Statsforvalteren foreslår ytterligere vern av i alt 50 673 daa skog fordelt på 19 ulike verneområder på statsgrunn i Grane, Hattfjelldal, Vefsn og Hemnes. 11 er helt nye verneområder mens 7 er utvidelser av eksisterende verneområder.
Tidligere er det vernet 291 044 daa skog på Statsgrunn i disse 4 Helgelandskommunene.
I tillegg kommer privat vern. Av statsgrunn i de 4 kommunene er allerede 19,3% vernet og ca. 11.4% av den produktive skogen. (tall fra Statskog jfr. tabell)
.
Statsforvalteren viser til at det pr. 1/1-2017 er 7,2 % av skogarealet i Nordland vernet og ca.3,8 % av den produktive skogen. Nordland har en relativt stor verneandel sammenlignet med andre fylker. På landsplan er ca. 5,1 % av alt skogareal vernet og omtrent 3,9 % av den produktive skogen.
Tall fra Allskog viser at det er båndlagt 470 000 daa skog på Helgeland.
Verneområdene tenkes opprettet som naturreservater. Som vil gi store begrensninger på bruk av arealene både til ferdsel og bruk. Vernet påvirker også muligheten for nye kraftlinjer og fremtidige fiberutbygginger, prisnivå på hytter, et vern berører også områder som grenser til verneområdet.
Den siste forslags runden med skogvern som vi nå har til behandling rammer Helgelandskommunene spesielt mye. Dette med bakgrunn i at bestillingen er vern på statens grunn igjen. Verneforslaget har også konsekvenser før vernet blir vedtatt da foreslåtte områder blir båndlagt i verneprosess perioden.
Skogbruk er en marginal næring sett i forhold til mye annen industri. Når man så begrenser mulighetene så kraftig med vern, får det store negative konsekvenser for næringen. Helgeland og Hattfjelldal har Arbor som hjørnesteinsbedrift, de er avhengig av råstoff tilgang og da primært uten for lang frakt.
Skogbruket skal og bør være en del av det grønne skiftet, det er alle enige om. Da blir det helt feil å verne plantefelt samt alle former for arealer som kunne bidratt i co2 fangst, samtidig som det ville betydd næringsutvikling og arbeidsplasser å drive et bærekraftig skogbruk. Et godt skogbruk hvor man hogger skogen når den er utvokst og stått litt ekstra, så planter ny skog og følger det opp med rydding er det beste for det biologiske mangfold.
Helgeland ligger på topp, og har vernet en høyere prosentandel enn resten av Nordland og landet. Indre Helgeland Regionråd ber derfor om en vernepause av ny skog på Helgeland. Dette for å få vurdert skogvern opp mot målsetning med det grønne skiftet og ny kunnskap rundt verdien av et sundt skogbruk
Ytterligere Skogvern på Helgeland vil også forsterke ulempene for Arbor og andre næringsaktører som er avhengig av skogressursen til sine virksomheter. Arbor har allerede økte kostnader og avstandsulemper på grunn av det omfattende vernet på Helgeland. De nye foreslåtte verneområder vil forsterke ulempene som allerede eksiterer. Det vil bli betydelige økte transportkostnader og som NIBOR påpeker i sin rapport økte kostanden på virke som må transporteres lange avstander.
«Nå er det ifølge markedsaktørene ikke noe “ledig” virke hverken nord eller sør for Helgelandkommunene. Det betyr at det er god avsetning på alt virke til stabile kunder, og at disse må overbys om virkesressurser skal tas fra dem for å forsyne andre kunder. Det er derfor ikke tilstrekkelig kun å betale for ekstra frakt for å øke nedslagsfeltet til enkeltaktører, man må også anta at virkesprisen vil gå opp. Nytt virke må derfor komme fra kommunene Grong og Lierne i Norge, og Storuman i Sverige. Dette innebærer transportavstander på ca. 190-200 km. For virke som faller bort i Hattfjelldal og Grane vil dermed transportavstanden øke med hhv 180 og 150 km.»
IHR mener at Statsforvalteren ikke har lagt nok vekt på de politiske føringene både fra Storting og regjering som understreker viktigheten at vern skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulig konsekvenser for avvirkningen- og skognæringen, dette mener regionrådet ikke er vektlagt i forslagen til nye vern på Helgeland. Selv om Helgeland har mye statsgrunn må det ikke være slik at dette automatisk blir vernet.
Det er viktig å få ta i bruk naturresursene ikke minst for å skape vekst og trygghet for både næringsaktører og skape økt bosetning i distriktene. Ytterligere vern vil også begrense muligheten for etablering av nye næringer på helgeland basert på skogsresurssene.
I den nye regjeringens Hurdalplattform, er Skogpolitikk også tydelig omtalt:
«Ein meir offensiv politikk for skogindustrien er god næringspolitikk, god distriktspolitikk og god klimapolitikk. Ein aktiv skogpolitikk er òg ei jordnær, konkret og billig klimaløysing, som regjeringa vil satse på. Skog i vekst tar opp CO2, og aktiv skogskjøtsel, med hogst, planting, gjødsling og ungskogspleie, bidreg til ein betydeleg klimagevinst.
Gode avvegingar mellom aktivitet og miljøomsyn, mellom natur og klima og mellom bruk og vern skal stå sentralt i ein berekraftig skogpolitikk.
Regjeringa vil:
• Etablere eit program for godt klimaskogbruk i samarbeid mellom staten, skognæringa og andre berørte næringar.
• Gjennomføre skogvernet på ein måte som får minst mogleg konsekvensar for avverkinga og skognæringa sine moglegheiter til å bidra i det grøne skiftet.»
Dette er etter regionrådets en klar politisk kurs som alene bør gi grunnlag for å stoppe verneprosessen på Helgeland og få gjennomført en KVU før nye områder vernes.
Fylkesrådet har i sin innstilling til Fylkestinget foreslått at 7 av de foreslåtte verneområder med i alt ca.5 900 dekar tas ut av planen.
Videre ønsker Fylkesrådet for områdene i verneplanen at det ikke opprettes naturreservater i områder med økonomisk drivverdig skog, siden rapporter peker på at skogsdrift er bedre enn vern i et klima sammenheng. Fylkestinget i Nordland ber om en konsekvensutredning av fredningen av skogen i Helgeland spesielt, da det gjennom mange mindre verneplaner til sammen er vernet et større område på Helgeland.
Regionrådet støtter Fylkesrådet sin innstilling til høringsuttalelse, og vil påpeke viktigheten at det blir foretatte en konsekvensutredning før det blir vurdert nye verneområder på Helgeland.
IHR ber Fylkestinget å gjøre følgende vedtak:
Fylkestinget ber om at det blir foretatt en vernepause på Helgeland.
Det må foretas en konsekvensutredning (KVU) som belyser konsekvensen med det omfattende vernet som allerede er gjort på Helgeland og de nye foreslåtte områdene før det vurderes nye omfattende verneforslag.
Regionrådet mener dette er i trådd med de klare føringene i den nye regjeringens Hurdalsplattform om skogpolitikken.
Dette underbygges også av de klare signalene som er gitt av Storting og tidligere regjering som understreker viktigheten at vern skal gjennomføres på en slik måte at det får minst mulig konsekvenser for avvirkningen- og skognæringen.
Vedtatt på regionrådsmøte 15 oktober 2021.
Indre Helgeland Regionråd,
Kjell-Idar Juvik, sekretariatsleder
