Tradisjoner er viktig for oss i Hemnes, men ikke alle har de samme tradisjonene. Noen hemnesfolk tar del i våre tradisjoner og har egne i tillegg, vi har snakket litt med ukrainske Anatoliy Honcharuk om jul.
I Norge følger vi den gregorianske kalenderen, som gjør at vi feirer Jesu fødsel 24. desember, med påfølgende juledager. Men ikke alle i Norge, eller Hemnes lever etter kun denne kalenderen. Vi har noen hemnesfolk som lever etter den en eldre julianske kalenderen, i den kristen ortodokse tradisjonen. Det betyr at de feirer Jesu fødsel 6. januar. En av dem som lever etter begge kalenderne er Anatoliy Honcharuk, som har jobbet som avløser i landbruket i Hemnes siden august 2017, og har permanent oppholdstillatelse. Han har en liten familie med kone og ei datter som bor sammen med ham her. I den ukrainske tradisjonen fastes det før jul, og så samles de rundt festbordet dekket med 12 tradisjonelle matretter 6. januar.
– Hvordan er arbeidsdagen din?
– Jeg jobber som fast avløser hos noen bønder, og veksler mellom å ha halv dag hos Lars Einar Trongmo, Ketil Trongmo og Svein Ole Hagen. Så jobber jeg fast halv dag hos Christer Skreslett, i grisefjøset på Rundmoen. Jeg jobber ti dager i strekk, og har fire dager fri. Jeg liker den ordningen, og er glad i å jobbe.
– Når feirer dere jul i Ukraina?
– Vi feirer julaften 6. januar og 7. januar er første juledag. Vi har ikke advent og julefester før det, slik som dere har i Norge. Men vi har julesammenkomster med musikk, mat og feiring for eksempel 9. januar. Så feirer vi nyttår 13. januar også.
– Hva er forskjellen på norsk og ukrainsk jul?
– Da jeg var liten kjøpte foreldrene mine litt gaver, men det er store forskjeller fra familie til familie. Noen familier kjøper mange gaver til barna, andre gjør ikke det. Det kjøpes mer gaver her i Norge fordi man kjøper til hele familien og til alle vennene sine også. Vi pynter også juletre i ukrainsk tradisjon.
– Hva er tradisjonell ukrainsk julemat?
– I kristen ortodoks tradisjon brukes det tolv matretter. Disse symboliserer de tolv apostlene. De viktigste seremonielle rettene på juleaften er kutia og uzvar. Andre retter kan variere sterkt avhengig av region og familietradisjoner, men for oss er kutia viktig, det blir ikke jul uten. Det viktigste kravet er at maten på juleaften er at den skal være fastende, for den hellige kvelden faller på den siste dagen i fasten, så kjøttretter kan først spises dagen etter julaften. – Juleaften spiser vi altså ikke fett, men her skjer det en del endringer i tradisjonene. De eldre følger tradisjonene veldig, mens de unge endrer litt på det. Min familie gjør det på den gamle måten, og min bestemor faster i en måned, og spiser ikke fett eller kjøtt gjennom hele den fasteperioden, og venter helt til første juledag før hun spiser det. For min del gjør jeg det på litt ulike måter. Hvis jeg skal jobbe hardt trenger jeg mye energi, og da spiser jeg også mat med fett i fasteperioden.
Noen familier bruker også flere enn tolv matretter, da må det være femten eller seksten, ikke tretten eller fjorten.
Kutia tilberedes av hvete og rosiner, tørket frukt, valmuefrø, honning tilsettes, og noen ganger fortynnes den med uzvar.
Eksempler på hva de andre rettene blant de tolv kan være er stuet frukt, fylt kål, dumplings med plommer og pærer, kirsebær, marinert sopp, soppsuppe, pannekaker (for borsjtsj), marinert sild, bokhvete grøt, hirsegrøt med soppkrydder i olje, stekt eller gelé-fisk og så videre.
– Har dere advent som likner på det vi praktiserer her i Norge?
– Vi har det ikke likt i Ukraina før julen, men det er mye arbeid og stress der også, fordi vi skal forberede tolv matretter, så det er kanskje mer vanskelig enn her. Det er familien og kona som bestemmer hvilken mat man lager. Min kone baker også mange kaker til jul.
– Hva skal dere gjøre i julen (norsk jul)?
– Vi feirer den norske julen også, og blir gjerne bedt til venner. Vi har vært bedt på julemiddag hos både Christer sin familie og Ketil sin. Det er fint. Vi er heldige som får feire to juler.
– Gleder du deg til jul?
– Ja, jeg liker jul. Vår datter Veronika er litt liten, så hun husker nok ikke hva jul er enda, men til neste år, eller om to år vet hun nok bedre hva det er.
– Hvilket norsk (jule)godteri liker du best?
– Jeg liker Kvikk Lunsj, og sjokolade med nøtter er en favoritt.
Anatoliy om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Folkene. Det er så mange fine folk her. Jeg snakker med mange andre som bor andre steder i Norge og de opplever ikke folkene slik som vi gjør her, så det er vi veldig fornøyd med.
– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Det er egentlig mange personer, men jeg må si min kone Nataliia og vår datter Veronika, og så en liten blomst til de andre i Hemnes, for det er så mange fine folk her.
– Hva greier du deg ikke uten i Hemnes?
– Det må være elva (Røssåga), jeg liker veldig godt å fiske.
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– Jeg synes det er veldig bra her, så det er ikke noe jeg vil endre.
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Jeg liker godt å være i fjellet, jeg var en gang med Christer og dro opp fra Rundmoen til Durmålsvatnet på ei fjellbu, og vi fisket på isen der. Det var veldig fint der. Så liker jeg å være på sjøen, og på moloen på Hemnesberget.
