Med 768 sider fordelt på to nye bøker fyller pensjonistene Harald Brygfjell og Dag Brygfjell på med enda mer lokalhistorie.
De har hatt en finger med i svært mange historiske bokprosjekt de siste årene, men denne gangen slår de like godt til med to svært så fyldige bøker samtidig.
Harald og Dag sitter og diskuterer og drikker kaffe i kjøkkenet på Meieriet – ja, for det heter boligen til Harald, 47 år etter at produksjonen opphørte. Han byr også på eplekake, med epler fra egen hage.
Etternavnbrødrene er ikke i slekt, men har samarbeidet tidligere. Harald er eldstemann, og brenner for lokalhistorien. Dermed kan du være trygg på å møte ham i stort sett alt som dreier seg om historie rundt om i kommunen. Dag driver Okstindan Bokforlag, et forlag som har gitt ut flere lokale bøker de siste årene. De er medforfattere på begge bøkene som lanseres i uka som kommer.
Foran dem ligger to tykke bøker i stort format, «Båthistorien i Hemnes» og «Oppigarden Jamtjorden». Det er to helt forskjellige bøker, men som allikevel viser seg å ha mye felles historie. det er henholdsvis Hemnes Historielag og Eivind Leirskar som er oppgitt som utgivere av bøkene.
Dokumentere, dokumentere, dokumentere
– Hvorfor har dere gjort dette, er det viktig?
– Alt som ikke er dokumentert blir glemt. Det gjelder å få ting inn mellom to permer, da havner det hos Nasjonalbiblioteket og blir tatt vare på for ettertiden, sier Harald med ettertrykk, og føyer til at for en del av det de har funnet var det i siste liten, og at mye nok er borte og tapt allerede.
– Hva har dere funnet?
– Hemnes er den største båtbyggerkommunen i Nord-Norge, det er viktig å dokumentere, forteller de, og spretter fra den ene boka til den andre.
Harald får tidlig medynk med journalisten som skal holde følge med deres kjappe hopp i tid, sted og ikke minst bok. Vi havner allikevel kjapt i til vanns.
– Leirskaret ble ryddet på 1600-tallet, det var nok innvandrere fra kysten, for alle virker å drive med fiske, forteller Harald.
Fra fjellgård til Lofotfiske
Og her starter fortellingen om brukerne i gårdsboka, som reiser til Lofoten på fiske, og bygger båter. Hvilken bok vi er i blir uklart, trolig bør man ha begge for å få med seg hele historien.
Boka om Oppigarden er i starten en gårds- og slektsbok, men det skjer så mange ting som setter spor i lokalhistorien. Det er lofotfiske, forholdet til samer, automatisering, bilens inntog og kommersiell persontransport og post. Det er en postbil som blir rekvirert av forsvaret, og inntekter som ikke kommer. Boka inneholder mange bilder i stort format, brev og ulike dokumenter tegner et godt bilde av en gård gjennom ulike tidsepoker.
Det er altså fiske og behovet for båt som binder de to bøkene sammen. Brukerne i Leirskaret dro altså på Lofotfiske, og de hadde gjerne naust på Hemnesberget slik at de fikk ut båten når de skulle dra i januar. De hadde også rorbuer i Lofoten, dette kan du lese mye mer om i bøkene.
Overgangen til den andre boka skjer når de drar fra Lofoten, da selger de nemlig båtene. Til neste sesong lager de ny båt som de igjen selger. Slik oppstår en industri, fra en gård opp mot fjellet.
Båthistorien var egentlig et samarbeidsprosjekt mellom Hemnes Båtbyggerhistorisk Forening og Hemnes Historielag der førstnevnte skulle ta seg av båthistorien på Hemnesberget med nærliggende gårder mens historielaget skulle skrive om byggingen av trebåter på bygdene i Hemnes. I 2021 skilte partene lag, og deretter har herrene fullført trebåthistorien fra bygdene. Skjønt, ikke helt:
– Det kommer en bok til, det er så mye stoff at vi må dele det i to, forteller de.
Neste bok skal ta for seg lofotfiske, jektefart og jektebygging, skogen og sakbruk samt spesielle båter fra Hemnes.
– Vi har ikke med plastbåter eller skøyter, det er ro og seil som er hoveddelen, og så har vi med et kapitel der de begynner å ta i bruk motor, sier de og forteller videre om dampbåtene som gikk på Røssåga.
Også denne boka er rikt illustrert med mange bilder og tabeller, og et båtbyggerkurs(!). Den forteller historien om båtbygging der hele eller deler av båtene ble produsert på gårder spredt over hele kommunen og vel så det, som attåtnæring. De har summert antall båtbyggere i folketellingene fra 1865-1910 og funnet at det er Hemnes som har flest, nesten 350 personer. Det er kun Rana som er i nærheten av dette antallet.
I gårdene oppover Sørfjellet og til Røssvatnet spesialiserte de seg på ulike deler til båtene, eller tilleggsutstyr. Det ble en slags serieproduksjon, i god tid før den industrielle revolusjonen nådde Hemnes.
Flere prosjekt
Herrene kommer altså med enda en båtbok, trolig til neste år. Planene stopper imidlertid ikke der.
Dags planer kan du lese i en annen sak i avisa, mens Harald går på med ungdommelig idet han ramser om en håndfull prosjekt.
– Jeg må muligens utsette noen av prosjektene til jeg har passert hundre, ler han idet vi rusler ned trappa, på jakt etter epler, fra Meieriets egen hage.
Bøkene er i salg fra kommende uke, båtboka har et opplag på 600 mens boka om Oppigarden bare er trykket i 300 eksemplarer.
