Kommende lørdag er det kulturminnedag på Hemnesberget, med både en byvandring på formiddagen samt et kveldseminar. I front for det hele finner vi Øystein Dyrlie.
– Kan du kort fortelle litt om kulturminnedagen på Hemnesberget den 9. oktober?
– Kulturminnedagen er egentlig to arrangementer i ett. På formiddagen blir det en byvandring og på kvelden et kveldseminar. Det er selvsagt nyttig og hyggelig om folk får med seg begge deler, men begge arrangementene ligger an til å bli spennende også hver for seg.
– Formålet med kulturminnedagen er å få satt de viktige kulturmiljøene på Hemnesberget på dagsorden. Vi vil også informere om kulturminneplanen som nå er under utarbeidelse.
– Vi er så heldige å få med både lokale ressurspersoner, Kulturminnefondet, Nordland Fylkeskommune og Trygve Rom fra Henningsvær innbyggerforening på arrangementet, de to førstnevnte vil også delta på en befaring på en rekke kulturminner i kommunen dagen før dagen.
– Hemnesberget har en spennende nyere historie som gjør tettstedet ganske så unikt. Helt sentralt her er industrihistorien og krigs- og gjenreisningshistorien. Spesielt gjenreisningsbebyggelsen er av stor kulturhistorisk verdi, og er godt kjent i kretser som er spesielt opptatt av slikt.
– De fleste forbinder nok kulturminner og kulturmiljøer som riktig gamle ting, men det trenger det slett ikke å være. Det er gjerne slik at bygninger og andre fysiske innretninger blir sett på som lite verdifulle når de er sånn mellom 50 til 100 år, og først senere ser man verdiene i disse, dette gjelder både ting som er borte og det som har overlevd denne kritiske perioden. På Hemnesberget er Samvirkelagsbryggene et eksempel på dette. Få så verdien i disse da de fortsatt stod, og nå er det for sent å ta vare på.
– Det er derfor grunn til å stoppe litt opp når det gjelder alt det «halvgamle» på Hemnesberget.
– Det skal også arrangeres en byvandring på Hemnesberget samme dag. Hva går denne ut på?
– På byvandringen vil vi starte med å se på gamle og nye industritomter på strekningen mellom Natre AS og Hemnes Mekaniske Verksted. Videre vil vi ta turen innom Lapphella, sentrum og bebyggelsen i Odden. Byvandringen avsluttes med en kort innføring i krigshistorien, og informasjon om hurtigrutefartøyet «Nord-Norge» og forsvarsverkene som tyskerne bygde under krigen. Underveis vil Steinar Jørgensen, Trond Rydsaa, Jon Arne Jacobsen, Tore Furuhatt og Torbjørn Skjæran fortelle om historien rundt stedene vi oppsøker.
– På kvelden vil vi på sett og vis drøfte det vi skal se på formiddagen. Stikkord for dette møtet er – Tettsted med tidsdybde, gjenreisningsby og kulturminneplan. Her vil undertegnede og Simen Knutssøn fra fylkeskommunen drøfte kulturminneverdier, direktør Simen Bjørgen vil si litt om hvordan Kulturminnefondet kan bidra med støtte til restaurering. Sist, men ikke minst vil Trygve Rom fra Henningsvær innbyggerforening drøfte hvordan bevaring av kulturminneverdier kan bidra til trivsel og utvikling i et tettsted, og samtidig hvordan man bør gå frem for å lykkes.
– Jeg vil tro at mange vil kunne se på hjemplassen med litt nye øyne hvis de deltar på dette arrangementet.
– Du er en av de som står i bresjen for Kulturminneplan for Hemnes kommune. Kan du si litt om hva det går ut på?
– Formelt er det HOKU som er første instans i dette arbeidet. Min rolle er sekretæransvar og leder av prosessen i prosjektet.
– Riksantikvaren satte for noen år siden i gang prosjektet Kulturminner i kommunen (KIK). Målet med dette er å styrke arbeidet med kulturminnevern i kommunene. Her er kommunale kulturminneplaner helt sentralt. Formålet med planen er at den skal danne en ramme for kommunens satsing og prioritering innen kulturminnevern. Den vil kunne gi en oversikt over hvordan kommunen skal prioritere sitt arbeid for å ivareta kommunens kulturarv.
– Riksantikvaren har utarbeidet en veileder for dette arbeidet, men kommunene står svært fritt både når det gjelder utforming, hvilen status planen skal ha i forhold til andre kommunale planer og planens utforming.
– Her i Hemnes har vi bestemt at planen skal være et rent strategidokument, uten direkte binding i annet planverk. I praksis er det da en registrering og prioritering av kulturminner og en plan for hvordan kommunen skal arbeide videre med kulturminnevern. Et viktig formål med planen er at det vil bli lettere å sikre støtte til restaurering av kulturminner hvis vi har en kulturminneplan.
– Det er bestemt at planen skal omfatte et utvalg faste kulturminner og fartøy. Vi har fått vedtatt et rammeverk for kulturminneplanen, og her har vi følgende satsinger:
- Eldre båtbygging
- Samisk historie
- Skog og utmark
- Teknisk industriell historie herunder:
– Nyere båtbygging
– Andre industrielle kulturminner
– Kraftutbygging – Både anlegg og samfunnsutvikling
– Samferdsel
- Krigshistorie
- Tettsted/ gjenreisningshistorie
– Vi har nedsatt en arbeidsgruppe som skal se på dette arbeidet, kalt Kontaktutvalg for Kulturminneplan. Her er Hemnes Museumslag, Lapphellas Venner, Hemnes Historielag, Kystlaget Ranfjord, Bleikvassli Bygdelag, Hemnes Umesamiske Forum, Hemnes Bondelag og Hemnes Bonde- og Småbrukarlag representert. Disse bestemmer selv hvilke personer som skal sitte i gruppen. Kontaktutvalg for Kulturminneplan er formelt oppnevnt av Formannskapet.
– Utvalget har gjennomgått og vurdert over 500 aktuelle objekter i planen. Selvsagt vil eierne av disse få si sitt før disse tas videre. Vi tar også sikte på å kjøre flere møter om dette rundt i kommunen.
– Politisk er det HOKU som er første instans i arbeidet, ellers skal planen opp i Formannskapet og Kommunestyret for endelig godkjenning.
– Du arbeider mye med kulturminner og lignende. Hva er det som har ansporet din interesse for det som er gammelt?
– Jeg har vel i grunn bestandig hatt litt interesse for dette. Jeg er oppvokst i en av de gamle i trehusbebyggelsene utenfor Fredrikstad. I min tidlige barndom var fortsatt et av de gamle teglverkene i drift, og der brukte vi å snike oss inn og se. Videre lekte vi i tomta etter et stort sagbruk som brant ned tidlig på 1900-tallet, og her var det mye spennende å finne i villnisset som grodde opp i årenes løp. Samtidig forsvant hele dette universet i løpet av få år, teglverket ble nedlagt og revet noen år senere, og trehusbebyggelsen ble modernisert til det ugjenkjennelige.
– Tenker du at det å ta vare på, og bevare, fortidsminner, kan hjelpe oss med beslutninger og valg som gjelder fremtiden?
– Det tror jeg absolutt, det er viktig å kunne ta vare på ting som går på stedenes egenart, selv om man kanskje ikke har så mange tjærebredde tømmervegger å by på.
– Hvilke andre interesser legger beslag på fritida di, om du har tid til overs?
– Jeg er veldig glad i friluftsliv, ellers prøver jeg å få med meg konserter og andre kulturarrangementer av ulike slag.
– Kan du avsløre én ting ingen vet om deg?
– Jeg kan vel ikke skilte med et mystisk spennende liv. En ting som kanskje ikke så mange vet i dag er at jeg kjørte egne standupshow på speideren når jeg var i 12-årsalderen. Dette var minst 20 år før sjangeren slo ordentlig gjennom.
Øystein om Hemnes
– Hva er det beste med Hemnes?
– Det er mye positivt med Hemnes. Både folkene beliggenheten og naturen her. Til å være en forholdsvis liten kommune skjer det mye. Det er fortsatt et aktivt og levende landbruksmiljø, det er også mye som skjer i andre deler av samfunnet. Hemnesjazz har arrangementer for enhver smak. Fin natur er det mange som har, men vår står ikke noe tilbake for noe. Her finner en noe for enhver smak.
– Hvilken hemnesværing fortjener en stor bukett blomster? Hvorfor?
– Det blir vanskelig, det er egentlig mange Hemnesværinger som kunne fortjent en slik. En svært aktuell kandidat er dog Jan Sande, som har vært en uredd forsvarer av naturvern gjennom en mannsalder, også i kretser hvor dette har varierende grobunn.
– Du får endre en ting i Hemnes. Hva?
– En ting som burde vært endret er rammevilkårene for landbruket. Dette ligger i stor grad utenfor kommunens handlingsrom, men likevel noe som bør vies større plass. Det er spesielt vilkårene for små og mellomstore bruk som må forbedres kraftig om vi skal sikre et levedyktig landbruk i hele kommunen.
– Smul sjø eller evig snø. Hva er din favorittplass i Hemnes?
– Ingen av delene. Trives godt i skogen og de lavereliggende fjelldalene som Leirbotnet, Sjurfinnheimen, Bessedørdalen m.fl.
