Har du hull eller rift i et plagg? Ikke kast det. Hos Bente-Lill Drage Kvitnes og Kvitnes systudio kan du få hjelp til både små reparasjoner og store kreasjoner.
Ifølge forbruksforskningsinstituttet Sifo er det slik at hvert femte plagg blir ikke brukt. Ekspertene mener at vi må reparere mer, og ta vare på tingene våre. Det vil være bra for miljøet.
Viktig å reparere
Bente-Lill er utdannet klesdesigner, men er vel så opptatt av å ta vare på ting og reparere det som kan fikses.
– Ja, hit kan man komme for å få hjelp med enkle småting, sier hun.
– Det var dette jeg holdt mest på med da jeg drev systue i Oslo. Det enkleste jeg har gjort er å stoppe en sokk, legger hun til og smiler.
– Så hit er du velkommen med det du måtte ønske hjelp til. Jeg føler vel at det er dette som trengs på Hemnesberget, i større grad enn design-søm, fortsetter hun.
– De store, fine plaggene kan det helt sikkert bli noen av innimellom, men i hverdagen er det ikke det folk spør etter, sier hun.
– I fare for å bli misforstått; jeg vil ha mannfolkene inn her! Kom hit og få reparert buksa, skiftet glidelås i jakken, satt i knapper, eller hva det måtte være, ler Bente-Lill.
Også redesign
– Ser du en økende bevissthet i samfunnet når det kommer til det med å redusere forbruket, og slite klærne mer ut før de ender på dynga?
– Ja, absolutt. Og det er slik at man kan få et nærmest nytt plagg ved å velge å reparere eller re-designe, sier Bente-Lill.
– Det er mange som handler klær på nettet, eller på ren impuls, og så passer det kanskje ikke helt som man håpte eller trodde. Da kan det være verdt å få hjelp til få det fikset. Ofte er det kun små korrigeringer som skal til på et plagg for å gjøre det bra, legger hun til.
– Reparasjoner er én ting. Hva med re-design?
– Det er i aller høyeste grad noe jeg driver med. Det er kanskje like mye det, som det er reparering. Jeg tror som sagt at de fleste har kjent på at de har gjort feilkjøp, men så er det ikke alltid all verden som skal til for at plagget skal bli bra. Får man plagget til å sitte slik det skal, oppleves det som å få et nytt plagg, sier syersken.
– Og får man ting fikset, så slipper man å bruke energi på å irritere seg over slike feilkjøp, fortsetter hun.
– Lar man være å ordne på plagg, ender de kanskje med å bli «skapfyll», og man kjøper stadig noe nytt. Og det er lite bærekraftig, sier hun videre.
Arv og affeksjon
– Mange har klær de har arvet, og som har stor affeksjonsverdi. Jakken jeg har på meg i dag er et slikt plagg. Den har jeg arvet fra gammeltanta mi på «Gammelgården», og hun sydde den selv. Den er kanskje ikke så veldig pent sydd, men den er likevel veldig flott, og hver gang jeg tar den på føler jeg meg helt på topp, smiler Bente-Lill.
– Slike plagg kan ikke måles i verdi, og de er det kanskje ekstra viktig å ta vare på. Gjerne med litt omsøm, dersom det skulle trengs for at du selv kan bruke det, fortsetter hun.
– Slik er det også med bunader, som ofte går i arv. Det er ikke for ingen ting at de sys med mye innlegg, for det er meningen at de skal kunne sys både inn og ut. Både omsøm og søm av bunad er noe jeg selvsagt kan bistå folk med, og det gjelder også herrebunad, føyer hun til.
– Jeg har sydd om på bunader som var over hundre år gamle, og på akkurat disse plaggene er det alltid helt greit å reparere huller og rift. Da veier affeksjonsverdien i plagget mye tyngre enn at det ser helt strøkent ut. Og slik skal det være, sier hun.
Fra bryllup til dåp
– Brudekjoler er også noe som kan sys om til nye plagg, slik at man tar familie og tilhørighet med seg gjennom generasjoner, sier Bente-Lill.
– Det er ikke alltid at dattera vil ha på seg den samme brudekjolen som sin mor, men om man for eksempel syr en dåpskjole av den, så følger den slektsleddene videre, sier hun videre.
– Eller man kan kanskje med enkle grep sy den om til en ny brudekjole, som stemmer mer med tiden og blir slik man selv vil ha den. Det er kanskje ikke så lett å takke nei til å bruke mammas brudekjole om tilbudet skulle dukke opp, men jeg har hjulpet til i noen slike tilfeller, og med litt småforandringer blir det plutselig en ny kjole, legger hun til.
– Og gamle herredresser kan også bli nye, men på disse er det sjelden lagt opp til at de skal kunne sys særlig mye ut, ler Bente-Lill.
Nytt liv til lamper
I sitt systudio mitt i sentrum av Hemnesberget lager Bente-Lill også flotte lampeskjermer.
– Om folk kommer med gamle lampeskjermer kan jeg sørge for at de får nytt liv, forteller hun.
– Her har jeg både plass til å ha noen skjermer stående, og så har jeg masse rest-stoffer som folk kan plukke ut til slikt bruk, legger hun til.
– Hvordan er det med åpningstidene her på systudioet?
– Foreløpig er jeg bare så vidt kommet meg i gang, og åpningstidene er ikke helt «på plass». Jeg er på omsorgssenteret tre timer to formiddager i uka som besøksvenn, og denne tida velger jeg å prioritere, for den gir meg så mye glede, forteller Bente-Lill.
– Og i praten med de eldre får man i alle fall lære mye om nøysomhet, gjenbruk og det å få ressursene til å strekke til. De har definitivt mye å lære bort når det kommer til dette, smiler hun.
– Vi har vært gjennom ei tid med mye bruk og kast, men nå ser det kanskje ut for at dagens ungdom tar gjenbruk litt tilbake, og synes at det er både artig og greit å gå på brukthandel og lete etter skatter, fortsetter hun
Ring meg!
– Jeg har holdt litt igjen på å starte opp med næringsdrift, og vært redd for å skulle gå andre i næringa, sier Kvitnes.
– Men jeg har tvert imot blitt tatt veldig godt imot av nabo-bedriftene her, og det er vel heller slik at vi utfyller hverandre her i gata, smiler hun.
– Her har jeg det veldig gjevt, og lokalet er mer enn stort nok til meg. Jeg trives jo uansett best innerst, i den lille sykroken, ler hun videre.
– Og jeg er aldri langt unna, så kunder kan gjerne ringe meg for å avtale tid for å møtes. Vi ringer jo både elektrikeren og rørleggeren for å avtale tid, så hvorfor ikke sydama, undrer Bente-Lill med et smil, og legger til at hun har 5 stjerner på Gule siders kundevurdering.
– Jeg bor så nært systudioet at det som regel ikke vil være noe problem for meg å ta turen hit også på ettermiddager, om det blir nødvendig. Ring meg, så blir vi enige, slår hun fast.
– Jeg kan også være behjelpelig med henting i bil dersom det er folk som har problemer med å komme seg hit til fots på egenhånd,
– Dette handler også litt om alderdom og verdighet, og jeg synes det er viktig at også de som er kommet godt opp i årene skal få tilbudet som gjør at de slipper å gå i hullete klær,
– Å kunne føle seg velstelt og godt kledd har noe å si for selvfølelsen, og den er like viktig for dem over åtti/nitti, som de yngre. Og det gjelder absolutt også for funksjonshemmede. Verdighet og selvfølelse er viktig for oss alle, avslutter den erfarne sydama i sitt studio i Sørlandsveien.
