Hva er egentlig poenget med Okstindan natur- og kulturpark, spør mange. Det er ikke det enkleste spørsmålet å svare på, men jeg prøver så godt jeg kan, med litt varierte forklaringer.
Kanskje sannheten ikke ligger i ett svar, men i samspillet mellom de ulike svarene? Dagens tekst skal derfor ta for seg fem ulike stier inn i parkens landskap.
Den første stien ble skapt i Hemnes. Vi vet at kommunen har sine oppgaver og ansvar, at næringslivet gir oss arbeidsplasser og økonomisk styrke, samt at lag, foreninger og frivillige ellers bygger gode lokalsamfunn. Hva om det i tillegg fantes noen som jobbet i rommet mellom dem? Noen som kunne se sammenhenger, bidra til samspill og verdiskaping?
Den neste stien vokste ut av et nasjonalt program for økt verdiskaping i særpregede landskapsområder. Det passet bra for Hemnes. Jeg har tidligere skrevet om at vi kan se kommunen som et helhetlig landskap med naturlige grenser mot omgivelsene. Vi lever i en park, så da er det jo ikke så dumt å si dét til både oss selv og verden rundt oss.
En tredje sti kom fra utlandet. Regionalparkene oppsto i land som Frankrike og Sveits. Etter hvert spredte de seg til stadig flere land, og nå er det over 900 parker, ni av dem i Norge. Det er en suksesshistorie, ikke bare fordi det har blitt så mange, men fordi de tilbyr noe ingen andre gjør.
Sti nummer fire finner vi i ordrekka samspill, samhandling, samarbeid, samskaping. Ord som dette er blitt viktigere de siste tjue årene. Tilbake i 2004-05 ledet jeg et samhandlingsprosjekt i Trondheim kommune, med fokus på samhandling mellom nivåer, enheter og ansvarsfelt. Det jeg jobbet med da, kjenner jeg igjen nå, som leder i parken.
Den femte og siste stien gir løfte om bærekraftig utvikling. Vi lever i det grønne skiftets tid, der mye skal skje gjennom ny teknologi og styringsgrep ovenfra. Parkene gir en annen innfallsvinkel, en mer nedtonet, lokal vei til den grønne framtiden, med ivaretagelse av det natur- og kulturlandskapet vi lever i som ledesnor.
Så, om vi skal føre disse stiene til et felles møtepunkt, kan vi si at Okstindan-parken ble skapt gjennom at lokale ideer både fant gjenklang i et nasjonalt program og hentet inspirasjon fra andre land. Parken ble etablert med løfte om å bidra til bærekraftig samfunns-, steds- og næringsutvikling, gjennom å jobbe dynamisk og stimulere til mer samspill og samskaping i Hemnes.
Når alt dette er sagt, er det viktig å få fram at parken trenger både kommunen, næringslivet og de frivillige foreningene som medspillere. Vi bør være sammen om å skape gode resultater.
Flere har sagt til meg at parkjobben høres vanskelig ut. Det har de nok rett i. Gjennom høsten har jeg tidvis følt at jeg druknet i et uoversiktlig landskap av ulike forventninger. Men spennende er det, og jeg opplever at det parken gjør har verdi, ikke bare for de som er partnere, men for oss alle som bor her.
