Med utstyret ungdomsskoler har tilgjengelig i dag er det mulig å lage og tilby enkle varmretter. Men en fast ordning krever nye ressurser, ifølge FHI.
Forskere ved Folkehelseinstituttet har undersøkt om det er mulig å lage og tilby et varmt måltid ved norske ungdomsskoler ved bruk av det utstyret og den infrastrukturen som er tilgjengelig i dag.
Likevel mener de det er lite realistisk å etablere ordninger med skolemat uten dedikerte personalressurser med kompetanse, og ekstra ressurser.
Konseptet som ble testet ut, var enkel varmmat som kan lages i én gryte. Maten ble testet ut på fem ungdomsskoler, der elevene fikk tilbud om å spise et gratis varmt måltid over ti skoledager.
Ikke alle elevene likte maten
Forsker Elling Bere ved Folkehelseinstituttet sier i en pressemelding at menyene besto av havregrøt, fiskegryte, gulrotsuppe, grønnsaksuppe og chili-sin-carne.
De fleste elevene var positive til å få servert varm mat, men det var blandet hvordan rettene falt i smak.
– Elevene selv ga uttrykk for at de ønsket seg gratis skolemat, men rettene som ble servert, falt ikke helt i smak hos alle, sier Bere.
Fra skolene selv er det en klar tilbakemelding om at de vil være avhengig av et eget, kvalifisert personell for å kunne gjennomføre en slik ordning.
En nasjonal kartlegging som Folkehelseinstituttet refererer til, viser at omtrent hver sjette ungdomsskole i 2020 hadde en form for skolematordning. 6 prosent av skolene har et tilbud om gratis skolemat hver dag.
Politisk debatt
Gratis skolemat har gjennom de siste årene blant annet vært en het potet i norsk politikk. I 2019 hadde Arbeiderpartiet dette som en av sine store valgkampsaker, og før valget i 2013 var gratis skolemat i grunnskolen et av SVs valgløfter.
Senterpartiet har også gått inn for å innføre et sunt skolemåltid for elever i grunnskolen og videregående skole, og i regjeringens Hurdalsplattform står det at regjeringen gradvis vil innføre et daglig sunt, enkelt skolemåltid og daglig fysisk aktivitet i skolen.
(©NTB)
