Hemnes Boligstiftelse er Hemnes kommunes verktøy for å skaffe leiligheter til de som trenger det. Mange av leietakerne har en vanskelig hverdag, og har spesielle behov. Dette er personer som i stor grad står uten tillitsvalgte, det er personer som er avhengig av hjelp og bistand for å komme seg gjennom dagene. I tillegg har HBS etter hvert opparbeidet seg en betydelig boligmasse, og er den suverent største aktøren i Hemnes, også i det ordinære leiemarkedet.
Slikt forplikter. Både gjennom å la seg bruke som verktøyet det er ment til, og til å være transparent som en offentlig aktør som ikke har profitt som formål. Dette er forvaltning av skattebetalernes penger, det er innbyggernes egenkapital.
For snart et år siden innførte HBS gjengs leie. Stiftelsen brukte flere år på å bestemme seg for metode, og fikk også en rekke råd fra Lund & Co, advokatfirmaet i Oslo som ble benyttet av Terrakommunene. Problemet er at de valgte ikke å følge rådene.
Lund & Co gjentok en rekke ganger allerede i 2017 at det var viktig å benytte eksterne takstmenn for å få en troverdig takst av hver enkelt leilighet. Dermed kunne ulik standard og beliggenhet bli vurdert, en individuell behandling. HBS valgte en sjablongløsning, der kvadrat og antall rom er eneste faktor for leieprisen. Om leiligheten er 70 år eller helt ny blir leien den samme, om den ligger sentralt på ei flott tomt eller avsides og bortgjemt er uvesentlig, prisen er lik. Det kan selvsagt være både praktisk og lettvint, men vil garantert føre til at mange opplever fastsettelsen svært urettferdig. HBS er nærmest monopolist i Hemnes, og svært mange av leietakerne har ingen alternativ.
HBS har ikke hatt noe ønske om at denne saken skulle bli omtalt i media, og har trenert våre innsynskrav gjennom mange måneder. De har også nektet å besvare våre spørsmål over lang tid, de ville vente til tvistesaken var over. Denne tvistesaken dreier seg om 1-en leilighet, og ikke om metode eller de drøyt 100 øvrige leilighetene den kommunale stiftelsen har i porteføljen. Det kan godt være at leienivået i denne ene er korrekt, men det betyr ikke at det er riktig i de øvrige.
I vedtektene står det at en leietaker skal være med i styret. Det står ingenting om hvordan vedkommende skal velges, det har heller ikke blitt gjort noe forsøk på å oppfylle vedtektene på dette punktet.
Vaktbikkja mangler, dette er en demokratisk brist som snarest bør ordnes opp i.
