I fjor var det digitale utfordringer som skapte utfordringer for budsjettet. I år fungerte det digitale, og kalkulatoren ble lagt bort. Hva kostnaden blir skal summeres på nyåret.
De som har vært med en stund i politikken har lært seg til at når man kommer med forslag til å bruke penger, ja da får man vær så god også foreslå finansiering. Slik gikk det ikke da kommunestyret avholdt sitt budsjettmøte. De mange gode forslagene møtte lite motbør, det gjorde derimot spareforslagene. Ettersom ingen summerte underveis var det ikke mulig å si noe om budsjettbalansen.
Økonomisjef i Hemnes kommune, Harald Mårnes, innledet budsjettforhandlingene med å vise til handlingsrommet, eller mer korrekt fondssituasjonen for kommunen. Fri fond er midler man har til rådighet, ikke så ulikt det privatfolk før hadde i lommeboka.
4,3 millioner i reserver
– Ved inngangen av 2021 hadde kommunen 60,3 millioner på disposisjonsfondet, og i løpet av året ligger det an til at vi har brukt 25,4 millioner slik at det er 34,9 millioner igjen, fortalte han.
I rådmannens budsjettforslag er det også en langtidsplan som går ut 2025. Mårnes fortalte at om dette ble vedtatt slik det var foreslått ville disposisjonsfondet da ende opp med 37,8 millioner. Nå har imidlertid politikerne øremerket penger på dette fondet, til henholdsvis svingninger i kraftinntektene og i rentekostnadene. Når disse pengene er trukket fra gjenstår bare 4,3 millioner på disposisjonsfondet ved utgangen av 2025, men det var før politikerne startet behandlingen.
Politikerne valgte nemlig i tur og orden å vedta penger til dirigentlønn for skolemusikkene (170.000), mat i barnehagene (1,0/2,7 mill.), Ungjobb (200.000), tilskudd til Leve (40.000) og økt satsing på Robust Landbruk (93.000) – alle tall pr. år. I sum utgjør dette over planperioden 11,1 millioner, altså en god del mer enn disposisjonsfondet opprinnelig var stipulert til ved utgangen av perioden.
Underbudsjettert
Det er verdt å merke seg at boligtilskuddet som ytes til førstegangsetablerere i Hemnes er foreslått til 2,0 mill. pr år, noe det også var i 2021. Etter ikke mindre enn fire budsjettreguleringen gjennom 2021 viser opptellingen av sluttsummen endte betydelig høyere, faktisk 12,5 mill. Med kunnskap om økt satsing som en følge av forventet vekst i nabokommunene virker det ikke usannsynlig at tilskuddsnivået må holdes minst på årets nivå om det ikke bare blir de første boligkjøperne i året som får subsidiert boligkjøpet.
Arbeiderpartiet foreslo å endre tilskuddet slik at det ble rettet inn bare mot nybygg fra 2023. Forslaget ble nedstemt med minste mulige margin etter å ha fått støtte Høyre og Rødt.
Grunnfinansiering til ONK
En annen part som fikk styrket sin finansiering fra kommunestyret var Okstindan natur- og kulturpark, ONK. Dette bindeleddet mellom næringsliv, lag og foreninger og næringsliv hadde i motsetning til lignende parker ingen grunnfinansiering. Rådmann Amund Eriksen fortalte at han hadde fått spørsmål om hvorfor hans forslag ikke hadde tilgodesett ONK:
– Svaret er enkelt, i fjor foreslo rådmannen en grunnfinansiering på 300.000 i året fordi jeg oppfattet ONK som en nyttig støttespiller. Dette ble skrinlagt av kommunestyret, og å komme med et lignende forslag i år ville bli oppfattet som omkamp, sa rådmann Eriksen.
Arbeiderpartiets forslag om at de årlig bør bli tilgodesett med 500.000 fikk støtte fra en bred allianse, Frp, Høyre og SV, mens Sp og SDH ønsket å beholde det opprinnelige forslaget med null kroner. Dette forslaget hadde i motsetning til øvrige forslag egen finansiering, midlene hentes ved å redusere potten som er avsatt til næringslivet.
Ubalansert
Da røyken hadde lagt seg for forslagene til endringer i driftsbudsjettet ba Chris Erik Haugli (H) om en oppsummering av kostnadene. Det fikk han ikke:
– Det er ikke mulig å balansere budsjettet nå, det kommer tidlig neste år. Om vi ikke kan finansiere med fond vil jeg komme tilbake med en finansieringssak til kommunestyret, sa økonomisjef Mårnes.
Budsjettarbeidet ble startet opp allerede i sommer da politikerne ga rådmannen rammene for årets budsjett. Deretter kommer de ulike etatene med sine forslag, der rådmannen forsøker å finne løsninger innenfor de rammene han har fått. Når politikerne gjør sitt endelige vedtak er de ikke bundet av de samme rammene, og dermed kan et budsjett ende opp med helt andre nøkkeltall enn det startet med.
To ulike budsjett
kommunens budsjett deles i to deler, drift og investering. Om vi sammenligner med privatøkonomien er driftsbudsjettet lønning og løpende forbruk, mens investering er når du bygger hus, kjøper ny bil eller oppgraderer hytta. Til investeringen låner man gjerne, og kan også bruke oppspart egenkapital.
Til drift derimot skal du ikke bruke mer enn du tjener. I privathusholdningen er det ikke greit å låne til daglig forbruk, og i kommuneøkonomien er det rett og slett ikke tillatt. Statsforvalteren vil ikke godkjenne et budsjett som går i minus, men det er greit å balansere det med å tære noe på fond. Ideelt sett bør det gå med overskudd, slik at man kan sette av penger til en framtidig reserve, eller overføre til investeringer slik at man slipper å lånefinansiere alt.
Ettersom politikerne har satt rammer for hvor stort låneopptak kommunen kan ha innehold rådmannens budsjett og fireårsplan ikke alle favorittene i twistposen. Igjen tok politikerne på seg oppdraget, posen ble både velfylt og variert før de var ferdig.
Nei til lovpålagt heis
Det var allikevel ikke alle investeringsforslag som ble tatt like godt imot. Heis i Korgen sentralskole har også tidligere blitt avslått av politikerne. Enhetsleder for skole, Rolf Arne Westgaard, fortalte at det var lovmessige utfordringer som lå bak, der hele skolen skal være tilgjengelig for elever, ansatte og besøkende enten de har en funksjonshemming eller ikke.
Flere politikere uttrykte skepsis til å bruke så mye penger på en heis, og det endte opp med at SPs forslag om å utsette heisen til 2023 ble vedtatt, mot SVs to stemmer. Dermed vil politikerne få opp spørsmålet på nytt ved neste års budsjett, en plass i økonomiplanen for 2023 er nemlig ingen garanti for at den faktisk blir vedtatt.
Påplussinger ble det imidlertid på mange andre investeringer, uteareal skole (200.000 årlig), kommunale veier (1,25 mill. årlig), opprusting Hemnes industrikai (1,25 mill.) og utstyr i skolene (200.000 årlig) ble alle enstemmig vedtatt. Høyres fire representanter støttet ikke å øke potten på gatelys med 100.000, mens SDH ikke ønsket å oppgradere kommunale bygg med 1,25 mill., også de siste to postene gjelder årlig økning i planperioden.
Vil ha tomter
De fleste partier trakk fram behovet for å satse på klargjøring av tomter for å møte de utfordringer satsingen i Rana skaper. I rådmannens forslag var det ikke satt av ei krone til formålet, rett og slett fordi han ikke greide å få plass til dette innenfor de gitte rammene han hadde fått. Aps forslag som innebærer å bruke 5,6 mill. i 2022 for å ferdigstille Tømmerbakkmoen, og deretter 5 mill. årlig til tomteformål samlet partiene som ønsket å satse på tomteutvikling. SDH valgte heller å støtte rådmannens forslag, på null kroner.
Et flertall bestående av Ap, Rødt og SP stemte gjennom å sette av 500.000 årlig til uteområder og grøntanlegg. Det kan muligens bli utfordrende å finne argumenter for at dette er investeringer, og om det blir klassifisert som drift vil det belaste budsjettbalansen ytterligere.
En rekke endringsforslag fra rådmannen var også kommet til etter at budsjettforslaget ble lagt fram. Dermed måtte politikerne stemme enkeltvis over disse også. Alle gikk gjennom, dermed blir det penger til nye busser på omsorgssentrene (2 mill.), utvidelse av Bjerka barnehage med rom for barnevogner (1,5 mill.), kjøkken for Frivilligsentralen (150.000 i 2023), kontorfellesskap Hemnes omsorg (700.000) og nytt brannvarslingsanlegg på Finni skole (600.000).
Et forprosjekt for sentrumsutvikling i Korgen (400.000) krøp gjennom nåløyet, mot FRP og SDHs stemmer, samt Høyres Chris Erik Haugli. Dette var et forslag fra Ap, deres forslag om å klargjøre Merkedalen industriområde (1 mill.) ble imidlertid nedstemt, dette forslaget fikk bare stemmene fra Ap, SV og Høyres Sondre Martinsen.
Idrettshallen inn i planen
Turen var så kommet til å stemme om idrettshall i Korgen igjen skulle inn i økonomiplanen. Anlegget har vært inne i 10-15 år, men har de siste par årene vært satt på venteliste, altså med lengre tidshorisont enn 4 år. Både Ap og Høyre hadde foreslått å få dette inn i 2024 og 2025.
Før saken kom til avstemming ba Tord Johansen (SDH) om ordet og åpnet igjen debatten.
– Nå synes jeg vi har fyrt av nok penger, selv om jeg ikke ønsker å være noen gledesdreper. Om Mårnes ville sagt hvor langt vi var kommet, sa han, henvendt til økonomisjefen.
Mårnes gjentok det samme som under driftsbudsjettet, at det ikke var mulig å summere.
Etter hvert fikk ordføreren igjen ro i den digitale salen og startet avstemmingsprosessen. Aps forslag fikk flertall, mot stemmene til SDH, Frp og Sps Robin Sjøgård.
Etter at alle enkeltposter var stemt over skulle det samlede budsjettet med finansieringsmetoden avgjøres. Forslaget var å saldere mot henholdsvis disposisjonsfond for drift og låneopptak for investeringer. SDHs tre representanter valgte her å stemme mot hele budsjettet, også sine egne forslag.
Heller ikke i år fikk kommunestyret avslutte budsjettmøtet med den tradisjonelle julemiddagen, så kanskje det ble spart inn noen kroner, til å balansere med?
