Et grenseløst skoleprosjekt gav sterke inntrykk

Valgfaggruppa Innsats for andre, ved Korgen Sentralskole, fikk denne uka besøk av feltarbeider fra Leger uten grenser, Veronica Álvarez snakket om glemte kriser og glemte fremskritt.

Avisa Hemnes har tidligere skrevet om valgfaget «Innsats for andre», som har vært både i barnehage og på omsorgssenteret, og ble tipset om at elevene denne uken skulle få besøk av en feltarbeider for Leger uten grenser. Veronica Álvarez fra Mexico er prosjektleder i Leger uten grenser sitt skoleprosjekt som tar utgangspunkt i glemte kriser.

Utvikle kritisk sans

Skoler som deltar i prosjektet kan få besøk av feltarbeider, og ungdomsskoleelever får mulighet til å utvikle sin kritiske sans og få forståelse av det moderne informasjonssamfunnet. Hvorfor får noen land og kriser mer oppmerksomhet enn andre? Dette er et av spørsmålene som ligger i prosjektene og som de skal fordype seg i.

Prosjektperioden er mellom 1. september og 1. desember, og Veronica har reist rundt i Norge for å snakke om jobben ute i felten for Leger uten grenser, og spre informasjon om jobben de gjør, og hvilke kriser de har sett. Leger uten grenser vant Nobels fredspris i 1999, og Álvarez til noe daværende president Orbinsky sa under takketalen:

– Vi kan ikke være sikre på at ord alltid redder liv, men vi vet med sikkerhet at taushet dreper, sa han. Vi må dele informasjon, konstaterer Álvarez.

Det er valgfagelevene fra Innsats for andre- faget ved Korgen Sentralskole, som er samlet foran den mexicanske legen, tirsdag 2. november.

Álvarez har vært med Leger uten grenser i fem år, og har nå bodd i Norge i ett. Hun snakker det hun selv kaller meksikansk-norsk dialekt, og imponerer tilhørerne med kjapt innlært norsk, og fanger dem med sine vinklinger og erfaringer.

Glemte kriser

– Færre dør når flere vet. Det er mange glemte kriser i verden, og dersom alle tar ansvar for å holde seg informert om det som skjer i verden kan vi hjelpe flere. Tanken om at «det angår ikke meg» må bort, alt som skjer i verden berører oss på et vis, poengterer Álvarez når hun begynner å snakke til elevene.

Hun belyser problemet med at noen kriser i verden får mer oppmerksomhet enn andre, og nevner sensur, mediadekning og folks interesse som tre av årsakene til det.

– Nord-Etiopia nektet å ta imot u-hjelp utenfra under en krise, noe som er med på å holde informasjon om tilstanden der borte fra resten av verden, kommenterer Veronica videre som et eksempel på sensur. Så går hun videre til å oppfordre elevene til å lære seg kildekritikk.

– Ikke døm verden bare på det media forteller! Poengterer hun tydelig.

– Det de forteller er bare en side av saken. Søk flere ulike kilder, fortsetter Álvarez engasjert.

Når det gjelder folks interesse, som årsak til at noen kriser ikke blir like god belyst, nevner hun både at kunnskap kan være smertefullt. En annen faktor er når folk blir lei av en sak, slutter media å rapportere om den. Og medias makt er stor. Blir saker valgt bort, og ikke løftet frem i media, får ikke folk flest vite om det som skjer i verden.

Ut av priviligert boble

Álvarez ytrer at hun begynte å se en verden full av motsetninger, og viser en rekke bilder som illustrerer forskjellene mellom rik og fattig, liv med krig og fred. Sterke og ekte bilder.

– Jeg var på et sted i livet der jeg måtte ta en beslutning. Skulle jeg spesialisere meg innen et medisinsk felt, eller skulle jeg jobbe ute i verden, utenfor min privilegerte boble? Jeg hadde sett filmen «The salt of the earth» om Sebastiao Salgado, ble veldig preget av den, og det var med på å ta valget om å reise ut for å bruke yrket mitt ute i verden, oppgir legen.

Álvarez forteller om sine tre oppdrag ute i verden, i Sør-Sudan, Mosambik og Irak. Tre land med ulike kriser, tre ukjente land for legen.  Hun var 26 år da hun reiste første gangen.

Slangebitt og død

Hun snakker om slangebitt som en glemt krise, og at i underkant av 300 dør hver dag av nettopp dette. Medisinering er vanskelig, da det kreves unik motgift for alle typer slangegift.

Saken fortsetter under bildet.

– Jeg husket på at jeg hadde lært på TV som barn, at slangen vurderer størrelsen på den som kommer ved å kjenne på vibrasjonene i bakken. Er det størrelsen på et passelig bytte, eller bør den gjemme seg? Jeg begynte derfor å trampe som en elefant når jeg måtte opp og på do om natten da jeg bodde i Sør-Sudan, sier Veronica mens hun demonstrerer og smiler.

Elevene sitter helt stille ved pultene sine. Alvoret i det den unge legen forteller treffer dem, og når hun byr på seg selv og kommer med humoristiske utsagn tør de ikke le, det er bare læreren og avisas utsendte som humrer.

Utbredt tuberkulose

En annen glemt krise som nevnes er tuberkulose. Det er svært utbredt i andre deler av verden der levestandarden er dårligere enn det vi har. Antibiotikaresistens er et stort problem. – Noen tuberkulosebakterier kan man ikke kureres fra, melder en alvorlig lege.

Så kommer hun inn på en tredje glemt krise, flyktninger.

– Det er så mange glemte flyktninger som ikke har noe annet valg enn å reise fra heimen sin, enten på grunn av naturkatastrofer, eller ufred. De må forlate alt, og reise mot ukjente land. I frykt, og håp om et bedre liv, deler Veronica.

På de tre oppdragene Álvarez har vært på, har hun møtt ulike utfordringer. Fra borgerkriger som har foregått i nesten femti år og at folket ikke kjenner til et liv i frihet, naturkatastrofer som tørke og flom, bombing, samt mye sykdom. Tuberkulose, HIV og malaria er de tre store. I Sør-Sudan bodde hun i en landsby med 40.000 mennesker, ingen veier eller biler, og hun var den eneste legen i helseteamet. Syke mennesker hadde ofte 6 -12 timers gange for å komme til helsehjelp, og de ventet derfor i det lengste. Noe som ofte førte til at de søkte hjelp for sent.

Verden er bedre i dag

Álvarez snakker om at media deler mer av de dårlige nyhetene, enn av de gode.

– Hver dag er bedre enn det har vært før, det er fort å glemme når fokuset er på de dårlige nyhetene. Men den glemte fremgangen er like viktig! Vi har så mange muligheter, og det har vært så stor fremgang i verden, det må vi huske på, maner den norsk-mexicanske.

Veronica minner om at vi som er heldige å bo i Norge ikke skal skamme oss over den fordelen, men være takknemlige og å bruke fordelene til noe positivt for andre.

– Vis omsorg, og gjør takknemligheten om til handling, avslutter Veronica før hun åpner for spørsmål fra elevene. Stillhet preger rommet, og noen få spørsmål blir stilt. Kunnskap kan være smertefullt, men også motiverende for å gjøre en innsats for andre.

Saken fortsetter under bildet.

Skolekonkurranse

Valgfagelevene skal delta i skoleprosjektkonkurransen der det er om å gjøre å skape blest og synlighet rundt én eller flere av årets glemte kriser. Innsats, rekkevidde av budskap og kreativitet skal vektlegges, men utover det kan elevene selv velge hvordan de vil løse dette.

Hedda Marie Sandnes og Annika Herstad Lifjell fra 10.klassen fikk mye å tenke på etter Álvarez’ besøk, og slår av en prat i gangen etterpå.

– Jeg visste ikke at det var så mye tuberkulose i verden nå, sier Hedda. Annika stemmer i.

Jentene forteller at Álvarez erfaringsdeling rundt det å jobbe i krigsrammede områder, med bombing bare noen hundre meter unna, gjorde veldig inntrykk.

– Det var spennende å høre på, og mye vi ikke visste fra før, sier Annika.

– Ja, som at det er mange fine bygninger og vennlighet i Irak, fortsetter de.

De mener at hele ungdomsskolen skulle fått hørt på Veronica Álvarez, ikke bare dem i valgfaggruppa. Jentene diskuterer både kildekritikk, medias makt og slangebitt, og at verden faktisk blir bedre for hver dag, før de enes om en konklusjon sammen med avisas utsendte:

– Vi må nok øve oss på takknemlighet, nikker de to.