Lenge nøyde man seg med julevasken, så dukket både treet og duken opp. I dag omfavner noen av oss plasttrær og blinkende reinsdyr, mens andre vil at jula skal se ut som den alltid har gjort.
Geir Thomas Risåsen, julekonservator ved Norsk Folkemuseum. forteller at juletreet i dag gjerne kommer i to kategorier: Minnetreet og designtreet.
– Minnetreet er dekorert med pynt som har fulgt familien i mange år. Dette treet er hyggelig, men ikke nødvendigvis så pent. Designtreet følger trendene og er pyntet for å se fint ut, fortsetter Risåsen.
Ved Norsk Folkemuseum pyntes det hvert år til jul etter tradisjoner hentet fra mange ulike tiår og samfunnslag. Ikke overraskende går julekonservator Risåsen selv for en variant av minnetreet.
– Jeg har pynt som har vært i familiens eie siden 1910. Og oransje kuler til minne om at faren min fikk appelsin som en av julegavene, appelsin var ikke hverdagskost da han var barn. Jeg har en personlig relasjon til all pynten på treet, men jeg vil si det er et pent tre også, forteller han.
Også med tanke på når det skal pyntes, deles nordmenn i to leirer.
– Tradisjonelt har man i Norge pyntet treet på lille julaften eller julaften morgen, og latt det stå til 13. eller 20. dag jul. Jeg holder fremdeles fast på det, og krangler hvert år med Oslo kommune fordi de kommer og henter trærne for tidlig. Men stadig flere adopterer den amerikanske tradisjonen med å pynte før 1. desember og ta pynten ned igjen allerede før nyttår, forteller han.
Mat til fuglene
Den første julepynten kan kanskje sies å være juleneket. Lenge hadde man nemlig ingen tradisjon for å pynte til jul i Norge, men nøyde seg med å gi huset en skikkelig julevask. Maten derimot, var viktig. I jula skulle alle få sitt, for fuglenes del i form av et julenek.
På Norsk Folkemuseum er den eldste julepyntede leiligheten fra 1880.
– Det er ganske tidlig i julepyntingens historie, sier Risåsen.
Så tilhører da leiligheten heller ikke hvem som helst, men Nora og Torvald Helmer.
– I «Et dukkehjem» er det beskrevet hvordan Nora stengte seg inne for å lage pynt til juletreet. Ibsen skriver at hun pyntet treet med blomster, og da er det mest sannsynlig blomster i papir det er snakk om, forteller han, og viser fram roser og nelliker laget i silkepapir i ulike farger.
Siden Nora bare finnes i litteraturen, er det Risåsen selv som har laget blomstene.
– De er laget etter mønster fra den tiden. Det var ikke så vanlig å ha juletre på 1800-tallet, men vi vet at flere av dem som hadde det, pyntet trærne med papirblomster, forteller han.
Juletreet kom fra Tyskland, der det dukket opp på 1500-tallet. I begynnelsen sto det ute, men fant etter hvert veien inn.
– I starten var det pyntet med spiselige ting til barna, men etter hvert dukket det også opp små gaver på treet. Det første juletreet vi vet om i Norge, sto i en stue i Christiania i 1822, og var pyntet med levende lys, spiselige ting og gaver.
Linedanser som stjerne
Høyt i toppen av treet var det i starten ingen blank stjerne.
– Da juletreet kom til Norge, var det ulike tradisjoner for hva man puttet på toppen. Det første norske juletreet fra 1822 hadde for eksempel en linedanser. Fra slutten av 1800-tallet tok stjerna eller stjernespillet over. Stjerna hadde jo også symbolsk verdi som symbol på Betlehemsstjernen, forteller han.
Borgerskapet var naturlig nok de første til å invitere juletreet inn. Først rundt 1930 ble treet et vanlig syn hos både fattig og rik. Risåsen gir julekortene mye av æren.
– Folk på den tiden fikk jo mye mindre impulser utenfra enn i dag. Men fra 1900-tallet ble det vanlig med julekort. Alle motivene av barn som ser med tindrende øyne på et pyntet tre har nok bidratt til å etablere det som en juletradisjon, sier han.
Særnordiske tradisjoner
Etter hvert som juletreet ble mer vanlig i Norge og resten av Norden, fikk man også særnordiske varianter av juletrepynt, nemlig flagglenker og flettede kurver.
– Å flette kurver var en tradisjon også skoleverket tok opp. Det var en fin måte å øve opp både konsentrasjon og fingerferdigheter på, sier Risåsen, som selv har flettet mange av museets kurver.
I museet samling finnes også forseggjorte kurver flettet av Edvard Munch og søstrene hans i 1878.
– Tanten deres tok vare på dem, forteller Risåsen, og legger til at julekurvene er på vei bort fra norske juletrær. Det samme er flaggene.
Julehjemmet fylles opp
Fram til andre verdenskrig var norske hjem nøkternt pyntet, med lite pynt foruten juletre og kanskje en brodert juleløper.
– I etterkrigstida begynte det å ta av. I tillegg til hjemmelaget pynt fikk man rimelig, norskprodusert pynt, juleservietter og masseproduserte duker og løpere. I løpet av 1960-tallet tok mye av den moderne jula form. Jeg er født i 1961, og er vokst opp med at jula er pyntet i rødt, grønt, gull og sølv, forteller han.
I tiårene som fulgte ble jula stadig mer kommersiell, med et stort utvalg av importert pynt til lave priser.
– På slutten av 1990-tallet begynte det å komme motestrømmer som utfordret de tradisjonelle julefargene. Julepynten begynte i større grad å følge trender framfor å være den samme år etter år, forteller han, og legger til at unge i dag gjerne har en mer minimalistisk stil, mens den eldre generasjonen fortsatt fyller hjemmet med nisser, juleduker og julegardiner.
Nytt de senere årene er den økte bruken av utelys.
– Man skal ikke så mange år tilbake før nordmenn fnøs av glorete amerikanske hjem med blinkende lys på taket. Nå er det blitt helt vanlig med stivpyntede hager og hus, sier Risåsen.
Han understreker at han ikke er noe julepoliti som rynker på nesa av endringer.
– Noen har oppfattet det som kritikk når jeg sier at man i Norge tradisjonelt pynter til jul 23. desember. Men jula har alltid vært i endring, jeg har ingenting imot at folk lager sine egne juletradisjoner.
