timer i uka sammen med andre barn, se at de koser seg sammen og er i aktivitet, og at de har fremgang i det de holder på med. Mestring er moro!
– Hva tenker du om at det nå endelig åpnes for lagidrett for barn igjen, og bruk av kommunale bygg til slikt?
– Det er jaggu på tide! Selv om vi på Bjerka stort sett har hatt fotballpause fra sesongslutt, via cuprenn-sesong til våren kommer, har det vært et stort ønske fra en del av spillerne om å få spille fotball igjen, så det er veldig bra at det åpnes. Men jeg tenker at vi egentlig har sluppet ganske greit unna restriksjonene for vår del.
– Hvordan står det til med Bjerka IL og aktive utøvere etter ei tids opphold? Hva med trenere?
– Det er litt vanskelig å si siden vi nettopp har startet opp. På Bjerka er mesteparten av aktiviteten opp til og med 4. klasse, så det store frafallet ser vi vel egentlig ikke hos oss. Men det er tre ting som jeg tror vil gjøre det vanskeligere å drive organisert idrett i Hemnes i fremtiden. Det første er egentlig veldig positivt, det er flere organiserte aktiviteter å drive med nå enn før. Gode eksempler på dette er karate og motorsport. Den neste er jeg ganske nøytral til, det er skjermrelaterte aktiviteter og e-sport. Den siste er skikkelig kjip, og ikke bare noe Hemnes sliter med: Færre barnefødsler gir færre barn. Regnestykket kommer til å bli vanskelig å få til å gå opp, særlig når barna blir litt eldre. Når det gjelder trenere har vi vært heldige de siste årene med at folk stiller opp. Nå mangler det trenere til 3./4.-klasselaget, men vi får tro at det ordner seg for dem også. Det bruker å bli en løsning!
– Hva innebærer en fotballtrener-jobb for de yngste lagene? Og hva kreves av den som skal påta seg noe slikt?
– Det kreves ikke veldig mye. Man kommer langt med godt humør, en evne til å se alle barna og et lite knippe gode øvelser. På Bjerka har vi også en foreldrekontakt per lag, og de har – ihvertfall i mitt tilfelle – vært helt supre til å organisere praktiske ting, slik at treneren får fokusere på selve aktiviteten.
– Har du noen tanker om hva koronatiltakene har gitt slags ringvirkninger for barn og unge ?
– Du får meg ikke til å kritisere noen av Corona-strategiene eller de valgene regjeringene har tatt i den forbindelse, for det er fryktelig lett å være etterpåklok og si at strategiene burde vært annerledes. Men hvem vet hvordan tallene hadde sett ut om man _ikke_ hadde gjort alle de tunge valgene man har tatt? Her har føre-var-prinsippet vært det beste, synes jeg, selv om det har betydd fryktelig tunge restriksjoner. Men man kan jo snu på det: Kan vi klare å gjøre ringvirkningene til noe positivt, med å sørge for at flere barn blir med på organisert aktivitet? Det er viktig, og det er vi voksne som må bidra med aktiviteter og tilbud til dem.
– Hva er det beste med å være trener for barn?
– Når noen endelig får til noe de har øvd på lenge. Et mål på trening kan bety like mye for et barn dom ti mål i kamp gjør for et annet. De smilende, glade øynene og stoltheten over egne prestasjoner da, det er fantastisk å være med på.
Chris Erik om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Kombinasjonen av den sentrale plasseringen, det brennende engasjementet for kultur og fritid og mulighetene vi har for bruk av naturen vår er vel det som gjør Hemnes så bra for så mange? Jeg tror det, selv om det muligens er et kjedelig svar!
– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Jeg tror jeg gir den til Terje Ånonli, mangeårig leder i Bjerka IL. Uten hans engasjement hadde vi ikke hatt hall, og aktivitetsnivået hadde vært et helt annet her på Bjerka. Og så tar jeg et par små blomster ut av den buketten og gir til Tony Vårheim og Torstein Evensen, som har bidratt stort med Barnas Aktivitetshall-relaterte gjøremål sammen med Terje og meg.
– Hva greier du deg ikke uten i Hemnes?
– Kamkakæ! Bare tenk på Rana som har den der forferdelige rengakaka som bare kan brukes til å flintre med… Vi hadde litt flaks der!
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– Jeg hadde endret det vi må klare å endre: Befolkningsutviklingen. Det blir mange eldre i Hemnes de neste årene, mens det blir stadig færre unge. Det er en gedigen utfordring vi må løse på et eller annet vis.
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Jeg har smul sjø på hytta på Sleneset, så min favorittplass i Hemnes er evig snø, bokstavelig talt: Når man har kommet seg opp på breen en sjelden vindstille godværsdag, og går innover i de enorme dimensjonene man får der… Da forstår man hvor små man egentlig er i den store sammenhengen – og det gir rom for refleksjoner på mange nivå.
