Kystens museer, fisk og fartøyer får ekstra midler i regjeringens forslag til nytt statsbudsjett, der kystkultur ser ut til å være en vinner i museumsbudsjettet.
I Hemnes, og på Hemnesberget spesielt, har det i mange år vært ivret og jobbet for å få til et båtmuseum, og mange private initiativer jobber blant annet med å samle inn opplysninger om båtbyggerhistorien i vår kommune.
Imens står Ranheimbrygga der. Bygget har av mange vært pekt på som lokasjonen for et fremtidig båtmuseum på Hemnesberget. Nå er private aktører spent på hva som vil skje der, og enkelte anser per i dag at sannsynligheten for at dette museet blir bygd i offentlig regi er liten. Kanskje er det slik at noe må etableres på frivillig basis, for at dette skal kunne bli en destinasjon der ny og gammel båtkultur kan møtes.
Helgeland Museum på sin side er nå inne i en prosess som muligens fører tankene rundt et båtmuseum noen steg videre fremover mot realisering.
Stort forvaltningsområde
– Hvor mye betaler Hemnes kommune for å være en del av Helgeland Museum?
– I år har Hemnes kommune betalt 422.654 kroner, for å være helt eksakt på krona, sier Janicke Kernland, direktør ved Helgeland Museum, og humrer.
– Hemnes kommune er en av kommunene som var først inne i Helgeland Museum, da det ble konsolidert. De stilte med større bidrag enn flere av de andre kommunene, med en og en halv stilling her, fortsetter hun.
– Så kom Terra, og siden da har Hemnes kommunes innbetalte bidrag vært redusert, legger hun til.
– Hvilke midler blir brukt på museumsbygg i Hemnes?
– Helgeland Museum har forvaltningsansvaret for 13 bygg i Hemnes, og det er mye, sier Kernland.
– Dette strekker seg fra Leirskardalen, til Bleikvasslia og til Hemnesberget. Så det er spredt i et veldig stort område, og vi har kun én stilling som skal håndtere dette. Blant disse 13 byggene, er det 6 av dem som er tilgjengelige, i alle fall i visse tider, fortsetter hun.
– For eksempel brukes «Per Smed-stua» på Hemnesberget under «Jul på Berget». Da stiller vi med tre personer og lager til gammeldags jul, og lar barna være med på tradisjonsartede juleforberedelser, sier hun videre.
– Det er altså i alle fall seks bygg som er litt i bruk gjennom året, og det kan nok være at en del av de kritiske røstene først og fremst ser dette. Men så er det slik at museumsarbeid altså dreier seg om mye mer enn kun formidlingsbiten og det synlige, legger hun til.
Mange fordeler
– Hvilke fordeler har Hemnes og de andre medlemskommunene av å være en del av Helgeland Museum?
– Fordelene er selvsagt mange, sier direktøren.
– Rent økonomisk er det slik at den årlige rammen som brukes i kommunen er på 820.000 kroner. Helgeland Museum bidrar med 400.000 kroner for å drifte den ene stillingen som ble nevnt tidligere. Ellers er det slik at museumsarbeidet omhandler ganske mye. Det dreier seg om rådgivningsarbeid, og vi tar vare på kulturarven både ved museenes samlinger og også ute i naturen, forklarer hun.
– Vi er involvert i interreg-prosjekter, hvor vi jobber med kulturminner ute i landskapet sammen med åtte museer, også svenske, der vi jobber med formidling og opplysning om gammelskogen, sier hun.
– Dette er arbeid som har pågått i flere år, som blant annet resulterer i litteratur for lærere. Den tredje fasen i dette arbeidet er rettet mot turisme, og hvordan man kan gjøre dette bærekraftig tilgjengelig. Dette er bare et eksempel på hvilke typer prosjekter vi som institusjon legger ned ressurser i, føyer hun til.
Midlene blir i kommunen
– Flere av kommunens innbyggere sitter med en bekymring for at pengene fra Hemnes kommune mer eller mindre «overføres» til prosjekter i Rana og Vefsn. Er det noe i dette? Og hvilket tallmateriale kan eventuelt vise en annen historie?
– Nei, slik er det absolutt ikke. Vi har 22 parallelle regnskaper, og for Hemnes kommune er årlig ramme som sagt på 820.000 kroner. Dette indeksreguleres for øvrig årlig, poengterer Kernland.
– I tillegg ligger det midler i fellesavdelingen. Vi betaler for eksempel forsikringer for alle avdelinger, og så er regnskapsførsel, faglige råd og bygningsvernsarbeidernoe som også ligger i fellesavdelingen, fortsetter hun.
– En annen og viktig del av museumsarbeidet er å utvikle nye museum. Det gjør vi nå i Vevelstad kommune, i et prosjekt som har pågått siden 2014. Til dette har vi fått penger fra både kommunen og Nordland fylke, i tillegg til at vi har søkt om og fått midler fra private stiftelser. Og det er gjennom å søke slike prosjektmidler at man kan få mer penger inn til utviklingsarbeidet, forklarer hun.
– Når det skjer større ting i Rana, Vefsn eller andre kommuner er det prosjektmidler som er inne, eller ekstraordinære midler fra stat, fylke og kommune. Og det er nettopp slike midler som må til dersom man skal komme videre i utviklingen av Ranheimbrygga eller andre lokasjoner, sier hun videre.
– Når det gjelder regulær drift overføres det aldri midler fra en kommunes budsjett til en annens. Når den ansatte i stillingen som gjelder Hemnes kommune for eksempel er syk en periode blir pengene «stående» i avdelingen, med mindre man har innleid vikar i stillingen, legger hun til.
Ting på gang
– Det oppleves stadig at museumsbyggene i Hemnes er stengte og nokså utilgjengelige. Hva skal til for at denne trenden endres, at man får et mer levende, aktivt og synlig museum her i kommunen?
– Det har over en lengre periode vært totalt stengt og ingen aktivitet, og det er mange grunner til det. Nå er det heldigvis ting på gang, forteller Kernland.
– Nå er vi en del av en utredning, som blant annet ser på Ranheimbrygga og andre muligheter med tanke på båtmuseum. En av de aktuelle lokasjonene skal velges, og vi er i gang. Så det er helt klart at vi jobber med dette, fortsetter hun.
– Vi jobber også med Hemnes kommune for å se om vi kan redusere bygningsmassen, eller finne muligheter for å aktivisere bygningene. For eksempel ble «Krestian-kiosken» overført til kommunen i fjor, og på denne måten kan vi kanskje klare å skape litt mer aktivitet, i alle fall i deler av bygningsmassen, sier hun videre.
– Nå har vi også kommet med et forslag til Hemnes kommune, som skal behandles i kommunestyremøtet den 13. desember. Det går ut på at vi har kontakt med en ung designer fra Harstad, som jobber med trykkmaskiner, samt Røros Trykkerimuseum, og vi foreslår å få dem til Nordlands Avis på befaring, slik at de kan gi en vurdering av denne lokasjonen. Her betaler Helgeland Museum halvparten av kostnaden, og vi håper at kommunen går inn for dette. Da vil det i så fall bli befaring i løpet av januar, sier hun.
– Her har ikke vi noe forvaltningsansvar, men vi ser at denne kulturarven har det dårlig. Derfor har vi tatt dette initiativet, legger hun til.
Båtmuseum?
– Ranheimbrygga har av mange vært pekt på som bygget som kunne være lokasjonen for et fremtidig båtmuseum på Hemnesberget og hele distriktet. Flere spent på hva som vil skje med bygget, nå som tidligere innehaver Snorre Ranheim er gått bort. Enkelte er til og med bekymret for hvorvidt de museale gjenstandene der vil forsvinne ut av kommunen. Har dere i Helgeland Museum tanker/planer for Ranheimbrygga og det som er arven etter innehaver?
– Det var slik at Ranheimbrygga skulle bli båtmuseum, men så har en del ulike hindringer ligget i veien for det. Nå åpner det seg nye muligheter der, etter at Snorre Ranheim nylig gikk bort. I samarbeid med Hemnes kommune jobber vi nå med å ha kontakt med familie og etterlatte etter Snorre, for å se på hva som skal skje med innholdet i den gamle butikkdelen, der alle eiendeler og gjenstander var hans. Dette er et arbeid som jeg og Sissel Lillebjerka ser på i disse dager, forteller museumsdirektøren.
– Når disse forholdene er avklart, blir det litt enklere og friere for oss å kunne gjøre noe med Ranheimbrygga, i og med at Snorre frem til nå har disponert alle rommene som var tette og egnede til utstillinger, sier hun.
– Det har i mange år vært etterlyst båthistorisk museum i Hemnes, og Hemnes kommune er historisk sett den største båtbyggerkommunen i hele Nord- Norge. Hvilke, om noen, museumsprosjekter er «på trappene» i Hemnes?
– I tillegg til Ranheimbrygga utredes det og utføres mulighetsstudier også for andre alternativer, og det er veldig mye som skjer sånn rent planmessig på denne fronten i disse dager. Helgeland Museum er for øvrig inne med 100.000 kroner i prosjektarbeidet her, og vi er altså godt i gang med en prosess som skal fortelle oss hvor vi skal satse på å få til noe, avslører direktøren.
– Båtbyggermiljøet er også sentralt. Dersom mange er interessert, er vi veldig gjerne med som aktør. Og skjer det ikke noe i de private initiativene, så ønsker vi definitivt å komme i gang på Ranheimbrygga, for vi har stor tro på det med båtmuseum på Hemnesberget, sier hun.
– Men det er aldri kun Helgeland Museum selv. Det vil alltid være sammen med kommune, lag og foreninger. Det må ligge en felles interesse i bunn, og det er der vi utvikler nye avdelinger og lokasjoner, fortsetter hun.
– Og så er det slik at vi blir nødt til å «lande» Vefsn og prosjektene der før vi kan søke nye prosjektmidler fra staten, og vi har for tiden stort fokus på å komme i mål med arbeidene der, slik at vi igjen kan søke på midler til andre prosjekter, legger hun til.
– På Helgeland har vi besluttet å ha et desentralt museum, der hver enkelt kommune skal være for seg. Det betyr også at økonomien på sett og vis er splittet på hver kommune. Men av stat og fylke, som står for 80 prosent av våre driftsmidler, blir vi ansett som ett museum. Derfor blir det slik med tanke på at vi blir avskåret fra å søke midler i et prosjekt i en kommune, før vi er i mål med det pågående prosjekt, selv om det befinner seg i en annen kommune, sier hun.
– Uansett er det altså aldri slik at penger i Helgeland Museum tas fra en kommune og overføres til andre, avslutter direktør Kernland.
