Gaupespor i boligfelt er ikke dagligdags. På Markusmoen i Korgen vandret det derimot ei gaupe i slutten av november, og et rådyr ble offer for et sultent kattedyr. Selve åstedet skulle vise seg å være nær skolen, med skoleelever som vitne til drapet.
Vegard Vang, en av de to nytilsatte rovviltkontaktene i Hemnes kommune hadde fått med seg et innlegg i facebookgruppen «spør om hva du vil i Hemnes» som omhandlet dyrespor i Korgen. Bildene av sporene vitnet om et dyr som hadde vandret nær bolighus og trapper på Markusmoen. I kommentarfeltet var det flere som mente det kunne være gaupespor. Med informasjon om at det også var observert rådyr i området var det flere som mente dette var en plausibel forklaring, sett i sammenheng med at sporene liknet det store kattedyrets avtrykk. Det ble også nevnt at skolebarn skulle ha fått med seg at et rådyr var tatt av nettopp gaupe. Trådstarter skrev at Vegard Vang var kontaktet og satt på saken.
Egeninteresse
Vegard forteller på telefon at han dro for å se på sporene på Markusmoen av egeninteresse, da han hadde lyst til å øve seg på sporing.
– Jeg fulgte sporene der ved huset til Astrid Arntsen, og sporet begge veiene, rundt på Markusmoen, og opp i Korgfjellet helt til jeg mistet sporet. Gaupa hadde gått rundt i hele boligfeltet så det var egentlig fascinerende at den ikke hadde blitt observert, opplyser han.
Gaupa er det eneste viltlevende kattedyret i Norge, og har status som sterkt truet i landet. Det er ikke alle forunt å få se dette raske, og smidige dyret i naturen, så denne hendelsen i Korgen var ganske unik.
Da Vang til slutt mistet sporet i det vi lokalt gjerne kaller «gaup-land» i Korgfjellet dro han hjem. Dagen etter fikk han en telefon fra ei mor som kunne fortelle at noen skoleelever hadde funnet blodspor ved skolen. Vang dro derfor ut igjen neste dag for å se nærmere på dette.
Fulgte opp saken
– Det var friminutt på skolen da jeg kom dit, så da jeg fulgte blodsporene møtte jeg mange elever som også hadde samme interessen, det var omtrent en hel klasse der ved det døde rådyret, meddeler Vegard.
Saken fortsetter under bildet.
– Det var mange av barna som var veldig interesserte, kanskje med bakgrunn i å ha jegere til foreldre, eller bønder. Dette syntes jeg var veldig gøy, så jeg bestemte meg for å henge opp viltkamera for å se om gaupa kom tilbake. Hadde det ikke vært for barna, hadde jeg nok avsluttet saken etter den første sporinga, opplyser den ferske rovviltkontakten videre.
Typisk for gaupa er at den vil forsøke å dekke over byttet sitt, for å komme tilbake senere. Dette rådyret hadde blitt forsøkt dekket til med gress som var sparket opp rundt det.
Ved oppsetting av viltkamera må det innhentes tillatelse fra grunneier. Etter at dette var gjort var Vegard innom skolen og snakket med deler av klassen om hendelsen og fortalte om viltkameraene. For å ikke forspille sjansene for at gaupa skulle komme tilbake, ytret han ønske om at elevene ikke skulle gå dit, og at de lot kameraene henge i fred.
– Bildene fra kameraene vitner om at de hadde hørt på det, ler Vang, og fortsetter:
– De skjønte nok at de i motsatt fall kom til å bli avslørte.
– Akkurat ei uke etter at rådyret ble tatt av gaupa, kom den tilbake, og vi fikk bilder på kameraet. Jeg tenkte jo å følge dette opp og dra på skolen for å vise dem bildene av gaupa, fra viltkameraet, men så havnet jeg og samboeren i Bodø med fødsel litt før forventet. Så det får bli etter nyttår isteden, nevner den nybakte pappaen.
Saken fortsetter under bildet.
I gaupas spor
Tor Harry Braseth, som er den andre nytilsatte rovviltkontakten i kommunen, og John-Helge Vang som har vært rovviltkontakt siden 2014, tok Avisa Hemnes med på tur i gaupas spor.
John-Helge viser vei fra håndballbanen ved skolen, ned og over bekken og opp på den andre siden. Rådyret som ble offer for den sultne gaupa ligger på snøen, og blodet under den vitner om at det ikke har dødd en naturlig død, for deretter å ha blitt spist på.
– Det kan være lettere å avdekke dødsårsak vinterstid, da man ser slike avblødinger, eller mangel på det, på snøen, beretter den erfarne rovviltkontakten.
Han løfter på det noe frosne rådyret, viser at gaupa har bitt det i strupen, og så forsynt seg av blant annet brystfett.
– Gaupa har ikke spist så veldig mye, og det kan være at den ble forstyrret, fortsetter han.
Sjelden opplevelse
Ved rådyrets bak er det også noen som har forsynt seg, og dette er vanlig strategi for åtseletere, og blant annet reven, som har avslørt sin tilstedeværelse på viltkamera og med spor i snøen i området. Gaupas uvanlige ferd i boligfeltet kan nok bety at det har vært lite mat tilgjengelig.
– Det er jo få mennesker som får oppleve å se ei gaupe på nært hold, selv vi som har vært med på jakt opplever det sjelden. Den er sky, og liker ikke å være der det er mennesker, så den holder seg mest mulig unna oss, beretter John-Helge.
Han forteller at de ved funn av kadaver må flå hele dyret, for å kunne fastsette dødsårsak og hvilket dyr som har vært på ferde. Det skal letes etter tegn til skader både på og under skinnet. Type skader avgjør blant hvilket rovdyr som står bak drapet.
Dette er kompetanse som Tor Harry og Vegard må tilegne seg i jobben som rovviltkontakt, og med en tildelt mentor skal de det første året være med på mest mulig av slike oppdrag i regionen.
Ønsker tips
John-Helge forteller at overvåkingen av gaupebestanden gjøres av lokalforeningene til Norges jeger – og fiskerforbund (NJFF). Målrettede søk etter gaupespor gjennomføres, og spor etter familiegrupper blir meldt inn til SNO som i sin tur foretar feltkontroll. For øvrig er overvåkingen av gaupebestanden basert på et publikum melder inn spor etter potensielle familiegrupper. Dette skiller seg fra måten jervebestanden registreres på, hvor SNO foretar overvåkning også uten innmeldte observasjoner.
– Vi ønsker at de som finner gaupespor melder ifra om det, slik at vi får gå etter sporet og sjekket det ut. Dette kan folk gjøre enten ved å ta bilder og å ta en telefon til rovviltkontaktene, eller via en app, sier Vang.
Saken fortsetter under bildet.
Det er appen Scandobs som brukes til dette formålet, og den er tilgjengelig for alle, og lett å bruke. Her kan man både laste inn bilder og få registrert gps-koordinater, som SNO og rovviltkontaktene får tilgang på med en gang man melder inn.
– Det er jo ønskelig at det er mest mulig rett det som registreres av bestand, og vi er derfor avhengige av tips fra publikum, legger John-Helge til.
Krav til dokumentasjon
Det stilles krav til dokumentasjon for å få godkjent familiegrupper. Metodikken som brukes her er lik den som brukes i Sverige. For å fastslå at det befinner seg ei familiegruppe med gaupe i et område, skal det ved funn av spor, spores en viss avstand. Dette er nødvendig for å avdekke om det er snakk om ett eller flere dyr, da gauper er eksperter på å trå i samme spor.
– Kommer folk over spor eller døde dyr, da også for eksempel sauer på sommerstid, ønsker vi å få gps-koordinater fra stedet for å komme frem fortest mulig frem for å gjøre undersøkelser. Appen 113 er også fin til dette, da kan folk ta en skjermdump av koordinatene som kommer opp når de går inn i appen, og sende oss, da er det lett for oss å finne frem, følger Braseth på med.
Per tiden kan SNO opplyse om den registrerte bestanden ligger under bestandsmålet for gaupe i Nordland. Det er snittet fra de tre siste årene som ligger til grunn, og det har vært registrert fem, ti og elleve familiegrupper disse årene. Dette vil si om lag 50 gauper, da en familiegruppe tilsvarer omtrent 5,5 individ.
Dusørordning
Dersom sporobservasjoner fører til at SNO dokumenterer tilstedeværelse av ei familiegruppe, har ei dusør-ordning sørget for at tipser får utbetalt 3000 kr. Altså kan en søndagstur vise seg å være inntektsbringende i tillegg til fornøyelig i seg selv.
Miljødirektoratet fastsatte 15. desember 2021 kvoten for kvotejakt på gaupe i Nordland til fire dyr. Rovviltnemda hadde ei innstilling på tretten dyr. Disse kvotene setter miljødirektoratet på bakgrunn av innhentet dokumentasjon av blant annet rovdyrtap, sporregistrering og observasjoner. Manglende registrering av familiegrupper, og tips fra publikum er dermed en påvirkningsfaktor i denne fastsettingen.
