Samarbeid med vår serbiske vennskapskommune har bidratt til mye arbeidskraft innen helsefag siden 2008. Lørdag kommer en familie på fire flyttende fra Serbia, og mor skal arbeide som helsefagarbeider på Korgen omsorgssenter. Hun har med seg mann og to små barn også.
Hemnes kommune har i mange år vært vennskapskommune med serbiske Prokuplje, og siden 2008 har vennskapsarbeidet bidratt til å rekruttere helsepersonell til kommunen vår.
– Det har kommet mellom tretti og førti arbeidstakere fra Serbia siden 2008, forteller Rolf Fjellestad, assisterende rådmann, som også har ansvar for samarbeidet med vennskapskommunen. Han er en av dem som har jobbet for å opprettholde denne kontakten med Prokuplje.
Rekruttering
Fjellestad opplyser sammen med sektorleder ved Korgen omsorgssenter Ragnhild Fineide og avdelingsleder ved Snytuva, Stine Mari Bjørkås, at det kommer en familie på fire flyttende fra Serbia til Korgen førstkommende lørdag. Mor Katarina har norsk godkjenning som helsefagarbeider og skal arbeide ved Korgen omsorgssenter.
– Er det noen av dem som har kommet tidligere som er her i kommunen enda?
– Ja, noen av dem som har kommet til kommunen som helsearbeidere har bosatt seg her permanent, giftet seg og stiftet familie, mens andre har hatt kortere opphold, Det er sirka ti fra bare Serbia som bor i Korgen nå, og mellom fem og ti på Hemnesberget, oppgir Rolf og ramser opp noen av dem som har etablert seg her permanent.
– Vi har hatt veldig god nytte av dette vennskapssamarbeidet, ungdomsrådet har også vært involvert i arbeidet, og reist dit og motsatt, så den kontakten har bidratt med mye for oss, og det er kjempebra, sier Fineide.
Førsteinntrykket
– Hva er allerede på plass for familien som kommer nå?
– Opphold- og arbeidstillatelsen er på plass, ellers må det meste ordnes, og de har bare med seg det de har i kofferten. Det er naturlig å tenke at de kommer til å søke barnehageplass, for integrering, og vi ønsker å ta best mulig imot dem slik at de skal trives. Vi ønsker å få til danne et nettverk rundt dem. Førsteinntrykket er viktig, så om noen kunne stilt opp som fadderfamilie for dem, hadde det vært veldig bra. Gjerne noen med barn som er rundt samme alder som deres barn, nevner Fjellestad engasjert.
Opplæringstid
Sektorleder Fineide, og avdelingsleder Bjørkås står klare til å ta imot Katarina når hun kommer. Hun skal ut i jobb så fort som mulig.
– Vi har ei ganske lang opplæringstid, det handler mye om språk. De kan ofte litt norsk når de kommer hit, men må lære litt mer.
– Brukes engelsk som «mellomspråk»?
– Noen kan engelsk når de kommer, men ikke alle, svarer de tre.
Mangfoldet av norske dialekter og avstanden mellom skriftspråk og talespråk oppleves utfordrende for noen som kommer hit. Det stilles minimumskrav til norske språkferdigheter.
– De skal jo kunne kommunisere på norsk, og ikke minst er forståelsen og betydningen av språket, belyser Bjørkås.
– Hvordan arbeider dere med dette?
– Det er bare å prate, sier Stine med et smil.
– Det beste er jo å få være i et norsk miljø, snakke med andre som snakker norsk og trene seg, føyer Ragnhild til.
– De er veldig motiverte og veldig opptatt av å lære seg språket godt når de kommer hit, og man blir fort god i norsk når man bruker det, fortsetter avdelingslederen.
Første familien
Hun og Ragnhild nevner flere av dem som har kommet som helsefagarbeidere tidligere, og har erfaringer med å ta imot dem. Men for at en hel familie skal kjenne seg velkommen kreves det litt av samfunnet rundt også, ikke bare av arbeidsplassen til mor.
– Det er første gangen det kommer en hel familie, så det er viktig at vi prøver å bidra til å få dem til å bli, og bli en del av et fellesskap, nevner Fineide.
– Vi har så lav arbeidsledighet og er avhengige av arbeidskraft utenfra, både innen helse og i landbruket, så vi ønsker å få dem inkludert i samfunnet, poengterer Fjellestad.
– Ja, det er kjempeviktig for oss å få folk hit for å fylle arbeidsplassene, og vi trenger både voksne og barn her, nikker Fineide.
Noen av dem som har kommet tidligere har holdt seg mest til andre fra eget land, og holder seg til det miljøet, men de tre håper familien som kommer nå skal få et nettverk utover det også.
– Så håper vi at det blir lettere å bli en del av et fellesskap nå enn under korona, da det er flere muligheter til å være sosial og delta på ting nå. Og så håper vi smittesituasjonen holder seg slik, fortsetter sektorlederen.
Trenger det meste
Den serbiske familien vil komme til å trenge både utstyr til heimen og til barna. Klær og vinteraktivitetsutstyr, kjøkkenutstyr og møbler. Fjellestad oppgir at de skal ordne med det mest basale til de kommer, men at det er ønskelig at folk innbyggerne i Hemnes kan bidra om de har noe som er i god stand, å avse.
Han opplyser om at det ordnes en kommunal bolig på Markusmoen, men de har ikke med seg all verden til flyttelass.
– De som har noe de ønsker å gi familien, kan ta kontakt med Carmen på frivilligsentralen og avtale levering. Det er ikke ønskelig at folk bare leverer uten avtale, da kan vi ende opp med eksempelvis ti barnesenger, så kontakt Carmen først, oppfordrer Rolf.
Barna som kommer er ei jente født i mai 2015, som heter Emilija og en gutt født i februar 2020, som heter Andrija. Barnehageplass for ham er ikke ordnet enda, men storesøster skal på skolen. Far Sasa er utdannet maler.
