Seminkurs for småfehold, med latter og alvor

I Hemnes kommune trasker det sommerstid mange sauer på beite. Rundt juletider er det parringstid for de samme dyrene, noe som innebærer mer enn bare å slippe væren inn til sauene. For å avle frem ønskede egenskaper brukes inseminering, noe bøndene selv kan ta seg av. I helga ble det arrangert seminkurs for noen av dem som ønsker å prøve dette.

Veterinær Siv Svendsen, ansatt i Animalia, er en av fem i landet som reiser rundt og kurser bønder i inseminering. Med bakgrunn fra både veterinærpraksis, Nortura og Mattilsynet har hun bred kompetanse innen småfe.

– Jeg jobber i helsetjenesten for sau, sier spesialveterinær Siv, når hun presenterer seg selv og ønsker kursdeltakerne velkommen på Baklandet grendehus. De er samlet til endagskurs i regi av Hemnes sau og geit. En dag med både teori og praksis, og metoden som heter «skudd i blinde».

Anatomi og brunst

– For å bli god på inseminering er det vesentlig å ha kjennskap til sauens anatomi. Men jeg regner med dere alle har vært med på lamming, og dermed har «vært inni en sau» noen ganger, begynner kursholderen humoristisk.

På storskjerm vises lysbilder av en søyes anatomi, og et rødt kryss som viser hvor målet for deponering av semin er. Det meldes om litt teori om både anatomi, hormoner, brunstsyklus, samt «væreffekten» før det skal tørrtrenes inne, og til slutt øves på sauer i fjøs.

Elleve kursdeltakere er samlet, og sitter med åpne ører og øyne, klare for ny kunnskap og ny praksis. Noen av bøndene har allerede praktisert inseminering i noen år, og er til stede for oppfriskning av kurs, mens andre ikke har kjennskap til det overhodet. Aldersspennet er fra atten og opp til over femti. Etter endt kurs får kursdeltakerne godkjenning for inseminasjon på egen besetning.

Hormonbehandling

Svendsen forteller at lyset har stor påvirkningskraft, eller mer korrekt, fravær av lys. Sauene produserer ifølge veterinæren melatonin, i likhet med oss mennesker, og melatonin påvirker både brunsten til søyene og sædproduksjonen til værene.

– I noen land brukes hormonbehandling på alle sauene, uansett. Men i Norge driver vi ikke hormonbehandling for å få sauer i brunst. Det betyr altså at vi ikke avler på sauer som ikke kommer opp i brunst naturlig, poengterer veterinæren.

Årsak til at det brukes inseminasjon i Norge er å få avlet på de egenskapene hos sau som er ønsket, og å få utnyttet genmaterialet fra værene i størst mulig grad.

– I en semindose som settes ved inseminasjon er det 240 millioner sædceller, mens det er tjue ganger mer som utløses ved naturlig paring, opplyser Svendsen.

Saken fortsetter under bildet.

Semin for bedre utnyttelse

I Norge er det flyttebegrensninger på småfe. Et effektivt tiltak mot spredning av alvorlige sykdommer, mens det via bruk av semin, som kommer fra testede værer, likevel kan benyttes ønskelige gener for avl i et større geografisk område.

For å få sauer opp i brunst kreves likevel fysisk tilstedeværelse av vær, og kursdeltakerne får høre om «væreffekten» på saueflokken, og anbefalinger om hvordan dette bør foregå, og når det ultimate insemineringstidspunktet vil være i en brunstsyklus.

– Å gå med væren i saueflokken hver 8.time, eller oftere, er det beste, da kommer man nærmere det rette tidspunktet for befruktning, formidler Siv.

Hun forteller om metodene som har blitt brukt før i landet, suksessraten for inseminasjon i Norge, og deler av egne erfaringer.

– Men så må den stakkars væren som brukes for å lokke frem brunst også av og til få slippe til på ordentlig vis, ellers orker han ikke mer, erklærer Svendsen mens hun viser frem et forkle som kan brukes på værene for å unngå «tjuvparring» når han brukes som «lokkemat» med sine mannlige dufter og tilstedeværelse.

Utsagnet lokker frem latter i forsamlingen. Om det er overførbarheten til menneskelige forhold som utløser latter, eller opplysningen i seg selv, sier historien ingen ting om…

Øvelse gjør mester

Etter teoriinnføringen viser kursholderen hvordan seminen er oppbevart, i en tank med flytende nitrogen. De små svømmerne oppbevares i -196 grader.  Her er det snakk om sekunder og rette temperaturer under håndtering. Stoppeklokke og termometer er rekvisitter som trengs, sammen med inseminator og overtrekksstrå.

Etter tørrtrening på gammelskola, bar det til fjøs på Trongmoen for å prøve metoden på sauer som ikke skal avles videre på, men venter på sin tur til «videregående på Nortura Bjerka» som kursholder så fint kalte det.

Saken fortsetter under bildet.

– Det er så enkelt å gjennomføre det på en grei måte for både sau og menneske, at mange blir overrasket. Nå må dere bare rett hjem og bestille semindunk, og prøve allerede i år, oppfordrer kursholder til de fornøyde kursdeltakerne til slutt.

Fruktbart kurs

Hilde Linda Bjørkheim var en av deltakerne som fikk sine første erfaringer med inseminering denne dagen.

– Hva synes du om kurset?

– Et meget lærerikt og interessant kurs, med en kursleder med stor og allsidig kompetanse. Hun veiledet og inspirerte underveis. Fruktbart rett og slett, svarer Bjørkheim.

– Kurset hadde dessuten et sprekt spenn i alder og erfaring, og jeg er særlig imponert over de unge, som bruker helgen sin på kurs i sau og inseminering, fortsetter Bjørkheim, og henviser til de to guttene på 18 år, før hun avslutter:

– All honnør til arrangørene for et veldig godt tilrettelagt opplegg.