Verden, gjør deg klar for «Litt HIL og litt til»!

19. og 20. november er det duket for revy på Hemnesberget. Med lattergaranti skal Hemnes Revylag da presentere revyen «Litt HIL og litt til».

 

Revylaget startet forberedelsene tidlig i år, etter å ha fått bestilling på revyen for om lag et år siden, i anledning Hemnes IL sitt jubileum. Korona satte imidlertid en stopper for øvingene, men ved skolestart fikk gjengen omsider tatt opp tråden, så nå nærmer det seg forestilling i Aulaen på Hemnesberget, 10 år etter forrige revy.

Samme gjeng, ujevne mellomrom

– Hvor lenge har dere holdt på med revy?

– Siden 2003! sier revylaget i munnen på hverandre.

De er klare til å ta litt plass, og det er en særdeles munter gjeng som har tatt imot avisa en øvingskveld i oktober.

– Det har blitt litt ujevne mellomrom, nå er det ti år siden sist, sier Lars Sivert.

– Men blekka blir bare tykkere og tykkere, ler noen av de andre, og vifter med manus.

Gjengen erkjenner at det kanskje er noe uvanlig med bare seks stykker på scenen, og de rekrutterer gjerne en skarve journalistspire også, men det ler vi glatt bort sammen.

– Hvem er det som skriver manus?

– Det er i hovedsak meg, sier Mona Furuhatt. Men vi har idemyldringer, og så møtes vi og diskuterer det jeg har skrevet, og har nye idemyldringer, forklarer hun om prosessen.

– Det er mye tekst som skal øves inn, ytrer Hermann Laarsen fra sidelinjen.

Og noe som skal være synkront trenger visstnok også øving….

Lokal inspirasjon

– Hvor henter dere inspirasjon fra?

– Det er i kommunen, og kanskje mest fra Hemnesberget, sier Tone Rønning Fjeldavli.

Når det gjelder humor og om den blir intern, kan hun fortelle at noe blir nok litt lokalt, som en sang som det visstnok forventes skal fremføres hver gang de setter opp revy. Men hva den handler om, holdes hemmelig.

– Men det meste av sketsjene forstår de fleste. En revy skal jo være mest artig, men også med noe alvor. En berg- og dalbane med både latter og tårer, og det skal være rom for å tenke litt selv, fortsetter Rønning Fjeldavli.

– Ja, det er slik at på en revy skal ikke alt flires til, noe er litt alvor, skyter Petter Rønning inn.

– Og så er det masse kjærlighet til plassen, fortsetter Larssen.

– Ja, det blir en snill revy, fullfører Tone.

Det er en sammensveiset gjeng som åpenbart kjenner hverandre godt, fullfører hverandres setninger og byr på seg selv, løssluppen humor i kombinasjon med lav grad av selvhøytidelighet. Det kan ligne på perfekte ingredienser til en god revy. Gjengen meddeler at de skal by på mange sketsjer og sanger.

– Det blir veldig variert, smiler Mona.

– Og selv om det er HIL som har lagt inn bestilling på revy, så handler den ikke bare om dem, men det blir nok litt på dem også, avslører hun.

Helhetlig opplevelse

Med seg på laget er de veldig stolte av å ha levende musikk, et eget orkester med Bjørn Albert Fjeldavli bak arrangementet på alle melodiene. I tillegg til Bjørn på tangenter består orkesteret av Reidar Nilsen, Torsteing Bang, Gerd Sørmo, Arve Flostrand, Sissel Torgersen og Lars Kr Sjøvold.

– Og med levende musikk får vi en bedre helhetlig opplevelse, og folk skal få komme og kose seg skikkelig her, meddeler Herman Larsen.

Det skal settes ut bord, og selges forfriskninger fra baren, som en ramme rundt det hele. De beskriver stemning og organisering, man kan formelig se det hele for seg, og munterheten fyller rommet allerede.

– Ja, folk kjøper seg bord og plass og får en helhetlig opplevelse med dempet lyd og musikk, utdyper Lars Sivert og viser frem et bordkart.

Gjengen er selvutnevnt arvelig belasta, alle som en. De stammer fra Hemnesberget, foruten om Herman Larsen som avslører seg med sin dialekt.

– Ja jeg kommer fra Tysfjord, bekrefter han, men har også revygener å lene seg på.

– Her er mye gener som har ført oss inn i revyen, belyser Tone. Alle har fedre som har deltatt i revy. Og Trygve Svenning som ikke kunne være her i dag, har en mor som har vært aktiv, deler hun.

Mange gode hjelpere

Gjengen er opptatt av å få med at de er heldige å ha mange gode hjelpere med på laget, som gjør revyen mulig å gjennomføre.

– Vi har Olaf Karstensen som holder på ute i gangen her, som har stilt opp i alle år for å lage kulisser, Tore Furuhatt som bidrar med bilder, og maler på kulissene, Magnar Skreslett og ikke minst musikerne, nevner de ivrig og i fleng.

­Når det gjelder billettsalget opplyser revylaget at det blir salg fra Christensenkiosken lørdag 23. oktober, fra 10.30 – 14.00. Det blir lagt ut 150 billetter per forestilling.

– Tidligere har vi vært bortskjemte med at billettene har blitt revet bort innen en time, men dersom det blir billetter igjen etter dette salget har vi en avtale om å legge de resterende billettene hos Kråkeslottet, underretter Furuhatt.

Jul på Berget-helg

Den revy-aktuelle helga er også aktuell på andre vis, det er helga med «Jul på Berget», så det er mye som skjer på Hemnesberget hele helga. Den muntre gjengen håper på publikum fra hele kommunen.

– Så har vi passet på at forestillingene ikke krasjer med de andre tingene som foregår og derfor er det ulike tidspunkt på forestillingene fredag og lørdag, avklarer Larssen.

– Vi vurderer etter hvert om det blir behov for en ekstraforestilling, sier gjengen med et lurt smil.

– Ja, om ikke annet kan vi ta en om 10 år, det skal ikke stå på det! ler Lars Sivert.

Parykker, hatter, kåper og koffert blir aktivert i anledning bildetaking. Revyfolket svinser scenevant rundt for journalisten, improviserer med uttrykk, poserer og ler. Lars Sivert tar i bruk pianoet, og Petter Rønning leser fra artsboken «Fisker» mens Herman står på en stol, med armene og blikket mot taket, samtidig som de konstaterer at de utvalgte kostymene ikke har noe med revyen å gjøre. Latter. En perfekt gjeng å fotografere.

Journalisten vender nesen hjem med alt dette i tankene, og vurderer om det kanskje er aktuelt for dem som ønsker «Litt Hil og litt til» å gjøre klar soveposen og teltet allerede nå, for å sikre seg plass i billettkøen i tide…