Den gamle julenissen satt som vanlig og tenkte før jul. Men nissen kjente at etter hvert som årene gikk var det vanskelig å tenke nye tanker.
Tankene hadde lett for å gå i ring og kretse om de samme tingene. Ikke ulikt en kjent tegneseriefigur som laget spor i sirkel i gulvteppet sitt når han grublet på noe.
Den gamle julenissen tenkte at det kanskje var på tide å pensjonere seg. Det kunne være at en ung jypling på 59 år kunne overta og gjøre en bedre jobb. Det var særlig dette med den nye teknologien han strevde med. Det var blant annet innført tre trinns autentisering ved adgang til lodd/ skorsteinspiper for julenisser.
Dette for å unngå at falske julenisser fikk adkomst til boliger. Det første trinnet var QR-kode som måtte scannes på mobil. Deretter – trinn 2 med et passord med minst 17 tegn som skulle inneholde tegn fra det greske, arabiske og det kinesiske alfabetet. Deretter trinn 3 med pin-kode som inneholdt arabiske tall og romertall. Dersom han gjorde feil og ble oppringt av vaktselskapet som administrerte adgang for skorsteinspiper for julenisser og medhjelperne hans, måtte han si navnet på yndlingsreinsdyret. Dette måtte han hviske stille slik at de andre reinsdyrene ikke hørte og kunne bli sjalu.
Julenissen ønsket å tenke positivt og tro det beste om både nisser og folk. Det kunne føre til noen smell gjennom livet. Det var slik at det var lett å bli lurt slik som han ble, da han kjøpte et nytt reinsdyr etter Rudolf som hadde et ublidt møte med en øst-europeisk trailer. Selgeren sa at reinsdyret hadde gått kun 15.000 km, disse opplysningene stemte. Problemet var bare at reinbukken i tillegg hadde løpt 10.000 km, så han var sliten i forhold til prisen han måtte gi.
Han tenkte også en del på kystnissene, blånissene og rødnissene og han hadde et håp om et bedre samarbeid i tida framover. Hvis han sa det høyt fikk han til svar: «Tror du på julenissen?». Ja, måtte han da svare og han måtte innrømme at han trodde på fortellingen om barnet i krybben og alt rundt denne fortellingen.
Det var ellers stadig ikke avklart hvor det ene av de to lasarettene skulle ligge. Det var dragkamp mellom kystnissene og blånissene hvor det andre lasarettet skulle ligge på aksen. Lasarettet ble hypotetisk dratt gjennom en tunnel og så dratt tilbake igjen. Av og til var det hos fjordrødhudene og av og til hos kystnissene. Det så en stund ut til å havne nærmere kystnissene enn blånissene og ikke hos fjordrødhudene. Men dette var ikke avklart ennå.
Det var likeledes bokstavelig talt en kronglete affære dette med tarmkirurgi. Resultatet var i alle fall for øyeblikket blitt slik at kirurgien var flyttet fra både kystnissene og rødnissene og nå ble gjort lengre mot Nord som Helse Lenger Mot Nord hadde bestemt. Dette førte ofte til at ventetida ble lengre for de som hadde behov for hjelp.
Blant rødnissene var det ellers en sak med at den rødnissen som var utnevnt å gi gode Råd til Den som førte Ordet og styrte klubba/førte sagen + andre styrende rødnisser skulle få mer av kongens gull, ellers kunne rødnissene risikere at Rådene ville bli gitt til andre lenger mot Nord. Det at den rødnissen med gode Råd skulle få mer av kongens gull kunne julenissen forstå fordi han visste at dårlige Råd kunne bli forferdelig dyre og være langt dyrere enn gode Råd.
Men prinsippet ellers var vel slikt at alle er vi like, men noen er likere enn andre. Slik er det bare med den saken. Den gamle julenissen forstod også at det var nødvendig med gode Råd til rødnissene.
De skulle lage en ny landingsplass for julenissesleder og andre flyvende objekter. Dessuten skulle det bygges en fabrikk i flere etapper for batterier til kjøredoninger. Det ville gi mange arbeidsplasser for både rødnisser og andre folk og nisser. Dette var en del av det grønne skiftet som den gamle julenissen mente han hadde litt peiling på siden han hadde alver som hele tiden skiftet over til grønne klesplagg.
Det var slik også med begge typer grønne skifter at det også kunne inneholde andre fargenyanser enn rein grønnfarge.
Julenissen måtte innrømme at av og til skinte rødfargen igjennom. Han var begeistret for noen av rødnissenes planer slik at julenissen alltid la litt ekstra penger når han parkerte reinsdyrene og sleden i den røde byen til rødnissene. Han visste ikke om de ekstra pengene der gikk til Den som gir gode Råd, landingsplassen for reinsdyr eller tiltak for barn eller eldre. Han var også begeistret for planer som kystnissene og blånissene hadde. Der var det snakk om blant annet hydrogenfabrikk som ville gi mange arbeidsplasser.
Det så ut som sagt til at den nye landingsplassen for flyvende julenissesleder for reinsdyr og andre objekter bokstavelig talt var landet. Selv om ViaNord ville ha en lengre prosedyre før den fjerde spaden ble tatt i bruk (siden de tre første hadde blitt tæret bort av rust) og oppstarten kunne komme i gang. Det ble bemerket fra hovedstaden at da kystnissene fikk mulighet til å tale om sine prosjekter i det Store Tinget brukte de mye av tiden å snakke ned Rødnissene sitt prosjekt om landingsplass for flyvende reinsdyr og andre objekter. Men minst en skribent hos kystnissene mente at landingsplassen ikke hadde fått ekte gullpenger av kongen og derfor ikke ville bli bygget selv om de som satt rundt kongens bord og i det Store tinget hadde sagt det skulle skje. Maskinene var i alle fall i gang med å fjerne skog og rydde området. Det var noen som snakket positivt om landingsplassen for reinsdyr både sør for fjellet og langs kysten, men det kunne medføre at de måtte finne seg en annen jobb.
Det at noen pengeinstitusjoner ga av gullet sitt til landingsplassen ble heller ikke godt mottatt hos alle. Noen valgte da å flytte sitt eget gull lengre sør.
Jazznissene var det litt stille rundt både når det gjaldt lasaretter og landingsplasser. Det var slik at de egentlig hadde ønsket et lasarett i sitt område, men det var tross alt ikke langt til rødnissene sitt lasarett.
Ellers var det slik at med disse nye prosjektene til rødnissene var det noen stemmer som hevdet at den Høie ministeren sin bestemmelse om hvor hoved-lasarettet skulle være kunne endres som følge av dette. Siden julenissen skulle være julenisse både for rødnissene, blånissene og kystnissene måtte han veie sine ord med omhu. Sa han noe feil kunne han risikere å miste varig tilgangen til loddpipene i noen områder og enda verre også miste tilgang til enkelte facebook-grupper. Julenissen fulgte fortsatt med på debatten. Hittil hadde han kløyvd en vedskie for hver gang han leste et innlegg om lasaretter eller landingsplasser, men nå var det snart ikke mer igjen å klyve. Han hadde ved til seg og hjelperne sine i minst fem år nå. Men for å ikke snauhogge skogen rundt tomta si, gikk han nå bare ut og kløyvde en vedskie når noen skrev eller sa «Du har ikke fulgt med i timen» i debatten. Da delte han hver gang en vedskie i 64 like deler til fin opptenningsved. Dette møysommelige arbeidet ga ro over tankene i en litt frustrerende tid. Men julenissen var likevel heldig. Kjente han at det ble for hett rundt seg tok han en tur til verkstedet på Nordpolen mens det enda var litt kulde der for å kjøle seg ned.
Nissen syntes ellers at takhøyden var høyere i en iglo på Nordpolen enn i et mange etasjers praktbygg hos kystnissene, blånissene eller rødnissene
Nissen så for seg at han skulle samle opp alle negative ord som var sagt og skrevet mellom kystnissene, blånissene og rødnissene. Han ville så skrive dem ut (Ikke så miljøvennlig kanskje).
Så ville han samle alle utskriftene og stable dem opp på en fjelltopp hos jazznissene. Julenissen fryktet at toppen av papirbunken ville bli så høy at den i likhet med den kinesiske mur kunne sees fra verdensrommet av en milliardær på romferie. Det nissen tenkte var at ved å brenne denne haugen så ville den symbolske handlingen ha betydning. Flammen fra bålet kunne minne både rødnisser, blånisser og kystnisser om at samarbeid var viktig for å skape gode forhold mellom naboene . Fra asken av alt det negative kunne det vokse fram noe positivt.
Det var likevel ikke helsvart. Både vanlige rødnisser, blånisser og kystnisser samarbeidet om flere ting. Det gjaldt både idrett, næringsliv og kultur. Et eksempel på dette var et felles sangkor med et fellesnavn for hele regionen. Dersom de skulle ha en felles julenisse passet det nok best at han befant seg i et tilnærmet geografisk midtpunkt som hos Jazznissene. De var såpass allsidige at deres egentlig navn var Jazz, Fjord, Fjell og Båtnissene, men navnet forkortes i dagligtale til Jazznissene.
Ute i verden som var blitt annerledes de siste årene, var fortsatt pandemien en ting både folk og medier var opptatt av. Men nå var de fleste vaksinerte i landet mot nord. Dersom det var en type vaksine som var litt usikker ble den sendt til de fattigste landene.
I USA styrte ikke lenger den Trumpete presidenten, selv om han fortsatt mente han hadde vunnet valget.
Sett utenfra USA, så ting i starten ut til å gå litt bedre med den nye presidenten selv om han ikke var helt ny i verden akkurat og han av og til snublet både i ord og på andre måter. Etter hvert kladdet det seg skikkelig for han så det gikk aldeles ikke på skinner for denne presidenten heller. Russland hadde samme tsar som tidligere og slektningene av russerne som var mer hvite hadde en diktator som bare fikk 70% av stemmene. Det måtte være en dårlig diktator tenkte nissen. I Nord-Korea var tallet minst 99,98%.
Styret i landet mot Nord var overført fra de BlåGrønnGule partiene til det Lyserøde og det Lysegrønne partiet, men var avhengig av støtte av enten det Litt Rødere partiet eller det Aller Rødeste partiet eller det Mørkegrønne partiet for å styre. Men teoretisk kunne de få støtte hos de tidligere styrende partiene.
Men det var trolig ikke mange glade for blant partiene til venstre for midten. Det var uansett viktig at politikerne visste hvor de egentlig hørte til både politisk og hvor de trodde de bodde reint fysisk. I motsatt tilfelle skapte det mye rot og forvirring med reiseregninger og pendlerfradrag.
Den gamle julenissen gikk ut på trappa og så den klare himmelen med stjerner. Dersom et stjerneskudd viste seg ville han ønske enda mer forsoning mellom rødnissene, blånissene og kystnissene.
Det ville han også ta med seg i kveldsbønnen i kveld. Men nå skulle han først gå over gårdsplassen og gi reinsdyrene rikelig mat og fylle opp fuglebrettet slik at alle hadde det bra. I morgen var atter en ny dag og kanskje ville både han, rødnissene, blånissene og kystnissene tenke nye tanker i morgen. Det var i alle fall noe det var mulig å drømme om.