Et klimafôrprosjekt som startet i 2019, begynner nå å vise spennende resultater. Tidspunktet for når man slår graset som skal bli til dyrefôr og valg av grasarter kan påvirke metangassproduksjonen.
Det er TINE som forteller om dette prosjektet i ei pressemelding.
Graset har forskjellig fiber- og næringsinnhold gjennom vekstsesongen. En av hypotesene som skal testes er om tidligere slåttetidspunkt, når fiberinnholdet i graset er lavere, gir reduserte metangassutslipp hos drøvtyggere.
– Man ønsker også å teste ut effekten av ulike grasarter og kløver på metangassutslippet. Et utenlandsk forsøk fra 2017 viste at tidligere slåttetidspunkt reduserte metangassproduksjonen med inntil 20 prosent. Det gjenstår ennå mye arbeid, men dette er spennende problemstillinger å jobbe med, sier klimarådgiver i TINE og doktorgradsstudent ved NMBU, Kim Viggo Weiby.
– En del av de tiltakene som vi skal undersøke i prosjektet, som for eksempel effekt på metangass-produksjonen hos drøvtyggere av tidligere høstetid, ulike grasarter og kløver, med eller uten bruk av ensilerings-middel for å lage god fôrkvalitet, samt tørking av fôret på bakken før høsting, vil være aktuelle også i Nordland, sier Weiby.
Internasjonalt prosjekt
Klimagrovfôr er et forskningsprosjekt som ledes av forsker Ingjerd Dønnem fra NMBU. Prosjektet finansieres av fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter og styret for forskningsmidler gjennom jordbruksavtalen.
– Prosjektet har flere samarbeidspartnere fra ledende forskere innenfor fagfeltet fra Universiteter og forskningsinstitusjoner i Norge, Sverige, Danmark og i Canada. Prosjektet startet i 2019 og skal avsluttes i 2023, opplyser Dønnem.
Ingjerd Dønnem sier at prosjektet nå går inn i en fase der man skal teste ut ulike fôrkvaliteter på melkekyr ved bruk av ny teknologi der metanutslippet blir målt med et moderne teknologi.
– Vi er glad for at vi kan bidra med et prosjekt som har stor verdi for næringa og beslutningstakere innen klimapolitikken, sier hun.
Landbruket har forpliktet seg til å redusere utslippene med 5 millioner tonn CO2-ekvivalenter fram mot 2030, og dette forskningsprosjektet vil bidra til at næringa kan innfri sine forpliktelser i klimaavtalen mellom landbruket og staten.
Fantastiske egenskaper
– Drøvtyggere har en fantastisk evne til å omsette noe som er uspiselig for oss mennesker, nemlig gras, til næringsrike og gode produkter som mjølk og kjøtt. Men i denne prosessen dannes det metangass. Vi ønsker å bidra til økt produksjon av mjølk og kjøtt samtidig som klimabelastningen fra disse produksjonene reduseres, sier Weiby.
Samtidig understreker han at det også innenfor FN-miljøet – og i arbeidet med IPCC-rapportene (rapportene fra FNs klimapanel), diskuteres hvorvidt man skal vekte metan annerledes enn klimagassen gjøres i dag, fordi den har en levetid på 12 år i atmosfæren – i motsetning til CO2 som er i atmosfæren i tusenvis av år.
– Ellers er verken karbonbinding i jord og albedoeffekter fra beiteområder en del av klimaregnskapet i dag. Det er synd, fordi dette ville høyst sannsynlig gi andre nettotall på utslippene fra landbruket. Samtidig må vi forholde oss til dagens modeller, og gjøre det vi kan for å redusere metanutslippene, avrunder Weiby.
