Med noen enkle forholdsregler kan du unngå mange av problemene som oppstår i en krisesituasjon. I tillegg kan du hjelpe andre.
– Da jeg fikk brosjyren «Du er en del av Norges beredskap» i 2018, våkna jeg, sier småbarnsfar Egil Aslak Hagerup (37).
Hagerup gikk gjennom brosjyren og innså at han og familien, i sitt urbane hjem i Oslo, ikke hadde noe av det som sto på beredskapslista fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Det fikk ham til å tenke på hva som kunne skje, og hvordan de ville ligge an.
– Jeg er vokst opp på landet, og et av mine fineste barndomsminner er paradoksalt nok fra nyttårsstormen i begynnelsen av januar 1992. Vi var uten strøm og vann i tre døgn, men siden vi bodde på bygda, hadde vi nok av mat i spiskammeret og hentet vann i bekken. Vi stekte mat på komfyren og hadde stearinlys, og om kveldene samlet vi oss ved peisen med høytlesing. Det var kjempekos og trivelig, selv om det blåste århundrets orkan ute, sier han.
– Jeg innså at dersom vi måtte isolere oss tre døgn uten strøm og vann med to små barn i en liten leilighet nå, ville det blitt ganske traumatisk både for oss og småungene, sier han.
Pandemien vekket mange
Flom, skred, pandemi, sabotasjer, ekstremvær, atomulykke og skogbrann er bare noen av de hendelsene norske myndigheter ber folk ha en viss beredskap for.
På grunn av klimaendringer, teknologi-avhengighet og en mer ustabil internasjonal situasjon er det viktigere enn før å ha å ha egenberedskap. Det var også bakgrunnen for at DSB lagde brosjyren i 2018. Hvis flere av oss er i stand til å ta vare på oss selv og dem rundt oss ved en hendelse, kan hjelpen settes inn der behovet er størst.
Hendelser kan få følger som nedetid på mobil- og internett, stengte butikker og helsetilbud, isolasjon, rasjonering, strømbrudd og vannmangel. Dette er høyst reelle farer, men nordmenn flest våknet ikke på samme måten som Hagerup da DSB informerte.
Da en pandemi faktisk kom til Norge og landet stengte ned, begynte folk imidlertid å panikkhamstre noen dager i forkant.
Hagerup, som hadde fulgt rådene fra DSB og skrevet egenhjelpsboka «I tilfelle dommedag: Enkel beredskap for vanlige folk», trengte ikke tømme butikkhyllene. Han hentet i stedet fram Antibac og andre nyttige ting fra «bered-skapet» i hjemmet.
Boka hans hadde solgt ganske bra etter utgivelsen i 2019. Men dagen etter at Norge stengte ned, tok den helt av og var den mest solgte boka på såkalt «Klikk og hent» hos bokhandlerkjeden Norli. Han har også fått en rekke oppdrag det siste året fra flere miljøer som vil lære om beredskap.
Har vi lært?
Direktør i DSB, Elisabeth Sørbøe Aarsæther, er ikke i tvil om at norske husstander har fått en ny innstilling.
– Mitt viktigste budskap er at alle bør tenke gjennom hvordan de skal klare seg selv i minst tre dager dersom de mister tilgangen til strøm, vann eller viktige varer.
– Mitt klare inntrykk er at det er stadig flere som ser verdien av å være bedre forberedt på at det kan komme hendelser og kriser som snur litt opp ned på hverdagen vår, sier hun.
Til høsten inviterer DSB alle kommuner til å være med på Egenberedskapsuka 2021, som i år vil være uke 44, fra 1. til 7. november. Igjen er målet at innbyggerne skal bli bedre forberedt på å klare seg selv i kriser.
Aarsæther håper folk vil ta en gjennomgang med sine nærmeste.
– Hvordan skal dere komme dere gjennom ulike kriser? Har dere det som skal til av utstyr og kunnskap? Ta den praten med familie, venner og naboer – det kan være både lærerikt og morsomt. Ikke minst blir dere mer bevisst på hva som kan skje, og hvordan dere kan løse det sammen. På sikkerhverdag.no har vi samlet noen gode eksempler, men det er ingen fasit.
Er det flaut å være klar?
I boka påpeker Hagerup at det er et tabu knyttet til å diskutere beredskap og å være forberedt på kriser. Da han selv begynte å handle inn det DSB anbefalte, kom «dommedagsprepper»-kommentarene raskt fra omgangskretsen.
– Har dette endret seg, eller er det fremdeles litt flaut å forberede seg på pandemier og atomulykker?
– Jeg tror det ligger i den menneskelige natur å tenke minst mulig på kriser som kan endre på tilværelsen. Men samtidig håper jeg pandemien kan ha gjort det enklere å diskutere krisescenarioer, sier Hagerup.
Han er mest opptatt av at ved å ta enkle grep, og ha egen, personlig tilpasset beredskap, kan det som ellers kunne blitt krise, faktisk bli komfortabelt. Ved å ha en plan, bidrar man også til at en eventuell krisesituasjon ikke blir så dramatisk.
– Når noe som har vært varslet eller advart om, faktisk skjer, vil de aller fleste tenke: Hvorfor var jeg ikke bedre forberedt? Mange tenkte nok det i fjor, da Norge stengte ned, sier Hagerup.
