Pandemien inspirerte Dagmar Rasmussen til å skrive bok. Boken inneholder to historier, og salget går så det suser for den ferske forfatteren.
Dagmar Rasmussen har nå i november gitt ut bok på Okstindan bokforlag. Boken inneholder to skjønnlitterære historier: Gyda og Forsvinningen. Boken er akkurat kommet for salg og har et opplag på 100 bøker foreløpig. Det er Dag Brygfjell som har stått for layout og grafikk på omslaget.
Pandemien som motivasjon
– Hva inspirerte deg til å skrive bok?
– Vi får skylde på pandemien, ler Dagmar, som har førti år i helsetjenesten bak seg.
– Vi kunne jo ikke gjøre noe under nedstengingen, ikke møte folk og prate eller sånn. Det eneste man kunne var å gå på butikken. Jeg kunne jo drive med håndarbeid, så det var jo egentlig ikke så farlig for meg, men så tenkte jeg: «hvorfor kan jeg ikke skrive en bok?», avslører Dagmar om skriveprosessens oppstart.
Den godt voksne, men særdeles spreke damen, tar imot Avisa Hemnes heime hos seg selv i «gammelbanken» i Korgen, i forbindelse med bokutgivelsen. Dagmar serverer kaffe til den nysgjerrige utsendte.
Rasmussen forteller at hun ble liggende våken ei natt, og spekulere på hva hun kunne skrive om, etter at avgjørelsen om å skrive bok var tatt. Da så hun for seg diverse scener som kunne være aktuelle å skrive om.
– Så sto jeg opp neste dag, og satte meg ved spisebordet, tok frem penn og papir og skrev i fem timer, forklarer den ferske forfatteren.
– Jeg skrev til jeg var tom, legger hun til.
Dagmar liker best å skrive sånn, for hånd, og sier at pc ikke er noe for henne. Den spreke dama er godt voksen, men holder seg i vigør på mange måter. Hun er glad i å lese bøker selv, og veldig glad i å gå turer i fjellet. Barneskoene trådte hun på Aspmoen i Korgen.
Glad i å reise
– Jeg har vært på Kilimanjaro, verdens høyeste frittstående fjell, nevner Dagmar entusiastisk, og forteller gjerne om både den og andre spennende turer hun har vært på rundt om i verden, både på Cuba og i Spania.
Etter en verbal reise i minner og turer henter vi oss inn til Korgen, november, snø og bokutgivelse. Dagmar var fornøyd med det hun hadde skrevet til boken først, men tenkte likevel at hun gjerne kunne skrive mer før hun sa seg ferdig.
– Så da begynte jeg å skrive en historie til, om noen andre folk, gjør den fargerike pensjonisten kjent.
– Er det oppdiktede historier, eller basert på sanne historier?
– De er nok oppdiktede, oppgir den åpenhjertige forfatteren.
– Har du skrevet noe tidligere?
– Jeg har skrevet mye før også, men ikke på denne måten. Men sånn ble det nå denne gangen, smiler hun før hun fortsetter:
– Jeg liker det litt enkelt, enkelt språk uten så mange fremmedord og sånt.
Populært med bok
– Har du fått noen tilbakemeldinger på boka?
– Ja, jeg har fått så mange telefoner og meldinger at det er løylig, svarer ei livlig og glad forfatterinne.
– Flere sier at jeg må holde av ei bok til dem, og nå har jeg solgt over halvparten allerede. Jeg tar det nå ikke så høytidelig, det var ikke for fortjenesten jeg skrev boka, deler Rasmussen.
Den livlige damas leseglede deler hun med mange bekjente, og salget gikk så det suste da hun satt ved Korgensenteret dagen før intervjuet.
– Jeg var nå litt usikker på om jeg ville ha noen omtale i avisen for dette, jeg vil nå helst ikke stå fremst eller stikke meg sånn ut, sier Dagmar nøkternt til slutt, før journalisten fornøyd takker for seg og tiden forfatteren avså.
