England Brooks og bandet lekte seg med julesangene som Brooks selv vokste opp med.
Mens mildvær med vind og regn trommet utenfor Jernvaren, var det helt andre toner som strømmet ut fra Jernvaren denne tirsdagskvelden.
Her var det ingen ringere enn England Brooks Orchestra (EBO) som var på førjuls besøk. En liten turne for å spre glade juletoner før høytiden setter inn.
EBO består av musikere som stort sett alle kjenner litt fra før av. England Brooks – vokal, Magne Arnesen – piano, John-Kåre Hansen – gitar, Dag Erik Pedersen – bass og Roger Johansen – trommer.
En ny runde med Korona-nedstengninger gjorde at Hemnesjazz måtte lete frem gamle kunster med avstander, håndsprit og munnbind. Også musikerne var flinke, og England kunne opplyse at nå het de «The Mask Band».
Bandet ga så publikum en hyggelig kveld med kjente og kjære amerikanske julesanger. Men også ispedd låter som bandmedlemmer hadde skrevt selv.
England Brooks viste med sin dype, sjelfulle Sarah Vaughan/Nina Simone-aktige stemme, hvorfor hun har begeistret publikum rundt om i hele landet. Overalt hvor hun synger gjør hun dypt inntrykk med sin musikalitet og tilstedeværelse.
Gjeste-innslag
Sammen med sine gutter i bandet viste de et enormt og presist samspill. De utøvde en sterk formidling av amerikanske julesanger og melodier. En formidling som tok de vokale prestasjonene over i sterke soloprestasjoner hos musikerne.
Med lun humor og flørtende amerikansk-norsk kommunikasjon med publikum, fikk England lagt inn passende pauser mellom låtene. For, som hun sa, «Jeg begynner å bli pensjonistisk så da er det greit å hvile litt.
Et hyggelig innslag i konserten var at Sigrid Pauline Brennhaug ble invitert opp på scenen av England Brooks.
Publikum fikk så høre «Snart va det jul», en julelåt hvor John-Kåre Hansen har satt melodi til sin søster Heidis juledikt. En sterk og vakker julesang som vi gjerne hører igjen.
Under Sigrid og Englands forrykende duett i «Let it snow», var det tendenser til at det godt tilbakelente publikum fikk fot! Ja for kveldens publikum var unormalt stille, og litt beskjedne i kommunikasjonen med England Brooks.
Men for all del, publikum ga absolutt tilbakemedling om at de likte det de fikk servert fra scenen. Ja så godt at det også ble et ekstranummer ut av det.
Og Hemnesjazz leverte igjen. Også denne gangen med Øystein Johansen bak spakene.
