Finneidfjord barnehage har lagt om rutinene rundt tilvenning av nye barn i barnehagen. Oppstartssamtalen gjennomføres på våren, og foreldre med barn besøker barnehagen i lekegrupper gjentatte ganger før oppstart. Selve tilvenningen foregår over fem dager, og ikke bare tre, som er det tradisjonelle.
Styrer Linn-Merethe Hembre og pedagogisk leder Jakob Leirvik forteller at de har lagt om rutinene rundt tilvenning av nye barn i barnehagen, og oppretter med kontakt med foreldre og barn noen måneder før oppstart, med barnets beste i tankene. For barn som har oppstart i august betyr det at de starter oppstartssamtale på våren, og for dem som skal starte vår eller vinter starter de prosessen på høsten.
Jåttåmodellen
– Hva var bakgrunnen til at dere startet opp et slikt prosjekt i forhold til tilvenning?
– Det var Linn sin idé, og så har vi brukt Jåttå-modellen til den konkrete gjennomføringen, forteller Jakob Leirvik, som er pedagogisk leder på småbarnsavdelingen.
Jåttå barnehage i Stavanger har utviklet en modell for tilvenning av nye barn i barnehagen, bygget på tilknytningsteori og med noe de kaller foreldreaktiv tilvenning. Det er denne modellen de har sett til når de har lagt om rutinene i Finneidfjord barnehage.
Styrer, Linn- Merethe, forteller at hun hadde erfaring fra småbarnsavdeling i Rana med en slik tankegang, og syntes det var en fin måte å arbeide med tilvenning på, for barn, ansatte og foreldre.
– Vi hadde snakket om det her lenge, men måtte utsette gjennomføring på grunn av korona, legger hun til.
– Så har jeg alltid vært opptatt av tilvenningen, og skrev bacheloroppgaven min om temaet, formidler Leirvik. Han fullførte barnehagelærerutdanningen i vår, men har jobbet ved Finneidfjord barnehage siden 2018.
Tidligere oppstart
– Hva konkret er det dere har endret på under tilvenninga?
– Vi starter med oppstartssamtalen med foreldrene allerede på våren, for dem som skal ha ordinær oppstart til høsten. Da får vi bli litt kjente med foreldrene og barnet, – hvem er det som kommer inn døra til høsten? Hvordan har livet til dette lille mennesket vært så langt? Vi finner ut hvilke behov foreldre og barn har og kan være litt forberedte på det til oppstart, begynner styrer.
– Ja, så har vi foreldre og barn på besøk i løpet av de neste månedene, slik at de får bli litt kjent med lokaler, ansatte og øvrige barn. De som har begynt i høst har vært på fire-fem besøk før oppstart. Foreldrene tar seg av sitt eget barn både under disse besøkene og de fem dagene vi anbefaler at de setter av til selve tilvenningen på høsten. Foreldrene får på denne måten se hvordan vi jobber i barnehagen, samtidig som de får kjennskap til de barna som deres barn skal leke sammen med, fortsetter Jakob.
Besøksdager
De dagene barn og foreldre er på besøksdager noen måneder før selve oppstarten lager de litt mindre lekegrupper, som gjør det lettere for barnet å bli kjent med både de andre barna og de ansatte.
– På disse dagene får vi mye informasjon om samspillet mellom foreldre og barn, hvordan barnet kommuniserer med omsorgspersonen, hvordan barnet er vant med å bli trøstet, støttet og om de for eksempel bruker smokk og hvilke lekeinteresser de har, utdyper de to pedagogene.
Saken fortsetter under bildet.
Videre forteller de at de tilpasser tilvenningen litt etter om det er foreldre som har hatt barn i barnehagen før, eller om det er deres første barn. I brevet som sendes ut i forkant av oppstart står det litt om hvordan barnehagen jobber rundt tilvenning, og et ønske om å sette av fem dager til selve tilvenningen ved oppstart enten høst eller vår, alt etter hvilket opptak det er snakk om.
Fem tilvenningsdager
– De fem dagene er det foreldrene som tar seg av stell, påkledning, legging og slikt, mens en kontaktperson blant personalet følger tett på, og blir gradvis mer kjent med barnet og omvendt, forklarer styrer.
Med både lekegrupper før oppstart, og to dager ekstra under tilvenningen får barna bedre mulighet til å bli trygge på de ansatte og omgivelsene sine, enn med de tradisjonelle tre tilvenningsdagene. Dette har gitt seg utslag i fin oppstart for nye barn, og mindre gråt og triste avskjeder.
– At barna blir mer trygge på oss og omgivelsene før de skal forlates her i barnehagen er også noe som påvirker de øvrige barna. Mye gråt i gruppa kan gjøre andre urolige og utrygge i tillegg til at det nye barnet selv er trist, nevner Jakob.
De to ansatte forteller at noen foreldre kan synes det er mye med fem dager tilvenning, og at de først tenker at det kan bli vanskelig å få fri fra jobb.
– Men når vi opplyser om dette allerede på våren har de litt ekstra tid til å organisere det, kanskje spare på noe permisjon eller avtale i god tid med arbeidsgiver. Og så er det jo fint om mor og far kan dele på tilvenningen, og få til fem dager til sammen, for å gi barnet en best mulig start, begrunner Hembre, som synes det er fint å få barnet enda mer i fokus i denne prosessen enn det de har fått til før.
Mindre stress
– Det er mindre stress med tilvenningen nå, og vi får etablert bedre kontakt med foreldre og barn, supplerer Jakob.
– De kommer klokka 9, da er alt av personale på plass, og foreldrene er til stede hele dagen. Det ligger ikke noe forventning i at foreldrene på et tidspunkt skal forlate barnet sitt i løpet av disse dagene, eller at man skal gjennomføre oppstartssamtalen. Dermed får vi mer ro, og tid sammen med dem i trygge rammer, belyser Linn-Merethe videre.
Pedagogene formidler at de med å ha unnagjort oppstartssamtalen og mottatt praktiske opplysninger på forhånd, kan de ansatte bruke tiden på det som skjer her og nå, og bygge relasjoner.
– Er det foreldre vi kjenner fra før er det jo barnet vi trenger å bli kjent med, for om vi kjenner storesøster, kjenner vi ikke det nye barnet, poengterer hun.
– Ut fra det vi har hørt på samtalen kan vi tilpasse lekemiljøet til barnets interesser, gjøre det spennende og artig å være i barnehagen, sier engasjert Leirvik.
Trygghet og tilknytning
Barnehagen tilbyr, som de øvrige barnehagene i kommunen, COS-kurs (Circle of security) til alle foreldre, og teorien i trygghetssirkelen er sammenfallende med tilknytningsteorien som barnehagen på Finni har som bakgrunn for den utvidede tilvenningsmodellen. Begge delene er bygd på tanken om at voksne fungerer som trygge havner for barn, hvor de veksler mellom å dra inn til havn for å søke støtte eller trøst, og så reise ut på utforskning for å utvikle seg videre. Da dette var et teorigrunnlag som var kjent for alle ansatte var det naturlig å ta det med i omleggingen av tilvenninga også.
– Vi har hatt refleksjoner rundt utvidelsen av tilvenninga i personalet, hvorfor det ville være bra, og hvordan det skulle gjennomføres, og det har ikke vært noe motstand i personalet, opplyser den pedagogiske lederen.
– Man kjenner jo på det som ansatt når det er vanskelig for barn med oppstart i barnehage, så ønsket om å gi dem en best mulig start ligger hos alle ansatte, supplerer Hembre.
Menn i barnehage
På bordet foran oss ligger en stabel med faglitteratur, både om tilvenning i barnehage og om tilknytning som teori. De to barnehageansatte har lest mye, og forberedt seg godt til strukturendringen. Jakob er en av to mannlige pedagoger på huset, og til sammen er det 4 menn som jobber i barnehagen. På småbarnsavdelingen er det per i dag 8 barn, og tre mannlige ansatte. På storbarnsavdelingen er det 18 barn.
– Det er fint med mannlige ansatte i barnehagen, både for arbeidsmiljøet og for barna, og vi har det veldig gøy sammen, sier en fornøyd styrer.
–Ja, vi ler mye sammen, både oss ansatte imellom, og tøyser mye med barna. Vi har god stemning her, avslører Jakob avslutningsvis og smiler.
Foreldreerfaring
Ellen Kristine Herstad har fire barn, og skulle denne høsten ha tilvenning for minstemann, Patrik på ett år. Hun forteller at hun har vært kjempefornøyd med den nye ordningen i barnehagen.
Saken fortsetter under bildet.
– Da jeg først fikk brevet syntes jeg det var litt mye med fem dager, da jeg har erfart bare den gamle måten med tre dager. Så lurte jeg litt på hvordan jeg skulle ordne det med jobb siden man som kommunalt ansatt har rett på bare tre dager fri fra jobb i den sammenhengen. Vi endte med å dele på det, slik at jeg tok tre, og Øyvind to dager, og det gikk smertefritt, forteller firebarnsmoren.
– De besøksdagene tidligere i år var mens jeg var i permisjon, så det var veldig greit å gjennomføre etter avtalene vi gjorde. Besøkene var ikke så lange økter, men vi fikk bli kjent med områdene både ute og inne, i tillegg til personalet, fortsetter hun.
Praksis bekreftet teorien
Herstad forteller at tilvenningen til de øvrige barna har vært preget av mer gråt og uro, enn denne gangen, hvor overgangen har vært mer glidende og forsiktig.
– Barn er jo forskjellige også, men jeg ble positivt overraska over dette, og fikk se at det er akkurat slik vi har lært på kurs med ei trygg havn. Patrik kom til meg når han trengte det, og gradvis begynte han å henvende seg til de ansatte og oppleve dem også som ei trygg havn, sier en fornøyd mor.
