Du får kanskje mange bøker til jul, men får du lest dem? Det gjør Bjørg, som fyller dødtid med lesing i ulike formater.
Bokinteresserte Bjørg Augestad Ims tok litteraturutdanning og har jobbet som norsklærer. Likevel har hun ikke alltid funnet tid eller hatt overskudd til å sette seg ned med en bok.
– Det var i perioder så mye som foregikk at det gikk utover konsentrasjonen. Men jeg merket at da jeg ikke fikk lest bøker, savnet jeg det veldig, sier hun.
Ims kjente på savnet etter å finne roen med en bok, la seg berike, forsvinne inn i en fortelling og kjenne på gleden lesing kan gi.
Derfor har hun tatt flere bevisste grep for å gjøre det lettere å få lest: Hun setter seg blant annet ofte klare mål for hvor lenge hun skal lese, og hun sørger for å få lesetips. Ikke minst har hun bøker tilgjengelig omkring seg i ulike formater: på papir, på et lesebrett som alltid er med i veska, og som lydbøker til lytting før hun skal sove.
– Jeg blir også veldig bevisst tidsbruken min ved å få opp ukentlige varsler om hvor mye skjermtid jeg har hatt, sier hun.
Overalt
Med kjøpte ebøker eller digitale bøker lånt på biblioteket, har hun titler tilgjengelig på lesebrettet. Det kan hun fiske fram når hun reiser fra A til B, når hun sitter på et venterom, eller når hun har tar seg en pause på kafé. Dette er typiske situasjoner der mange i stedet vil fikle med mobilen.
Hjemme har hun en skolegutt som har hatt i lekse å lese et kvarter hver dag.
– I stedet for å lage middag eller få unna husarbeid da, setter jeg meg ned sammen ham og leser min bok samtidig. Det kan ende med at vi blir sittende og lese sammen mye lenger enn det kvarteret, sier hun.
Ims er også veldig glad i lydbøker, og anbefaler å velge lett underholdning eller krim med mye handling, uten for mange avanserte språklige formuleringer.
– Jeg hører på lydbøker når jeg holder på med repetitive oppgaver, som å gå tur, støvsuge, henge opp vasken eller strikke.
Bøker som krever mer konsentrasjon, foretrekker hun å lese på papir eller lesebrett.
– Da finner jeg roen og har muligheten til å bla meg tilbake og lese noe én gang til.
Hun skulle ønske hun hadde et eget rom satt av til lesing, men det har hun ikke plass til i leiligheten i Oslo. I stedet har hun en liten boktralle som hun kan flytte med seg på ulike rom. Der ligger det alltid flere bøker hun gleder seg til å lese.
Ta et valg
Én av fire leser papirbøker regelmessig på fritiden, en andel som har holdt seg stabil i perioden 2012 til 2020. Flere kvinner enn menn leser på fritiden, og andelen boklesere er høyest blant den eldste og den aller yngste aldersgruppen. Hos noen grupper har det vært en dramatisk nedgang, ifølge tall fra Norsk Mediebarometer 2020 : Blant kvinner i alderen 16–24 år er andelen som leser papirbok en gjennomsnittsdag, nesten halvert på ett år – fra 27 prosent i 2019 til 14 prosent i 2020. Mye tyder på at strømmetjenester, internett og sosiale medier er tidstyvene.
– For å sette det litt på spissen: I en tid der digitale dingser får mye av vår oppmerksomhet, er lesingens forbannelse at aktiviteten ikke egner seg for viral spredning og sosialt samvær, sier litteraturviter Kari J. Spjeldnæs.
Hun har tre tiår bak seg i bokbransjen, og arbeider nå med en doktorgrad om endringer i lesevaner og konsekvenser av digitalisering for lesere og utgivere.
99 prosent av befolkningen i alderen 9–79 år har egen mobiltelefon, som regel en smarttelefon. Spjeldnæs påpeker at med så mange lett tilgjengelige underholdningsmuligheter og en konstant strøm av meldinger og varsler på mobilen, er det ikke nok å bare ha et ønske om å lese mer.
– Som med ønsker om å trene mer eller lage god mat fra bunnen av, krever det å lese bøker et bevisst valg. Det skjer ikke av seg selv. Vi må se på lesing som en aktivitet som krever en innsats. Vi må gjøre noe for å få noe igjen, sier Spjeldnæs.
Som med sunnere kosthold og mer fysisk trening, sier hun at å lese mer bøker, vil gi en positiv effekt på helsa, avhengig av innsats.
Tid, ikke kvantitet
Bjørg Augestad Ims forteller at lesingen kan gå litt i rykk og napp.
Da hun ville komme skikkelig i gang, satte hun seg et mål: å lese én bok i uka. I praksis endte hun da med å ha lest over 70 bøker per år. Etter hvert økte hun målet til to bøker i uka, noe hun har klart de siste årene. I koronaåret 2020 med ble 133 bøker.
Likevel advarer hun andre mot kun å sette seg mål om et visst antall bøker.
– I noen lesemiljøer kan det gå prestisje i å ha lest mest mulig, fortest mulig. Jeg ble litt påvirket av det. Jeg fant ut at jeg en desember satt og leste tegneseriebøker og romaner på under 120 sider for å nå et hårete mål om 104 bøker i året, sier hun.
Hun endte på 108 det året, men forteller at det ga en litt flau ettersmak. Nå anbefaler hun heller at man finner bøker som frister, og aktivt setter av tid – som et kvarters lesetid etter middag eller før leggetid.
– Ikke sett deg avskrekkende mål. Velg bøker basert på lyst, ikke føl at du må ha lest klassikere og bestselgere. Det er liten vits i å kaste seg over Tolstoj og Dostojevskij kun fordi du har noen hull i allmenndannelsen, sier Ims.
Ims råder også til å legge vekk bøker som ikke innfrir forventningene.
– Lesetid skal være kvalitetstid. Hvis jeg ikke synes en bok er bra nok, gidder jeg ikke kaste bort tiden min på den.
