Tsunami, flom, ras og økende havnivå kan gi store skader på norske hjem. Dette kan du gjøre for å sikre deg.
– At naturkatastrofer kommer, kan vi ikke gjøre noe med. Men vi kan minske konsekvensene, sier Thorbjørn Kaland.
Han er geolog og rådgiver på Høgskulen på Vestlandet, og kom nylig med boka «Spor i stein». Her skriver han blant annet om ulike geofarer, og om hvordan klimaendringer gjør oss mer utsatt for visse naturkatastrofer.
– Både ekstremnedbør, flom, økende havnivå og ras utgjør en risiko for bygningsmassen i Norge, sier han.
En geofare er kort forklart en hendelse som er forårsaket av geologiske prosesser, og som kan være en trussel for menneskeliv, infrastruktur eller miljø.
– I Norge er vi veldig heldig stilt sammenlignet med mange andre land i verden. Vi ligger i et trygt hjørne både med tanke på jordskjelv, vulkanutbrudd og tornadoer. Likevel er vi utsatt for naturkatastrofer her også, som kvikkleireskred på Østlandet og i Trøndelag, elveflom i Gudbrandsdalen og Østerdalen og tsunamier på Vestlandet, forteller han.
Klimaendringene øker faren
En faktor som øker risikoen for naturkatastrofer også i Norge, er klimaendringene.
– Det vil bli mer ekstreme nedbørsmengder, og dermed også mer flom, advarer Kaland.
– Ved ekstreme nedbørsmengder vil ikke elveløpene ta unna vannmassene. Det har vi ikke alltid tatt nok høyde for når vi bygger, sier han.
Elvene kan også flomme over i forbindelse med vårsmeltingen.
– Vår byggestruktur er langt på vei tilpasset vårflommene, men fra tid til annen kommer det større flommer som går ut over bebyggelsen. Er det unormalt mye regn i mai og juni, vil det bidra til økt snøsmelting i fjellet, som igjen øker faren for flom, forklarer han.
Utsatt beliggenhet ved sjøen
Folk som er bosatt langs kysten, vil kunne rammes hardt hvis havnivået stiger mye.
– Når isen smelter i Antarktis og på Grønland, vil havnivået stige. Mange har boliger nær vannkanten – der må man regne med mer vannskader i fremtiden, sier Kaland.
Kartverket har utviklet en interaktiv tjeneste som viser hvor mye havnivået i ulike deler av landet er ventet å stige. Mot slutten av århundret vil havnivået langs norskekysten ifølge fremskrivningene ha steget med 40 til 80 cm.
Ved stormflo kan økningen i havnivået få ekstra store konsekvenser. Stormflo oppstår når kombinasjonen av lavtrykk og pålandsvind presser store vannmasser inn mot land. Hvis stormfloa sammenfaller med springflo (springflo inntrer hver fjortende dag, ved fullmåne og nymåne, red.anm.), kan skadevirkningene bli store.
– Jeg bor i Bergen, og her flommer vannet fra tid til annen inn over den verneverdige bebyggelsen på Bryggen, sier Kaland.
Oversvømmelse i kjelleren
Kaland har selv erfart at store nedbørsmengder kan gå utover boligen. Han bor i Fjellsiden ved Fløibanen, og i 2015 førte en kombinasjon av mye regn og kummer som ikke var tømt, til at kjelleren hans ble oversvømt.
– Det er viktig at kommunen sørger for at kummene slamsuges om våren og sommeren, ikke om høsten – da er det for sent, sier han.
Geologen er opptatt av å tenke preventivt, og at både myndighetene og enkeltpersoner bør innføre tiltak som gjør skadene av mer ekstremvær minst mulig.
– Vi vet at klimaendringene kommer. Det gjelder å forberede seg og finne løsninger, sier han.
Han har for eksempel lært av dyrekjøpt erfaring at man ikke bør oppbevare ting som ikke tåler vann i kjelleren.
– Jeg hadde mange permer med gamle dokumenter i min kjeller, det var ikke det lureste.
Kvikkleire påvirkes av våtere klima
Kvikkleire har fått mye oppmerksomhet etter kvikkleireskredet i Gjerdrum i fjor.
– Kvikkleire finner man i områder der havbunnen har blitt løftet opp på tørt land. I Norge er det kvikkleire blant annet i Trøndelag og på Østlandet, sier han.
Også kvikkleire påvirkes av et våtere klima, ved at mye tilførsel av ferskvann kan gjøre kvikkleiren ustabil.
NVE utarbeider faresonekart for både kvikkleire, flom og skred, slik at du kan gå inn og sjekke om din bolig er utsatt.
Fjellskred og jordras kan også utgjøre en fare.
– De har ofte rammet veier og jernbane, men også bolighus har blitt tatt av ras, med tap av liv, påpeker han.
– Ras kan man egentlig ikke unngå, under alle fjellsider ligger det en steinur. Men det er viktig at kommunen tar hensyn til rasfaren i arealplanleggingen, legger han til.
Sju fjellpartier i Norge har i dag døgnkontinuerlig overvåking fordi man anser risikoen for fjellskred som høy. Mest kjent er Mannen i Romsdalen, hvor Veslemannen raste i 2019 etter mange runder med evakuering av lokalbefolkningen.
En norsk tsunami
Historisk sett er det to til tre store fjellskredulykker hvert århundre i Norge. De alvorligste ulykkene har skjedd ved at skredene har skapt flodbølger.
– Kinofilmen «Bølgen» gir et forholdsvis realistisk bilde av hvordan et ras i fjordene på Vestlandet kan utløse en tsunami, sier Kaland.
Filmen tar utgangspunkt i katastrofen som vil inntreffe dersom det ustabile fjellmassivet Åkerneset raser ut i Sunnylvsfjorden.
– Man har laget simuleringer som viser at man kan få en bølge på over femti meter som vil treffe både skole og sykehjem, forteller han. Utsatt er blant annet tettstedene Stranda, Hellesylt og Sjøholt.
I første halvdel av forrige århundre var det tre store tsunamier utløst av skred i Norge: I Loen i Sogn og Fjordane i 1905 og 1936, og i Tafjorden i Møre og Romsdal i 1934. Ulykkene krevde til sammen rundt 175 menneskeliv.
– Slike ras vil skje igjen. Heldigvis har man i dag gode varslingssystemer, slik at man forhåpentlig kan evakuere befolkningen før tsunamien treffer, sier han.
