Verden er tilsynelatende full av store ting. Viktige ting, de som betyr en forskjell for et samfunn, en gruppe – mange. Riksmedia og nettsider er fulle av de store tingene, de vi «skal» være opptatt av.
Mine og dine små hverdags- og helgeproblemer og -gleder, hva betyr vel de?
Allikevel er det oftere de små tingene som opptar oss, som engasjerer og fyller hverdagen. De er nærmest, tar mest plass, og er kanskje de som er mest forståelig. Om det er blomsterkasser, hundsjit med eller uten pose, eller manglende gatelys – det er forståelig og påvirker oss daglig.
Samtidig er det svære ting, mennesker i nød som følge av klimaendringer, avlingssvikt eller krig – noen steder en kombinasjon av alle. Det er multinasjonale selskaper som ikke betaler skatt, det er pandemier og elendighet. Det er så mange ting vi bør og skal både tenke på og bry oss om.
Det betyr selvsagt ikke at våre små ting ikke skal få både plass og omtale, omtanke og det som verre er. De små tingene fyller tomrommene mellom de store, og lager nye store ting. Faktisk er det slik at de fleste store ting bare er mange små ting sett på fra avstand.
Mange ganger er det slik at det som er en stor ting for noen, er en liten ting for andre. Det handler gjerne om interesser, geografi og verdivalg.
Andre ganger er det interessekonflikter mellom smått og stort, og vanskelig både å se og forstå. Det som føles riktig eller feil i det små blir motsatt når det blir stort. De små ulempene kan ende lokalt. Der blir de store. De store fordelene havner sentralt. Lokalt blir fordelene små. Det kan være ei ny kraftlinje som passerer over den «hemmelige» moltemyra, eller et oppdrettsanlegg som blir lagt over den fine fiskeplassen bare du brukte.
Det er slett ikke sikkert at din andel av gevinsten til storsamfunnet veier opp de tap du opplever. Det lille er størst.
Uten de små ting i livet blir livet for de fleste meningsløst, men det blir det vel også uten de store?
