I 2. klasse ved Korgen sentralskole åpner de en omvendt julekalender. I denne får barna være med på å gi en litt annen gave, og i retur får de nyttig lærdom.
Hver skoledag frem til jul, ser de en liten film om og med barn – fra Norge og andre deler av verden. I disse filmene lærer barna kanskje noe de ikke visste fra før, de gjør dem sannsynligvis nysgjerrige og gir dem noe å snakke om etterpå.
En glad gjeng
Det er en både munter og snakkesalig gjeng som forteller om hva de synes om den omvendte kalenderen.
– Hva er det dere gjør når dere har en slik omvendt julekalender?
– Vi samler inn penger til SOS-barnebyer, slik at de kan gi dem til familier som er fattige, forteller Hedda Rekve Røssvassbukt.
– Hva synes dere om å ha en slik kalender?
– Det er veldig bra, sier Tilde Sjonbotn-Skreslett.
– Hvordan fungerer dette? Åpner dere en ordentlig kalender? Eller er den så omvendt at dere må lukke den igjen?
– Neeeiiiii, ler gjengen unisont.
– Det gjør vi ikke. Vi ser på filmer, forteller Willas Kristoffersen.
– Å ja, filmer! Er det Fantorangen da?
– Næ-hæ-hæi, ler de på nytt.
– Det handler om barn, og vi har sett filmer fra fattige land, forklarer Vetle Roghell.
– Vi har også sett voksne som trenger hjelp. Vi så en film om en mamma som var blind, og så var hun fattig, fortsetter Hanne Sofie David Røilid.
– Hva synes dere om at noen har det slik som de i filmene?
– Jeg synes at det er trist, sier Emilie Rognli Bygdåsmo.
– Vi så en film om en fattig mamma som ikke hadde råd til noe, og så fikk hun litt hjelp av ungen sin. De bakte boller, og så solgte de dem på markedet. Da tjente de litt penger, forteller Hanne Sofie.
Bidrar til hjelp
Gjennom deltagelsen i «Omvendt julekalender» får barna anledning til å være med på direkte å bidra til at andre får det litt bedre.
– Vi samler inn penger som vi sender til SOS-barnebyer, og så kjøper de mel til dem som er fattige og trenger det, forklarer Neo Ingvaldsen Bruheim.
– Er det noen filmer dere husker spesielt godt?
– Jeg synes det er trist å se at de har det så vondt, og at de er så fattige at de ikke kan kjøpe seg nok mat, sier Hedda.
– Det er jo trist at de har lite mat, og at ungene ikke kan gå på skolen. De er nødt til å jobbe, sier Willas.
– De som skulle bake boller for å selge på markedet måtte stå opp tidlig på en lørdag, forteller Emilie.
– Hvordan bor disse barna?
– Noen vi så bor i et lite murhus med bare et teppe til dør, forteller Vetle.
– Hvor mye penger har dere samlet inn nå?
– To hundre og nitti kroner, kommer det kjapt fra Neo.
– Det blir mer, for vi samler inn alt til slutt, sier han.
– I fjor gikk det veldig, veldig bra, for da samlet vi inn over fire tusen, fortsetter han.
– Synes dere at det er fint å ha en slik kalender i stedet for en der dere får gaver selv?
– Ja, å samle inn penger til de i fattige land er bedre enn å spise godteri fra godte-kalender hele dagen, mener Neo.
– Det er veldig bra å samle inn penger til SOS-barnebyer, sier Per-Eric Sæterstad.
– Hva gjør dere for å få inn penger til dette da?
– Jeg har ryddet hele kjelleren, ryddet i pappa sine spill-ting, dekket på matbordet og ryddet av matbordet. Og så har jeg hjulpet mamma litt med maten, forteller Willas.
– Jeg har ryddet og vasket rommet mitt. Hele rommet, poengterer Per-Eric.
Og rydding, vasking og bleieskift(!) går igjen hos hele den glade og arbeidsomme barnegjengen, som alle har lyst til å ha «Omvendt julekalender» neste år også.
Viktig og nyttig
Lærer og klassekontakt for andreklassingene ved Korgen sentralskole, Unni Hansen Jerpset, forteller at
– Gir denne formen for julekalender dere lærere noe ekstra? Er den et pedagogisk hjelpemiddel?
– Jeg synes omvendt julekalender sine filmer hjelper meg med å vise hvordan mange barn og familier har det i verden, at mange lever i fattigdom og kanskje uten familie. De viser også hvordan mange barn får det bedre enten i en SOS-familie eller at familien får hjelp. Absolutt et pedagogisk hjelpemiddel, sier Jerpset.
– Opplever du at budskapet synker inn og gjør inntrykk på barna?
– Filmene viser barn på deres egen alder, noe de forstår, og mange synes det er sterke historier de forteller. Men samtidig er det så fjernt fra deres egen virkelighet. Vi har fine diskusjoner etter et filmklipp, forteller hun.
– Krever «Omvendt julekalender» mye ekstra administrasjon, eller vil du anbefale flere å bli med på denne typen kalender?
– Det krever lite administrasjon. Det følger med ferdig undervisningsopplegg, diskusjonsspørsmål til hver film, informasjon til foreldrene og konvolutt til å ha pengene i. Det som mange kvier seg for er håndteringa av pengene. Men der kan man også velge både vipps, spleis og kontanter. Jeg velger kontanter slik at vi konkret kan se hvor mye vi har samlet inn, sier læreren.
– Jeg anbefaler absolutt flere å være med. Jeg har gjort dette i mange år, og synes det er viktig å få med elevene på å gi og hjelpe til, vi som har så mye, avrunder hun.
Bærekraft en rød tråd
SOS-barnebyer har hatt «Omvendt julekalender» siden 2008 – senere adoptert av flere organisasjoner – der hver luke er et vindu mot verden. Den omvendte julekalenderen brukes av mange hundre barneskoler i hele Norge, deriblant altså 2. klasse ved Korgen sentralskole.
I år er bærekrafts-målene en rød tråd gjennom mange av lukene i kalenderen. Barn og unge skal arve jorda, og det er viktigere enn noen gang at de klarer å samarbeide og kjenner til hverandres liv.
– Stabil omsorg er avgjørende for at barn utvikler seg normalt, får skolegang og når sitt fulle potensiale. At barn blir ivaretatt på en god måte, er en grunnleggende forutsetning for å nå bærekrafts-målene som er en dugnad alle må være med på. Det er viktig at barn og unge forstår hva disse målene er og hvorfor vi har dem, sier generalsekretær i SOS-barnebyer Sissel Aarak.
– Tilbakemeldingene fra lærere er at elevene synes «Omvendt julekalender» er meningsfylt og gøy. Julekalenderen oppleves som et pusterom i en travel førjulstid. Det er veldig hyggelig at tusenvis av elever får være med på førjulstidas fineste aktivitet, avslutter hun.
