Mandag 25.oktober arrangerte elevrådet ved Korgen Sentralskole en forberedelsesdag til OD-dagen som er 4. november. I år er det ungdommer i Sør-Afrika som skal støttes. Elevrådsrepresentantene loset elevene gjennom en variert og annerledes skoledag.
«Har du forsovet deg???» spør ei jente i barneskolealder da Avisa Hemnes kommer halsende gjennom skolegården. Det er dagen for hurtige skifter, og med sekken slengt over ei skulder, og krøllene til værs, kan det nok ligne ei forsoving.
Inne på ungdomsskolen er det elevrådet som råder. Her er det om å gjøre å holde seg våken for å få med seg alt som skjer. Det er forberedelsesdag til OD-dagen som i år støtter ungdom i Sør-Afrika.
Elevrådsleder med kontroll
Inne i minglearealet slurpes siste rest av sørafrikansk suppe, avisas utsendte konkluderer med at hun i alle fall forsov seg til mat.
Saken fortsetter under bildet.
Det er forberedelsesdag til OD-dagen, og alle ungdomsskoleelevene er delt i grupper, og det er fire stasjoner de skal gjennom i løpet av dagen.
– De er egentlig delt i fem grupper, med den gruppa som har laget mat til alle sammen, forteller Maja Standal, leder for elevrådet.
Hun forteller at de har brukt en dag i forrige uke til å forberede denne dagen. De har laget opplegget selv, inspirert av OD-dagens nettside. På hver av gruppene er det en fra elevrådet som styrer aktiviteten. Temaet er «Du er innafor», og handler om å høre til
– Jeg har ei gruppe som heter «fire hjørner», sier elevrådslederen.
Hun forklarer at det går ut på at hun har lagt ned ark med teksten «enig», «litt enig», «litt uenig» og «uenig» på i hver sine hjørner. Så kommer hun med en påstand, og så skal de andre elevene stille seg i et av hjørnene for å vise hva de mener om den.
Fire hjørner
– Nå skal vi starte opp, sier Maja, og tar med seg ei gruppe elever, samtidig som hun svarer noen andre på hvilken stasjon de skal på.
Det er bare å henge på, etter elevrådsleder og neste gjeng på fire hjørner- stasjonen i black boxen.
Maja tar styringen i black boxen, som om hun ikke har gjort annet. Hun forklarer gjengen hva som skal skje, og viser noen prøve-påstander som «Det er godt med ananas på pizzaen» for at de skal teste ut oppgaven. Elevene stimer rundt til hjørnet de mener de hører hjemme i.
Så går hun til de ulike gruppene og spør hva som ligger bak avgjørelsen om å stille seg der.
– Jeg synes ananas er dritstygt på pizza, men jeg kan spise det hvis jeg må, svarer Julie Moen, når hun blir spurt om hvorfor hun har stilt seg i «litt uenig»-hjørnet. Latter. Så er de de andres tur til å begrunne sitt valg.
Når gruppa har gjort to testpåstander, går Maja over til litt mer alvorlige påstander som
«Vi bør ikke hjelpe ungdommer som har utført vold eller andre kriminelle handlinger» og
– Man bør hjelpe dem, og forhindre dem i å gjøre det igjen, svares det på den ene siden. Mens to mener at de skal ikke få hjelp.
– De burde skjønne det sjøl, at man ikke skal slå og sånt, kommer det fra noen gutter.
Maja spør videre, og maner frem til mer samtale og diskusjon rundt de aktuelle temaene. Litt fnising og morsomme begrunnelser fra de kule gutta kommer frem, og tankene settes i sving.
Neste påstand:
«Ungdommer i Norge og Ungdommmer i Sør-Afrika er svært Ulike»
– Vi er like inni, men ulike utenpå, kommer det frem. Så utvides tankerekken.
– Vi kan være ulike inni også, det kommer an på hvordan man føler seg, blir det sagt. Elevene har fått med seg at mental helse også spiller en rolle.
Fotball med ulempe
Avisa halser videre til neste gruppe i gymsalen. Her spilles det fotball mellom Norge og Sør-Afrika. Norge i rødt har fått bestemme et handikap som de blå fra Sør-Afrika skal ha. Skal motsander bindes på føtter eller hender, eventuelt ha bind for øynene?
Saken fortsetter under bildet.
Det blå laget er for øyeblikket bundet på hender. Noen foran kroppen, andre bak. Bevegelsene minner noe om både en pingvin og en forfrossen utgave av Sid i istid-filmene. Innsatsen er ikke noe å si på, man kjemper med de midlene man har.
Vilde Tverå er elevrådets representant på denne gruppen, og kan fortelle at øvelsen skal gjøre elevene oppmerksomme på forskjellene mellom de to landene, og hvordan ulikheter kan komme til uttrykk.
– Hvordan har dette blitt tatt imot, synes de det er gøy?
– Ja, de som har vært her til nå har syns det, svarer Vilde.
– Noen har blitt litt bestyrtet over at det bare er det ene laget som får slike handikap, og over ulikheten det gir, legger lærer Gerd Sørmo til fra sidelinjen. Ulikheter engasjerer og frustrerer.
Elevrådets valg av metoder for å konkretisere ulikheter fungerer definitivt, noterer avisa seg før neste stasjon skal snuses opp.
Film og diskusjon
Oppe på klasserommene til 8. og 9. klasse er det aktivitet. På den ene gruppa har de sett en film som har menneskeverd og økonomiske forskjeller som tema. De må så diskutere rundt dette, som påstander som dreier seg om man fortjener en ny sjanse om man har gjort noe galt. Lisbeth Buskli fra 9.klassen leder an fra kateteret.
Saken fortsetter under bildet.
På den andre gruppa produseres det veggaviser der elevene har trukket frem ulikhetene mellom Sør-Afrika og Norge. Det jobbes på tvers av trinnene, og det jobbes iherdig. Det diskuteres rundt fattigdom og rikdom blant annet.
– Hva har dere funnet av ulikheter?
– I Sør- Afrika har de lange legekøer i forhold til oss, ikke alle får gå på skole, de bor i utrygge nabolag, noen bo i et skur og det blir gjort store forskjeller på mellom mørkhudete og hvite mennesker noen steder, ramser Maiken Hjerpbakk opp.
Noen grupper er kreative og pynter på veggavisen, mens andre er mer opptatt av det skjematiske, ryddige skjemaet som skal vise forskjellene.
Matgruppa
Nede på skolekjøkkenet svinges kjøkkenkluten. Matgruppa, sammen med lærer Kenneth Johansen, har ryddet opp etter matproduksjon og spising.
– Hva var det dere serverte i dag?
– Det var en sørafrikansk suppe, Beef currysuppe med maisbrød til, sier Henning Olsen og kaster et blikk på oppskriftsarket.
– Var den god?
– Ja, jeg syntes den var det, sier Henning Olsen.
– Ble den godt tatt imot av de andre elevene?
– Ja, jeg tror de likte den, forteller Thomas Nermark.
Avisa møtte engasjerte og fornøyde elever, handlekraftige og ansvarsbevisste og ikke minst våkne elevrådsrepresentanter på alle gruppene, samt lærere som så ut til å synes det var greit å for en gangs skyld måtte slippe regien en hel dag.
