Gjennom høsten har jeg delt tanker om parklandskapet og ferdselsårene i Hemnes, pluss fortalt litt om sirkulær økonomi, Væxt Hemnes og hva Okstindan natur- og kulturpark handler om. Kanskje tiden er inne for å fortelle litt om meg selv og hvorfor jeg ville ha denne jobben?
Det var helt tilfeldig at jeg fant stillingsannonsen, bare noen timer før fristen gikk ut. Da jeg leste jobbeskrivelsen, tenkte jeg straks at det å bidra til bærekraftig utvikling av Hemnes er midt i blinken.
Dessuten var det jo en fin sjanse til å flytte heim, noe jeg lenge har tenkt på. Jeg vokste opp på Hemnesberget, og i ei fjern fortid tjenestegjorde jeg et par perioder i kommunestyret. Samtidig dro jeg til Trondheim og ble student, noe som mange år senere ledet til doktorgrad i sosiologi.
Fram til 2001 var livet stabilt, men etter det har jeg visst endt som nomade i yrkeslivet. Vurderings- og utviklingskonsulent i Trondheim kommune, forsker og senere faglærer ved NTNU, FoU-ansvarlig i Husbanken, foreleser på barnehagelærerutdanningen, forsker ved Nord universitet – pluss en fase som forfatter på heltid.
At det ble sånn er nok litt tilfeldig. Har aldri klart å bestemme meg for om jeg helst vil bli samfunnsforsker og forfatter, eller jobbe mer praktisk og utviklingsorientert. Det er ikke bare-bare å stå i spagat mellom to så motstridende ønsker. Da jeg flyttet heim i høst, var det med håp om å kombinere forfatterskapet med arbeidet i parken.
I forrige uke kom en ny anmeldelse av min siste bok. Der ble det slått fast at jeg serverer «et bugnende koldtbord [som] pirrer, egger og vekker egen tenkning». Hyggelig å få en slik tilbakemelding, og det som slo meg at dette ligner litt på det Okstindan natur- og kulturpark forsøker seg på. Kanskje vi burde vedta ny visjon: Å skape et bugnende koldtbord som pirrer, egger og vekker tiltakslyst.
Jeg for min del står fortsatt litt i spagat. Det å bidra til bærekraftig steds-, samfunns- og næringsutvikling i Hemnes er utvilsomt en drømmejobb. Samtidig er det noe med at oppgavene strekker seg i så mange ulike retninger. Da jeg i sin tid ble forfatter, handlet det om det motsatte, en sterk vilje til å fordype seg og jobbe konsentrert, fokusert og skapende.
Det kritiske spørsmålet for meg, som leder i parken, blir vel om jeg er i stand til å forene alle de ulike, fragmenterte oppgavene til en helhet – som om de var kapitler i ei sammenhengende bok?
Den historien jeg i så fall vil fortelle, handler om at vi i fellesskap løfter Hemnes til å bli en foregangskommune for grønt utviklingsarbeid og sirkulær økonomi. Klarer vi noe sånt, vil vi bli attraktive for alle de grønne entreprenørene som i årene framover skal bygge framtidens Norge.
Hva synes du om en sånn fortelling, kan det være en vei å gå? Nå i helga skal forfatter-Svein selge bøker på Jul på Berget. Jeg sitter med andre ord på en stol, klar til å lytte til de som har lyst til å komme innom og dele tanker om framtidens Hemnes.
