Torsdag 21. oktober var masse ulike folk samlet på 15 ulike steder i Nord-Norge. I tre-fire timer jobbet de i grupper, delt inn etter hva slags bedrift eller næring de tilhørte.
Som leder i Okstindan natur- og kulturpark hadde jeg spurt om å få delta på Mo. Min tanke var å være «flue på veggen», for å snappe opp gode ideer av verdi for Hemnes. Etter at vi alle hadde presentert oss, spurte møtelederen om noen ville ha meg med. Landbruksgruppa svarte entusiastisk ja. Det ble perfekt match på et jordnært seminar.
Men hva var temaet da, lurer du sikkert på. Jo, det handlet om et begrep vi alle bør lære oss raskest mulig – for dette har Norge tenkt å bli best på, og da bør jo Hemnes bli med på reisen. Begrepet er «sirkulær økonomi», som vi alle vet hva er, bare vi får tenkt oss om.
Gjennom 200 år har vi valgt den enkle veien, fra ressursuttak via produksjon og forbruk til søppel. Denne tenkemåten er i ferd med å bli gammeldags. I framtiden skal vi isteden sende alt av ressurser inn i stadig nye sirkler og kretsløp, slik at de gjenbrukes på nytt og på nytt. Klarer vi det, vil vi både minimere forsøplingen og redusere vårt behov for uttak av nye ressurser.
På ett vis bygger dette på idealer fra fortiden. Tenk for eksempel på det gamle bondesamfunnet, med dets vekt på nøysomhet og gjenbruk. Det folk laget skulle vare lenge. Ble noe ødelagt burde det repareres. Eller kanskje noen deler kunne brukes andre steder?
Tidvis tenkes det sånn også i dag. I Hemnes har vi flere brukthandler, produsenter som er flinke til å bruke gamle stoffer og materialer på nye måter – og, ikke minst, plaststolene til NCP. Sistnevnte bedrift har blitt løftet fram av regjeringen flere ganger. Tenk at folk i heimkommunen har skapt en slik suksess.
Den sirkulære økonomien favner bredt: Hvordan skaffer vi oss ressursene vi skal bruke? Hvordan designer vi produktene? Sørger vi for at alt kan repareres? Hvor langt strekker produsentens ansvar seg? Kan vi gjøre noe med selve relasjonen mellom produsent og forbruker?
Mye av dette må formes via nasjonale og internasjonale ordninger. I Hemnes kan vi likevel utnytte handlingsrommet, og kanskje også bidra til utviklingen av helt nye løsninger. På veien bør vi støtte de som alt har hoppet inn i kretsløpstenkningen, og lete etter åpninger for at flere kan følge etter.
Et naturlig startpunkt er å se nærmere på de syv verdikjedene regjeringen har framhevet – elektriske og elektroniske produkter, batteri og kjøretøy, emballasje, tekstiler, plast, bygg og byggevarer, mat og næringsstoffer.
Hva kan gjøres lokalt for å stimulere til at både kommunen, næringslivet og folk flest utvikler mer sirkulære verdikjeder? Jeg spør fordi det er viktig å diskutere dette. Hemnes bør ikke bli stående igjen på perrongen, når toget går.
Kan vi ikke isteden forsøke å bli gå i forveien og bli et forbilde? Finnes det bedre måte å vise seg fram som nyskapende og attraktivt for unge, ambisiøse folk i etableringsfasen? I tiden framover håper jeg å få bidra til en slik utvikling, både som leder i parken, og som ressurs for Hemnes kommune.
