Hemnes Revylag gjennomførte to forestillinger av revyen «Litt HIL og litt til» på Hemnesberget i helga. Publikum fikk kjørt lattermusklene i den om lag to timer lange forestillingen, og det ble sågar noen tårer også.
Aulaen på Hemnesberget var dekket for revy, med muligheter for noe godt i glasset, og salen var full av forventningsfulle publikummere fra ulike steder i regionen. Bandet sto for innrammingen av det hele, og skapte en magisk helhet sammen med detaljer som dresskledde menn som viste publikumet til nummererte bord og stoler, samt dempet belysning. Tone Rønning Fjeldavli, Lars Sivert Larssen, Mona Furuhatt, Petter Rønning jr., Hermann Larsen og Trygve Svenning leverte latter og god stemning.
Aktuelle tema
Gjengen i Hemnes Revylag har produsert revyen på bestilling av HIL sitt 100-årsjubileum, og serverer både humor og kjærlighet til både berget selv og idrettslaget. Videre var revyen preget av dagsaktuelle tema, både med nasjonalt og lokalt innhold, som berørte tilhørerne gjennom latterfremkallende sanger og sketsjer. Noen karakteristikker var nok mest kjent for folk på Hemnesberget, men med kostymene, innlevelsen, mimikken og dialogen traff det uansett. Det var umulig å ikke le av den energiske gjengen på scenen.
Den verdenskjente elgen som kom på epleslang i en hage på Hemnesberget i 2016, og ødela robotgressklipperen er den første som entrer scenen etter åpningssangen. Elgen, iført et fantastisk kostyme, og dissende gevir, dukker stadig opp i revyen. Han gomler på greiner, og har med seg to andre elger til litt senere i showet. Elgene utveksler kostholdserfaringer og spekulerer på hvor de skal dra, hvor elgjakta er over. «Ska vi far tel Geitvika?», spør den ene.
Saken fortsetter under bildet.
Rød tråd
Revygjengen har laget en rød tråd i forestillingen, og bruker også sangen «Eg heitæ…» med melodien til Håvar Hedde som et lim i forestillingen, og foregående revyer. Ulike karakterer dukker opp, og synger om seg selv. Her blir lokale helter tatt på kornet, og både «fru Best», Sigrid Skjæran, fotballtrenere og ansatte ved NCP får et eget vers med snert og humor. Salen ler så tårene spruter.
Korgen/Hemnesberg-debatten tas opp på en elegant måte under sketsjen «Sjitprat, rykter og ainnæ gnål». Her kommer to damer i snakk, og den ene beskylder korgværingene for å ha stukket av med både legene fra legekontoret på Hemnesberget, og fredagskyllingen mens den andre damen drar mistanken om at «– De har sekkert fredagskylling både mandag, tirsdag, onsdag, torsdag og fredag!», mer i tvil.
Tårer, latter og koreografi
Mona Furuhatt i gyngestol, med strikketøy på fanget, og grått hår i hårknute sang rørende om ønsket om en siste dans. En tekst om lengsel og kjærlighet til en livsledsager som har «dratt uten meg» påførte publikum både ettertanker og snufsing. Hemnes Revylag viste et bredt spekter, selv med bare seks aktive aktører. De bød til og med på dans med koreografi.
Saken fortsetter under bildet.
Revyen var delt i to akter, og vekslet mellom musikalske innslag med aktuelle temaer, og sketsjer. Reklamepauser dukket også opp, som et morsomt avbrekk i forestillingen. Mona Furuhatt står bak de fleste tekstene, mens Bjørn Albert Fjeldavli har arrangert alle vokalnummer. I løpet av de to timene publikum blir underholdt berøres tema som bolyst, dugnadsånd, det faktum at alle har fått seg hund og nyvunnet treningsentusiasme. Syv på gata, og en musikkvideohyllest til HIL serveres også. Alle nummer har egen vinkel og humoristisk vri. Publikum koste seg utvilsomt.
Høydepunktet i revyen var muligens da «PPPPB» entret scenen. Seks kvinnelige, særdeles energiske, karakteristiske og frittalende damer utgjorde bandet, som hadde et ønske om å bli som et annet band, hvis navn ikke nevnes. Peachy Pink Pussy Pang Band tok publikum med storm med sin sjarmerende frontfigur som stadig sjekket lyden hos Magnar Skreslett, den strømpebukseheisende blondinen ved hennes høyre side og hele bandets sang og innlevelse.
Saken fortsetter under bildet.
Band som byr på….. Foto: Edel Annie Tverberg
Helhet og bolyst
Hemnes Revylag sine seks aktører inntok roller som både folk og dyr om hverandre, viste både allsidighet og spilleglede, så vel som sangferdigheter. De leverte hurtige skifter, både i kulisser, karakterer og i kostymer, og det hele så ut til å gå som smurt for den energiske gjengen. At det er ti år siden de sist satte opp revy, var det ingen ting som vitnet om. I salen ble det snakket om at det som ble servert fikk frem ønsket om å selv delta på revy. – Kanskje revy kan bli smittsomt?
Saken fortsetter under bildet.
Revy på Hemnesberget.
Kulissene, som skapte stemning og følelse av ulike miljøer, var malt av Tore Furuhatt, og motivene var lett gjenkjennelige steder fra berget. Det oste helhet og gode forberedelser, ikke bare fra dem som lyskasterne satte lys på, men også alle som sto bak, dugnadsgjengen som gjorde dette mulig for publikum å få oppleve. «Litt HIL og litt til» strålte av bolyst, glede og energi, og stående applaus vitnet om et fornøyd publikum lørdag kveld. Vi krysser fingrene for at det ikke blir ti år til neste gang.